Fysioterapeuter hjelper mennesker med smerter, stivhet eller skader i muskler, sener, ledd og nerver. De jobber med pasienter i alle aldre og fokuserer på å gjenopprette bevegelse, redusere smerte og forebygge nye plager.
Fysioterapi hjelper kroppen å gjenvinne styrke, bevegelighet og livskvalitet.
Fakta om fysioterapi
-
Fysioterapi er en evidensbasert praksis med dokumentert effekt.
-
Forskning viser at fysioterapi reduserer smerte, forbedrer funksjon og øker livskvalitet.
-
Behandlingen brukes både til akutte og kroniske plager.
Hva er en fysioterapeut?
En fysioterapeut er autorisert helsepersonell som forebygger, diagnostiserer og behandler fysiske plager og funksjonsnedsettelser.
Du kan se på fysioterapeuter som eksperter på kroppens bevegelse og funksjon.
De lager individuelle behandlingsplaner basert på grundige vurderinger av pasientens behov og mål.
Hva gjør en fysioterapeut?
Fysioterapeuter bruker dokumenterte metoder som manuell terapi, øvelser og veiledning for å behandle og forebygge skader.
De spiller en sentral rolle i rehabilitering etter skader, kirurgiske inngrep og sykdommer, og samarbeider tett med leger, ergoterapeuter og annet helsepersonell.
Fysioterapi og behandlingsmetoder:
-
Manuell terapi
-
Øvelser og treningsterapi
-
Massasje og mobilisering
-
Rådgivning om livsstil, kosthold og trening
Vanlige plager fysioterapeuter behandler
Symptomer
Fysioterapeuter hjelper pasienter med et bredt spekter av smerter og stivhet i kroppen.
Her er de vanligste symptomene, med korte forklaringer:
Vondt i albuen – kan skyldes overbelastning, betennelse eller feil arbeidsstilling.
Vondt i ankelen – oppstår ofte etter forstuing, overbelastning eller svakhet i ankelleddet.
Vondt i armen – kan være relatert til muskelspenninger, nerveirritasjon eller skulderplager.
Vondt i bekkenet – vanlig etter fødsel, ved dårlig stabilitet eller belastning.
Vondt i benet – ofte forårsaket av muskelstrekk, nervetrykk eller feil gange.
Vondt i brystet – kan komme fra muskulære spenninger eller feil pustemønster.
Vondt i foten – skyldes ofte plantar fascitt, overbelastning eller feil sko.
Vondt i hånden – typisk ved musearm, senebetennelse eller leddplager.
Vondt i håndleddet – kan komme av overbelastning, brudd eller seneskade.
Vondt i hoften – vanlig ved artrose, bursitt eller muskulær ubalanse.
Vondt i hodet – ofte spenningsrelatert fra nakke- og skuldermuskulatur.
Vondt i kjeven – kan stamme fra muskelspenninger eller kjeveleddsproblemer.
Vondt i korsryggen – svært vanlig ved feilbelastning, stivhet eller prolaps.
Vondt i leggen – skyldes ofte beinhinnebetennelse, strekk eller dårlig sirkulasjon.
Vondt i låret – vanlig ved muskelstrekk eller hamstringskade.
Vondt i magen – kan være muskulært eller følge av dårlig pustemekanikk.
Vondt i nakken – typisk ved feil arbeidsstilling, stress eller muskelspenning.
Vondt i ryggen – kan skyldes dårlig holdning, svak muskulatur eller skivepåvirkning.
Vondt i setet – ofte relatert til piriformissyndrom eller nerveirritasjon.
Vondt i skulderen – skyldes gjerne senebetennelse, impingement eller stivhet.
Vondt i tåen – oppstår ved overbelastning, feilstilling eller trange sko.
Skader
Fysioterapeuter behandler både akutte og langvarige skader som påvirker muskler, sener og ledd.
Akilles
Akilles-ruptur – total avrivning av akillessenen.
