Prolaps behandling i Oslo
Ønsker du å bli kvitt prolaps?
Under finner du veiledning og behandlere i Oslo som kan hjelpe deg for å bli kvitt prolaps.
Prolaps behandlere i Oslo
Steinar Ruud
Naprapat på Skøyen
Autorisert helsepersonell
Tlf: 40 00 89 40
Adresse:
Harbitzalléen 2A, 0275
(Oslo, Skøyen)
Priser:
Første konsulatsjon
45 min
kr 850,-
Oppfølgingstime
30 min
690,-
Roham Rasai
Osteopat på Skøyen
Autorisert helsepersonell
Tlf. 93 65 65 15
Adresse:
Harbitzalléen 2A, 0275
(Oslo, Skøyen)
Priser
Første konsultasjon
45 min
kr 850,-
Oppfølgingstime
30 min
kr 690,-
Kort om prolaps
Prolaps er en tilstand der en intervertebral disk i ryggraden forskyves, noe som kan føre til sterke smerter og begrenset bevegelse. Tidlig og riktig behandling er viktig for å minimere symptomer og fremme god helse.
Prolaps symptomer
Symptomer på prolaps kan variere, men inkluderer ofte ryggsmerter, utstrålende smerte til ben eller armer, og nummenhet eller svakhet i ekstremitetene.
Diagnostisering
- Klinisk undersøkelse: Legen må først ta en grundig sykehistorie og utføre en fysisk undersøkelse.
- MR-undersøkelse: Ofte nødvendig for å vurdere alvorlighetsgraden av prolapsen.
- Nevrologiske tester: For å vurdere eventuell nerveskade.
- Bekreftelse: En kombinasjon av kliniske funn og bildediagnostikk bekrefter diagnosen.
Behandlingsalternativer
Akupunktører
- Jobber med: Stimulering av spesifikke punkter på kroppen.
- Anbefaler: Flere sesjoner for smertelindring.
Fysioterapeuter
- Jobber med: Treningsprogram og manuell behandling.
- Anbefaler: Konsistente øvelser og riktig kroppsholdning.
Kiropraktorer
- Jobber med: Justering av ryggraden.
- Anbefaler: Regelmessige behandlinger og tilpassede øvelser.
Manuellterapeuter
- Jobber med: Spesialiserte fysioterapeuter med ekstra utdanning i muskel- og skjelettproblemer.
- Anbefaler: Manuell behandling som traksjon eller manipulasjon.
Massasjeterapeuter
- Jobber med: Muskelavslapning og forbedret sirkulasjon.
- Anbefaler: Regelmessig massasje.
Naprapater
- Jobber med: Muskel- og skjelettsystemet.
- Anbefaler: Individuelt tilpassede behandlingsplaner.
Osteopater
- Jobber med: Manuell behandling for kroppens strukturelle og mekaniske elementer.
- Anbefaler: Manuell behandling og helhetlig tilnærming.
Prolaps varianter
Cervikal prolaps (Nakken)
Cervikal prolaps påvirker nakkeområdet og kan forårsake smerte, nummenhet eller svakhet som stråler ut i armer eller skuldre. Årsakene kan variere fra aldersrelaterte endringer til akutt skade.
Lumbal prolaps (Korsrygg)
Dette er den mest vanlige typen prolaps og påvirker korsryggen. Symptomene kan inkludere smerter i ryggen og strålesmerter ned i en eller begge bena. Vanlige årsaker inkluderer tung løfting og plutselige bevegelser.
Thorakal prolaps (Øvre/Midt rygg)
Thorakal prolaps er relativt sjeldent sammenlignet med cervikal og lumbal prolaps. Det påvirker den øvre og midtre delen av ryggraden. Symptomer kan inkludere smerte i rygg, bryst og mageområdet. Det er ofte forårsaket av akutte skader eller degenerative forhold.
Hver av disse prolaps-typene kan ha forskjellige behandlingsmetoder og tidslinjer for gjenoppretting. Pass på å konsultere en kvalifisert behandler for en individuell vurdering og behandlingsplan.
