Velkommen til en oversikt over bekkenbunnens funksjon, vanlige plager og de behandlingsalternativene som er tilgjengelige, samt hvilke profesjonelle grupper som bidrar i behandlingen i Norge. Bekkenbunnen er en kompleks muskelgruppe som spiller en sentral rolle i kroppens funksjon, spesielt når det gjelder støtte og kontroll over blære, tarm og seksuell funksjon. Denne artikkelen er utformet for å gi deg en deskriptiv og informativ presentasjon av emnet, med fokus på generelt tilgjengelig, nøytral informasjon.
Bekkenbunnen kan forestilles som en trampoline av muskler og bindevev som strekker seg fra halebenet bak, til skambenet foran, og sideveis til sitteknutene. Denne muskelgruppen har flere vitale funksjoner som er avgjørende for hverdagen.
Støttefunksjon
En av bekkenbunnsmuskulaturens primære oppgaver er å gi støtte til indre organer, inkludert blæren, tarmen og i kvinners tilfelle, livmoren. Den fungerer som en solid base som holder disse organene på plass, og hindrer dem i å synke nedover mot bunnen av bekkenet. Dette er spesielt viktig under aktiviteter som øker buktrykket, som hosting, nysing, løfting eller fysisk anstrengelse. Hvis denne støttefunksjonen er svekket, kan det føre til tilstander som fremfall (prolaps) av bekkenorganer.
Lukkefunksjon
Bekkenbunnsmusklene er også ansvarlige for å kontrollere åpningene til urinrøret, endetarmen og vagina. De fungerer som sfinktere, eller lukkemuskler, som kan trekkes sammen for å holde urin og avføring tilbake, og slappes av når det er tid for vannlating og defekasjon. En velfungerende lukkefunksjon er essensiell for å unngå lekkasjer og opprettholde kontinens. Dysfunksjon i denne funksjonen kan manifestere seg som urininkontinens, avføringsinkontinens eller vansker med å tømme blære eller tarm.
Seksuell Funksjon
For både menn og kvinner spiller bekkenbunnen en viktig rolle i seksuell funksjon. Hos kvinner bidrar bekkenbunnsmusklene til vaginal stramhet og følelse under samleie, og sammentrekninger av disse musklene er en del av orgasmen. Hos menn er bekkenbunnsmusklene involvert i ereksjon og ejakulasjon, og styrken i disse musklene kan påvirke kontrollen over utløsning. Spenninger eller svakheter i bekkenbunnen kan dermed påvirke seksuell nytelse og funksjon.
Vanlige Bekkenbunnsproblemer
Bekkenbunnsproblemer er utbredt og kan ramme mennesker i alle aldre og kjønn, selv om de er mer vanlig hos kvinner, spesielt etter fødsel og i overgangsalderen. Disse problemene kan ha en betydelig innvirkning på livskvaliteten, men det finnes ofte effektive behandlinger.
Urininkontinens
Urininkontinens er ufrivillig lekkasje av urin. Dette er en av de mest utbredte bekkenbunnsproblemene og kan deles inn i flere typer:
- Stressinkontinens: Urinlekkasje ved fysisk anstrengelse som hosting, nysing, løfting, hopping eller latter. Dette skyldes ofte en svakhet i bekkenbunnen som ikke klarer å holde urinrøret lukket når buktrykket øker.
- Urgeinkontinens (tranginkontinens): En plutselig og sterk trang til å tisse, etterfulgt av ufrivillig urinlekkasje før man rekker toalettet. Dette skyldes overaktiv blæremuskulatur.
- Blandingsinkontinens: En kombinasjon av stress- og urgeinkontinens.
- Overløpsinkontinens: En sjelden form der blæren ikke tømmes fullstendig, noe som fører til at urin siver ut når blæren er overfylt. Dette skyldes ofte en blokkering eller svak blæremuskulatur.
Fremfall (Prolaps) av Bekkenorganer
Fremfall oppstår når ett eller flere bekkenorganer (blære, tarm, livmor) synker ned fra sin normale posisjon og presses mot eller ut gjennom skjedeåpningen. Dette skyldes en svekkelse av bekkenbunnen og støttevev. Symptomer kan inkludere en følelse av tyngde eller press i underlivet, en kul som buler ut fra vagina, smerter, vannlatingsproblemer eller vansker med avføring.
- Cystocele (blærefremfall): Blæren buler inn i vagina.
- Rectocele (tarmfremfall): Endetarmen buler inn i vagina.
- Uterusprolaps (livmorfremfall): Livmoren synker ned i vagina.
- Enterocele (tynn-tarmfremfall): Tynntarmen buler inn i øvre del av vagina.