Akilles-tendinitt – samlebetegnelse for betennelse, irritasjon eller degenerasjon i akillessenen.
Retrocalcaneal bursitt – betennelse i slimposen mellom hælbenet og akillessenen.
Ankel
Ankelforstuing (ligamentskade) – strekk eller avrivning av ett eller flere leddbånd i ankelen.
Ankelbrudd (malleolbrudd) – brudd i en eller flere malleoler i ankelleddet.
Syndesmoseskade – skade i bindevevet mellom leggbeina (tibia og fibula).
Kronisk ankelsvikt – gjentatte overtråkk med ustabilitet og smerte.
Arm
-
Radiusfraktur / ulnafraktur – brudd i underarmens knokler.
-
Suprakondylær humerusfraktur – vanlig overarmsbrudd hos barn.
-
Muskulær strekk i overarm – overbelastning eller delvis avrivning i biceps eller triceps.
-
Nervus radialis-kompresjon – nervetrykk som gir smerte eller nummenhet i armen.
Hånd
-
Metakarpfraktur – brudd i mellomhåndsben.
-
Seneskade i hånd (fleksor-/ekstensorskade) – delvis eller total avrivning av sener etter kutt eller overbelastning.
-
Skade på karpalledd – forstuing eller betennelse i håndleddets små ledd.
-
Dupuytrens kontraktur – fortykkelse i bindevevet i håndflaten som gir krumning av fingre.
Håndledd
-
Distal radiusfraktur (Colles-fraktur) – typisk håndleddsbrudd etter fall på utstrakt hånd.
-
Scaphoidfraktur (båtbeinsbrudd) – vanlig ved fall, men vanskelig å oppdage på røntgen.
-
Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) – betennelse i seneskjeder ved overbelastning.
-
Karpaltunnelsyndrom – trykk på nervus medianus som gir nummenhet og smerte i hånd og fingre.
Hode
-
Hjernerystelse (commotio cerebri) – mild traumatisk hjerneskade.
-
Kontusjon – støtskade på hode uten brudd.
-
Skallebrudd (fraktur cranii) – brudd i hodeskalle, ofte etter alvorlig traume.
Nakke
-
Nakkesleng (whiplash) – bløtvevsskade etter plutselig akselerasjon/brems.
-
Cervikal fraktur – brudd i en eller flere nakkevirvler.
-
Cervikal spondylose – slitasjeskade på nakkeledd og mellomvirvelskiver.
Kjeve
-
Kjeveleddsdysfunksjon (TMD) – smerter, knepping og nedsatt bevegelighet i kjeveledd.
-
Mandibulafraktur – brudd i underkjeven.
-
Masseterstrekk – muskelspenning eller skade i tyggemuskulaturen.
Legg
-
Beinhinnebetennelse (medialt tibialt stressyndrom) – betennelse i hinnen rundt skinnebeinet.
-
Kompartment-syndrom – trykkøkning i muskelrom som kan skade vev.
-
Tibialis anterior-tendinopati – irritasjon i muskelsenene på fremsiden av leggen.
-
Leggbrudd (tibia/fibula) – brudd etter fall eller vridning.
Lår
-
Hamstringsruptur – avrivning i muskulaturen bak på låret.
-
Quadricepsstrekk – skade på fremsiden av låret etter overbelastning.
-
Lårbeinsbrudd (femurfraktur) – alvorlig skade som krever kirurgi.
-
Kontusjon – slag mot lår som gir blåmerke og ømhet.
Kne
-
Fremre korsbåndsskade (ACL-ruptur) – avrivning eller strekk av fremre korsbånd.
-
Bakre korsbåndsskade (PCL-skade) – sjeldnere, men gir instabilitet.
-
Meniskskade – rifter i bruskskiven som gir låsning og smerte.
-
Patellaluksasjon – kneskålen glir ut av posisjon.
-
Kollateralligamentskade (MCL/LCL) – skade på sideleddbånd i kneet.