Faser for prolaps
Fase 1: Akutt Fase
- Mål: Lindre smerte og betennelse
- Behandling: Smertestillende, hvile, is- eller varmebehandling
- Egenbehandling: Unngå bevegelser eller posisjoner som forverrer smerten
Fase 2: Gjenopprettingsfase
- Mål: Gjenopprette funksjon og bevegelighet
- Behandling: Fysikalsk behandling, øvelser for å styrke muskulaturen rundt det berørte området
- Egenbehandling: Fortsett med egnet treningsregime som er godkjent av helsepersonell
Fase 3: Vedlikeholds-/Forebyggingsfase
- Mål: Forebygge tilbakefall, opprettholde funksjon
- Behandling: Periodisk oppfølging, kanskje vedvarende fysikalsk behandling
- Egenbehandling: Livsstilsendringer som inkluderer regelmessig trening, riktig kosthold og ergonomiske tilpasninger i hverdagen
Tidslinje for forbedring
Det er viktig å merke seg at tidslinjen for behandling av prolaps kan variere betydelig fra pasient til pasient, basert på en rekke faktorer som alvorlighetsgrad, tidligere helsehistorie og individuell respons på behandlingen. Det som følger er en generell tidslinje som ofte kan gi en pekepinn om hva man kan forvente i løpet av behandlingen.
Cervikal prolaps (nakken)
- Akutt Fase: 1-2 uker
- Gjenopprettingsfase: 3-8 uker
- Vedlikeholds-/Forebyggingsfase: 9 uker og utover
Lumbal prolaps (korsrygg)
- Akutt Fase: 1-3 uker
- Gjenopprettingsfase: 4-12 uker
- Vedlikeholds-/Forebyggingsfase: 3 måneder og utover
Thorakal prolaps (øvre/midt rygg)
- Akutt Fase: 1-2 uker
- Gjenopprettingsfase: 2-8 uker
- Vedlikeholds-/Forebyggingsfase: 2-3 måneder og utover.
Har du forsikring?
Mange pasienter er ikke klar over at de kan få dekket behandlingene via sine forsikringer. Før du går til behandling for egen lommebok, så er det lurt å høre med forsikringsselskapet ditt om du har helseforsikring som dekker kostnaden for behandlinger. Hvis du ikke har privat forsikring, så kan det hende at du har forsikring via arbeidsgiveren din som dekker det.
Dersom du vil bruke en av behandlerne fra Smart Behandling, må du:
- Legge ut for første konsultasjon
- Be forsikringsselskapet ditt om refusjon for behandlingen
- Resten av betalingene går direkte via behandleren som du bruker.
Behandlergaranti
Hva er det?
Dersom du mot formodning er misfornøyd med behandlingen du booker via SmartBehandling.no, skal du slippe å betale for den.
Når kan man bruke den?
Du kan benytte deg av garantien hvis du mot formodning er misfornøyd med behandlingen du har hatt.
Hvordan benytter man seg av den?
Etter behandlingen vil du bli fulgt opp av oss. Det er i denne oppfølgingen du kan velge å uttrykke at og hvorfor du ønsker å benytte deg av Smart Behandling sin behandlergaranti.
Hvorfor må du begrunne dette?
Det er to hovedgrunner for at vi ber om begrunnelse:
- Samarbeidsvurdering: Vi må kunne vurdere om vi ønsker å fortsette samarbeidet med den aktuelle behandleren.
- Forbedringspotensial: Dine tilbakemeldinger er verdifulle for at behandleren skal kunne forbedre seg.
I tillegg så handler det om å unngå misbruk og svindel.
Spørsmål og svar
Andre betegnelser
Synonymer:
- Diskprolaps
- Ryggprolaps
- Skiveutglidning
Latinske betegnelser:
- Hernia disci intervertebralis
Engelske betegnelser:
- Slipped disc
Myter om prolaps
- Kirurgi er eneste utvei: Mange tror at kirurgi er den eneste løsningen, mens konservativ behandling ofte er effektiv.