-
Jumpers knee (patellartendinopati) – betennelse under kneskålen ved hopping/løping.
Hofte
-
Trokanterbursitt – betennelse i slimposen på utsiden av hoften.
-
Hoftebrudd (collum femoris-fraktur) – vanlig hos eldre etter fall.
-
Labrumskade i hofte – rifter i leddleppen som gir smerte ved rotasjon.
-
Hofteslitasje (artrose) – nedbrytning av leddbrusk.
Bekken
-
Bekkenbrudd – brudd i bekkenringen etter ulykke.
-
Bekkenløsning (symfysiolyse) – hormonelt betinget løsning av bekkenledd under svangerskap.
-
Sacroiliacaledd-dysfunksjon – irritasjon i leddet mellom korsbenet og bekkenet.
Setet
-
Piriformissyndrom – irritasjon av isjiasnerven under setemuskulaturen.
-
Gluteal muskelruptur – avrivning av setemuskulatur etter kraftig belastning.
-
Isjias (nervus ischiadicus-kompresjon) – utstrålende smerter fra rygg til ben.
Bryst og ribbein
-
Ribbeinsbrudd – brudd i ett eller flere ribbein etter slag eller hoste.
-
Kostokondritt – betennelse i brusken mellom ribbein og brystben.
-
Pectoralis major-ruptur – avrivning i brystmuskelen ved kraftig løft.
Rygg
-
Prolaps (skiveprolaps) – forskyvning av mellomvirvelskive som trykker på nerve.
-
Lumbago (korsryggsmerter) – muskulær overbelastning eller irritasjon.
-
Ryggbrudd (kompresjonsfraktur) – sammenfall i ryggvirvler, ofte ved osteoporose.
-
Spondylolistese – fremoverglidning av en ryggvirvel.
Skulder
-
Skulderluksasjon (ut av ledd) – overarmen glir ut av leddskålen.
-
Rotator cuff-ruptur – avrivning i en eller flere sener som stabiliserer skulderen.
-
Bursitt i skulder – betennelse i slimpose ved skulderleddet.
-
Impingement-syndrom – klemming av sener under skuldertaket.
Generelle skader
-
Forstuing (ligamentskade) – strekk eller avrivning i leddbånd.
-
Muskelstrekk (muskeloverstrekk) – små avrivninger i muskelfibre.
-
Muskelbrist (partiell ruptur) – mer alvorlig avrivning i muskelfibre.
-
Overbelastningsskade – gradvis utviklet skade etter gjentatt belastning.
-
Stressfraktur – små sprekkdannelser i bein etter gjentatt belastning.
Diagnoser
Fysioterapeuter behandler også en rekke medisinske diagnoser relatert til muskler, sener og ledd.
Her er de vanligste diagnosene og tilstandene, med korte beskrivelser:
-
Ankelinstabilitet – gjentatte forstuingstilfeller som gir svakhet og ustabilitet i ankelen.
-
Artrose – slitasje i ledd som gir smerter, stivhet og redusert bevegelighet.
-
Beinhinnebetennelse – betennelse i vevet rundt skinnbeinet, ofte ved overbelastning.
-
Belastningsskader – skader som utvikles gradvis på grunn av gjentatt bruk.
-
Bursitt – betennelse i slimposer rundt ledd, som gir smerte og hevelse.
-
Cervikogen hodepine – hodepine som stammer fra nakkeplager og spenninger.
-
Epikondylitt – irritasjon i senefester i albuen, kjent som tennis- eller golfalbue.
-
Frossen skulder – stivhet og smerte i skulderleddet som utvikler seg gradvis.
-
Golfalbue – smerter på innsiden av albuen grunnet overbelastning av senefester.
-
Hofteartrose – slitasje i hofteleddet som gir smerte og nedsatt bevegelighet.
-
Hoftebursitt – betennelse i slimposen på utsiden av hoften.
-
Idrettsskader – muskel- og leddskader som oppstår ved trening eller konkurranse.
-
Impingement i skulder – innklemming av sener og vev i skulderen.
-
Isjias – smerter som stråler fra korsrygg ned i benet på grunn av nerveirritasjon.
-
Jumpers knee – irritasjon i senen under kneskålen, vanlig hos idrettsutøvere.
-
Kompartmentsyndrom – trykkøkning i muskellogg som gir smerte og redusert sirkulasjon.
-
Leddbetennelse – inflammasjon i ledd som gir smerte og hevelse.
-
Leddgikt – kronisk betennelsessykdom som angriper leddene.
-
Leggsmerter – diffuse smerter i leggen på grunn av belastning eller sirkulasjonsproblemer.
-
Lumbago – samlebetegnelse for smerter i korsryggen.
-
Lumbal prolaps – skiveprolaps i korsryggen som gir nerverelaterte smerter.
-
Meniskskade – skade på bruskskivene i kneet som gir smerte og låsning.
-
Musearm – belastningsrelatert smerte i underarm og håndledd fra gjentatte bevegelser.
-
Muskelsmerter – ømme eller spente muskler etter overbelastning eller stress.
-
Nakkesmerter – smerter og stivhet i nakken ved spenninger eller feil arbeidsstilling.
-
Plantar fascitt – betennelse i seneplaten under foten.
-
Prolaps – forskyvning av mellomvirvelskive som kan gi smerter og nummenhet.
-
Revmatisme – samlebetegnelse på betennelsestilstander som angriper ledd og muskler.
-
Ryggsmerter – smerter i rygg som følge av feilbelastning eller skade.
-
Senebetennelse – irritasjon eller betennelse i sener etter overbelastning.
-
Skulderbursitt – betennelse i slimposen i skulderen.
-
Skuldersmerter – smerter i skulderleddet forårsaket av betennelse eller skade.
-
Spenningshodepine – trykkende hodepine forårsaket av muskelspenninger.
-
Tennisalbue – smerter på utsiden av albuen forårsaket av overbelastning.
-
Tendinitt – akutt betennelse i sener etter gjentatt belastning.
-
Tendinose – kronisk slitasje i senevev uten betennelse.
-
Tendinopati – samlebetegnelse for seneplager som skyldes overbelastning.
-
Trokanterbursitt – betennelse i slimposen på utsiden av hoften.
Arbeidsområder for fysioterapeuter
Fysioterapeuter jobber i sykehus, klinikker, rehabiliteringssentre, idrettsorganisasjoner og private praksiser.
Mange tilbyr også hjemmebehandling, forebyggende trening og ergonomisk veiledning i arbeidslivet.
Innen idrett og bedriftshelsetjeneste utvikler fysioterapeuter programmer for å hindre skader og fremme helse.
Utdanning og spesialisering
For å bli fysioterapeut kreves en treårig bachelorgrad ved høyskole eller universitet, etterfulgt av autorisasjon fra Helsedirektoratet.
Etter endt utdanning kan fysioterapeuter videreutdanne seg innen ortopedisk, nevrologisk, pediatrisk eller idrettsrelatert fysioterapi.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Om fysioterapi og fysioterapeuter
Hva er en fysioterapeut?
En fysioterapeut er autorisert helsepersonell som forebygger, diagnostiserer og behandler plager i muskler, sener, ledd og nerver. De hjelper pasienter med å redusere smerte, gjenopprette bevegelighet og forebygge nye skader gjennom øvelser, manuell behandling og veiledning.
Hva gjør en fysioterapeut?
En fysioterapeut undersøker kroppen, finner årsaken til smerter eller nedsatt funksjon og tilpasser en behandlingsplan. Behandlingen kan inkludere trening, massasje, mobilisering, veiledning og øvelser for å bedre bevegelse og forebygge nye plager.
Hva er fysioterapi?