- Prolaps går over av seg selv: Selv om noen opplever symptomlindring over tid, er behandling vanligvis nødvendig for full gjenoppretting.
- Smerte = alvorlig prolaps: Smertenivået er ikke alltid en indikator på prolapsens alvorlighetsgrad.
- Tung løfting er hovedårsaken: Tung løfting kan utløse prolaps, men det er mange andre faktorer som dårlig holdning og ergonomi.
- Alle med ryggsmerter har prolaps: Ryggsmerter kan ha mange årsaker, og prolaps er kun én av dem.
Fakta om prolaps
- Prolaps kan variere i alvorlighetsgrad fra milde til alvorlige tilfeller.
- Det er vanligst å få prolaps i korsryggen, men det kan også oppstå i nakken og den øvre delen av ryggraden.
- Kirurgi er vanligvis en siste utvei og utføres i færre enn 10% av tilfellene.
- En godt gjennomført behandlingsplan kan ofte redusere behovet for kirurgiske inngrep.
- Smerte fra prolaps kan i noen tilfeller stråle ut i andre deler av kroppen, som ben og armer.
Statistikk for prolaps
- Menn i alderen 30-50: Står for ca. 60% av alle tilfeller av prolaps.
- Eldre voksne (50+): Omtrent 30% av prolaps-tilfellene oppstår i denne aldersgruppen.
- Kvinner i alderen 30-50: Representerer ca. 10% av tilfellene.
Forskning
Nyere forskning tyder på at multimodal behandling, som kombinerer fysikalsk og medikamentell behandling, ofte gir best resultat.
Ofte rammede personer
- Voksne over 50 år fordi de har naturlig aldring av ryggvirvlene.
- Idrettsutøvere: Personer som utsetter ryggraden for høy belastning.
- Kontorarbeidere: Spesielt de som har dårlig ergonomi på arbeidsplassen.
- Menn: Generelt mer utsatt enn kvinner.
- Personer med overvekt: Ekstra belastning på ryggraden øker risikoen.
Prolaps i nakken
Cervikal prolaps (Nakken)
Cervikal prolaps påvirker nakkeområdet og kan forårsake smerte, nummenhet eller svakhet som stråler ut i armer eller skuldre. Årsakene kan variere fra aldersrelaterte endringer til akutt skade.
Prolaps i ryggen
Lumbal prolaps (Korsrygg)
Dette er den mest vanlige typen prolaps og påvirker korsryggen. Symptomene kan inkludere smerter i ryggen og strålesmerter ned i en eller begge bena. Vanlige årsaker inkluderer tung løfting og plutselige bevegelser.
Thorakal prolaps (Øvre/Midt rygg)
Thorakal prolaps er relativt sjeldent sammenlignet med cervikal og lumbal prolaps. Det påvirker den øvre og midtre delen av ryggraden. Symptomer kan inkludere smerte i rygg, bryst og mageområdet. Det er ofte forårsaket av akutte skader eller degenerative forhold.
Hver av disse prolaps-typene kan ha forskjellige behandlingsmetoder og tidslinjer for gjenoppretting. Pass på å konsultere en kvalifisert behandler for en individuell vurdering og behandlingsplan.
Utsatte personer
- Eldre voksne
- Kontorarbeidere
- Menn i alderen 30-50
- Personer med genetisk predisposisjon
- Personer med tungt fysisk arbeid
Livet med prolaps
Hvordan oppleves prolaps?
Vedvarende smerter, nummenhet og/eller svakhet i området der prolapsen sitter. Symptomene kan stråle ut til armer, ben eller andre deler av kroppen.
Hvilke problemer medfører prolaps i hverdagen?
Prolaps kan gjøre daglige oppgaver som løfting, sitting, gåing eller til og med soving utfordrende og smertefullt. Det kan også ha innvirkning på arbeidslivet, spesielt for de med fysiske yrker.
Hvordan begrenses livet av prolaps?
Tilstanden kan føre til tap av uavhengighet i daglige aktiviteter og kan drastisk redusere livskvaliteten. I alvorlige tilfeller kan det til og med føre til permanent funksjonsnedsettelse hvis ikke behandlet riktig.
Behandling av prolaps
Hva kan jeg gjøre selv for å få det bedre med prolaps?
Egenbehandling som forsiktig aktivitet, hvile, og bruk av smertestillende kan være til hjelp i startfasen. Det kan også være nyttig med spesifikke øvelser for å styrke musklene rundt prolapsområdet.
Kan prolaps behandles?
Ja, behandling varierer avhengig av prolapsestype og plassering, men de vanligste tilnærmingene inkluderer fysikalsk behandling, medisiner for smertelindring, og i alvorlige tilfeller, kirurgi.
Hvem kan behandle prolaps?
Fysioterapeut
Spesialiserer seg på fysikalsk behandling for å redusere smerte og forbedre mobilitet.
Manuellterapeut
Bruker manuelle teknikker og øvelsesterapi for å forbedre funksjon og redusere smerte.
Kiropraktor
Fokuserer på justering av skjelettstruktur og kan benytte manuell manipulasjon for å forbedre tilstanden.
Ortoped
Vurderer behovet for mer invasive behandlinger som kortisoninjeksjoner eller kirurgi.
Osteopat
Bruker manuelle behandlingsmetoder og fokuserer på hele kroppens biomekanikk.
Massasjeterapeut
Bruker manuell muskelmanipulasjon for å forbedre sirkulasjonen og lindre spenninger.
Akupunktør
Kan brukes for å lindre smerte gjennom å stimulere spesifikke punkter i kroppen.
Farmasøyt
Selv om farmasøyter ikke behandler tilstanden direkte, kan de anbefale over-the-counter medisiner som smertestillende eller antiinflammatoriske midler.
Idrettslege
Er spesialisert på muskel- og skjelettskader og kan gi en bred vurdering av tilstanden.
Mulige årsaker
- Alder
- Dårlig kroppsholdning
- Genetikk
- Overvekt
- Repetitiv belastning
Forebygging av prolaps
Hvordan kan man forebygge prolaps?
Forebygging av prolaps kan inkludere regelmessig trening for å styrke rygg og kjernemuskulatur, samt å opprettholde en sunn kroppsvekt. God holdning i det daglige liv, spesielt når du sitter, kan også være nøkkelen til å redusere risikoen for prolaps.
Henger prolaps sammen med kosthold?
Selv om det ikke er direkte vitenskapelig bevis som knytter kosthold til prolaps, kan en balansert diett rik på antiinflammatoriske matvarer som frukt, grønnsaker og fisk bidra til bedre generell helse, som igjen kan være forebyggende.
Hvordan kan kostholdet påvirke prolaps?
Et kosthold som er rikt på fiber og lavt på betennelsesfremkallende matvarer kan potensielt bidra til en sunnere fordøyelse og redusert trykk på ryggen. Dette kan igjen hjelpe i forebygging og håndtering av prolaps-relaterte symptomer.
Kosttilskudd som kan hjelpe
Det er viktig å merke seg at mens kosttilskudd kan støtte generell helse, bør de ikke erstatte en balansert diett eller medisinsk behandling. Her er noen kosttilskudd som kan være relevante:
-
Omega-3 fettsyrer: Kan bidra til å redusere betennelse og styrke muskler.
-
Vitamin D: Viktig for benhelse og kan potensielt styrke ryggraden.
-
Glukosamin og Kondroitin: Ofte brukt for leddhelse; noen indikasjoner på at de kan bidra til rygg helse.
-
Magnesium: Bidrar til muskelavslapping og kan forebygge muskelkramper.
-
Kurkumin: Antiinflammatorisk og kan bidra til smertelindring.
Husk alltid å konsultere helsepersonell før du begynner med nye kosttilskudd, spesielt hvis du allerede tar medisiner eller har andre helseproblemer.