Fysioterapi er behandling som bruker bevegelse, øvelser og manuelle teknikker for å redusere smerte og forbedre funksjon. Målet er å styrke kroppen, øke bevegeligheten og hjelpe pasienten tilbake til normal aktivitet etter skade, sykdom eller inaktivitet.
Hva behandler en fysioterapeut?
Fysioterapeuter behandler muskel- og skjelettplager, idrettsskader, leddsmerter, senebetennelser, rygg- og nakkesmerter. De jobber også med rehabilitering etter operasjoner og hjelper pasienter med å forebygge fremtidige belastningsskader gjennom tilpasset trening og rådgivning.
Hvilke plager behandler fysioterapeuter?
Ryggsmerter, nakkeplager, skuldersmerter, kneskader, senebetennelser, idrettsskader og rehabilitering etter operasjon.
Hva er fysio?
«Fysio» er en forkortelse for fysioterapi eller fysioterapeut. Det brukes som et hverdagslig uttrykk for både behandlingsformen og fagpersonen som hjelper med plager i muskler, sener og ledd.
Forskjellen på fysioterapeut og andre behandlere
Hva er forskjellen på fysioterapeut og kiropraktor?
En fysioterapeut behandler muskler, ledd og nerver gjennom øvelser, trening og manuell terapi. En kiropraktor fokuserer mer på justering og manipulasjon av ryggrad og ledd. Begge behandler rygg- og nakkesmerter, men utdanning, metode og tilnærming er forskjellige.
Hva er forskjellen på fysioterapeut og manuellterapeut?
En manuellterapeut er en fysioterapeut med videreutdanning i muskel- og skjelettlidelser. De kan sykmelde og henvise til spesialist, mens fysioterapeuter uten videreutdanning fokuserer mer på trening, rehabilitering og forebygging av skader.
Hva er forskjellen på fysioterapeut og massør?
En fysioterapeut har autorisasjon som helsepersonell og kan diagnostisere, behandle og forebygge skader og plager. En massør tilbyr hovedsakelig muskelavspennende massasje og sirkulasjonsfremmende behandling, men driver ikke medisinsk opptrening eller rehabilitering.
Hva er forskjellen på fysioterapeut og naprapat?
En fysioterapeut er autorisert helsepersonell som fokuserer på bevegelse, trening og rehabilitering. En naprapat jobber mer manuelt med å løsne opp spenninger i muskler og ledd. Fysioterapeuter inngår i offentlig helsetjeneste, mens naprapater regnes som alternative behandlere.
Hva er forskjellen på fysioterapeut og osteopat?
En fysioterapeut bruker trening, øvelser og rehabilitering for å gjenopprette bevegelse og redusere smerte. En osteopat behandler manuelt med fokus på kroppens helhet og sammenheng mellom muskler, ledd og organer. Osteopater har ikke offentlig autorisasjon i Norge.
Pris og økonomi
Hvor mye koster fysioterapi?
En fysioterapitime koster vanligvis mellom 600 og 900 kroner. Prisene varierer mellom klinikker og regioner, og det kan være lavere egenandel dersom fysioterapeuten har avtale med HELFO.
Hva koster en time hos fysioterapeut?
Prisen for en time hos fysioterapeut ligger vanligvis mellom 600 og 900 kroner. Pasienter med henvisning til fysioterapeut med driftsavtale betaler kun egenandel, mens private fysioterapeuter fastsetter pris selv.
Hvor mye er egenandel hos fysioterapeut?
Egenandelen hos fysioterapeut med avtale varierer, men ligger ofte mellom 170 og 230 kroner per behandling. Når du når egenandelstaket, får du frikort som gir gratis behandling resten av året.
Hvem får dekket fysioterapi?
Fysioterapi dekkes helt eller delvis dersom du går til fysioterapeut med avtale og har diagnose som gir rett til refusjon. Barn under 16 år og personer med visse sykdommer kan få gratis behandling.
Hvem har rett på gratis fysioterapi?
Gratis fysioterapi gis blant annet til barn under 16 år og personer med alvorlige funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer som dekkes av HELFO. Andre må betale egenandel inntil frikortgrensen.
Hvem kan få gratis fysioterapi?
Personer med langvarig sykdom, barn under 16 år og pasienter med visse nevrologiske diagnoser kan få gratis fysioterapi gjennom HELFO. Behandlingen må utføres av fysioterapeut med driftsavtale.
Behandling og forløp
Hvor lenge varer en fysioterapitime?
En fysioterapitime varer vanligvis mellom 30 og 60 minutter, avhengig av type behandling og pasientens behov. Første konsultasjon kan være litt lengre for å inkludere undersøkelse og planlegging.
Hvor mange behandlinger trenger man hos fysioterapeut?
Antallet behandlinger varierer etter skade og mål, men de fleste får mellom 3 og 10 timer. Kroniske tilstander eller rehabilitering etter operasjon kan kreve lengre oppfølging over flere uker.
Hvor ofte bør man gå til fysioterapeut?
De fleste går til fysioterapeut én til to ganger i uken i starten, deretter sjeldnere etter hvert som funksjon og smerte bedres. Behandlingsfrekvensen tilpasses individuelt.
Når bør man gå til fysioterapeut?
Du bør oppsøke fysioterapeut hvis du har smerter, stivhet eller nedsatt bevegelighet som ikke går over. Jo tidligere behandlingen starter, desto raskere kan du gjenvinne normal funksjon.
Hva har man på seg hos fysioterapeut?
Bruk lette klær som gir bevegelsesfrihet, som treningsklær eller shorts og T-skjorte. Fysioterapeuten må kunne se og behandle området som gir smerter.
Hvordan bestille fysioterapi?
Du kan bestille time direkte hos en fysioterapeut, både med og uten henvisning. De fleste klinikker tilbyr booking på nett eller via telefon.
Hvordan få time hos fysioterapeut?
Kontakt klinikken direkte eller bruk deres nettside for timebestilling. Har du henvisning, kan du velge fysioterapeut med avtale for å få refusjon fra HELFO.
Tilgang og henvisning
Trenger jeg henvisning til fysioterapeut?
Du trenger ikke henvisning for å gå til fysioterapeut, men pasienter med henvisning kan få lavere pris hos terapeuter med driftsavtale. Henvisning gis vanligvis av fastlege eller spesialist.
Hvordan finne fysioterapeut med avtale?
Du kan søke etter fysioterapeuter med driftsavtale på helsenorge.no eller spørre din fastlege. På SmartBehandling.no finner du både private og avtale-fysioterapeuter i hele landet.
Hvilke fysioterapeuter har avtale med HELFO?
Fysioterapeuter med kommunal driftsavtale har refusjonsordning med HELFO. Disse kan tilby behandling til redusert pris eller egenandel, mens private fysioterapeuter fastsetter pris selv.
Fakta og bakgrunn
Hvor jobber fysioterapeuter?
Fysioterapeuter jobber på sykehus, rehabiliteringssentre, private klinikker, i hjemmetjeneste, idrettslag og bedriftshelsetjeneste. Mange driver også egne praksiser.
Hvor mange fysioterapeuter er det i Norge?
Det finnes over 15 000 autoriserte fysioterapeuter i Norge. De fleste arbeider i offentlig sektor eller driver egen klinikk/praksis.
Hvorfor gå til fysioterapeut?
Fysioterapi hjelper deg å redusere smerter, øke bevegelse og forebygge skader. Behandlingen er naturlig, uten medisiner, og gir langsiktig bedring av funksjon og livskvalitet.
Når fungerer fysioterapi – og hva om det ikke virker?
Fysioterapi gir best resultat når du følger opp øvelsene og rådene du får. Dersom plagene ikke bedres, vurderer fysioterapeuten videre utredning, samarbeid med lege eller henvisning til spesialist.