Kroniske Bekkensmerter
Kroniske bekkensmerter er smerter lokalisert i området under navlen og mellom hoftene, som har vart i seks måneder eller mer. Disse smertene kan være diffuse, konstante eller tilbakevendende, og kan ha mange årsaker, inkludert spenninger eller dysfunksjon i bekkenbunnsmuskulaturen. Bekkensmerter kan også være relatert til nevropatiske tilstander, endometriose, interstitiell cystitt, myofascielle smerter, eller være sammensatte.
Smerter ved Samleie (Dyspareuni)
Dyspareuni refererer til smertefullt samleie og kan skyldes en rekke faktorer, inkludert stramme eller overaktive bekkenbunnsmuskler, arrvev, hormonelle endringer eller betennelsestilstander. Smerten kan variere fra overfladisk (ved inngangen til skjeden) til dyp (dypere i bekkenet under penetrering).
Problemer med Tarmfunksjon
Bekkenbunnsdysfunksjon kan også manifestere seg som forstoppelse, avføringsinkontinens (ufrivillig lekkasje av avføring) eller vanskeligheter med å tømme tarmen fullstendig. En for stram eller svak bekkenbunn kan forstyrre den normale prosessen med defekasjon.
Generell Tilnærming til Behandling av Bekkenbunnsproblemer
Behandling av bekkenbunnsproblemer er ofte tverrfaglig og skreddersys til den enkeltes symptomer, årsak og livssituasjon. Målet med behandlingen er å redusere symptomer, forbedre funksjon og øke livskvaliteten.
Utredning
Før en effektiv behandlingsplan kan igangsettes, er en grundig utredning avgjørende. Denne inkluderer vanligvis en detaljert sykehistorie, fysisk undersøkelse (inkludert en vaginal eller rektal undersøkelse for å vurdere muskelstyrke, tone, sensibilitet og funksjon i bekkenbunnen), og eventuelt tilleggsundersøkelser.
- Sykehistorie: Her kartlegges symptomer, varighet, påvirkningsfaktorer, tidligere operasjoner, fødsler, medisiner og livsstil.
- Fysisk undersøkelse: En gynekologisk eller proktologisk undersøkelse er ofte nødvendig for å vurdere organenes plassering (ved mistanke om prolaps) og bekkenbunnsmuskulaturens tilstand.
- Spesifikke tester: Urodynamiske undersøkelser (for urinveisfunksjon), bekkenbunns-ultralyd, MR eller andre bildediagnostiske undersøkelser kan være nødvendig for å få et komplett bilde.
Konservativ Behandling
Konservativ behandling er ofte førstevalg for mange bekkenbunnsproblemer og involverer ikke kirurgiske inngrep.
Bekkenbunnstrening (Kegel-øvelser)
Bekkenbunnstrening er ofte hjørnesteinen i konservativ behandling og innebærer bevisst sammentrekning og avslapning av bekkenbunnsmuskulaturen. Målet er å styrke svake muskler, forbedre koordinasjonen og øke utholdenheten. Treningen utføres vanligvis med spesifikke øvelser som læres av en fysioterapeut.
- Hvordan det utføres: Pasienten instrueres i å identifisere og isolere bekkenbunnsmusklene. Dette kan gjøres ved å forestille seg å stoppe strålen når man tisser, eller å klemme rundt en tampong. Deretter trener man på å knipe musklene oppover og innover, holde spenningen i noen sekunder, og deretter slippe helt. Det er like viktig å lære å slappe av musklene som å stramme dem. Øvelsene gjentas flere ganger daglig, med varierende antall repetisjoner og holdetid. Treningen kan suppleres med teknologiske hjelpemidler.
Biofeedback
Biofeedback er en teknikk som hjelper pasienter med å bli mer bevisste på sin egen kropp, spesielt muskelaktivitet i bekkenbunnen. Dette oppnås ved at en liten probe plasseres vaginalt eller rektalt for å måle og visualisere muskelaktiviteten på en skjerm. Visualiseringen gjør det enklere for pasienten å lære seg å aktivere og slappe av de riktige musklene, og dermed forbedre effekten av bekkenbunnstreningen.
- Hvordan det utføres: Elektroder eller en trykksensor i en probe registrerer muskelaktiviteten, som deretter vises som grafer eller tall på en skjerm. Pasienten får umiddelbar tilbakemelding på om musklene aktiveres korrekt, og kan justere innsatsen deretter.
Elektrostimulering
Elektrostimulering involverer bruk av milde elektriske strømmer for å stimulere bekkenbunnsmusklene til å trekke seg sammen. Denne metoden kan være nyttig for pasienter som har vanskelig for å identifisere eller aktivere bekkenbunnsmusklene frivillig, eller for å redusere overaktiv blæremuskulatur.
- Hvordan det utføres: En liten probe med elektroder plasseres vaginalt eller rektalt. Enheten sender milde elektriske impulser som får musklene til å trekke seg sammen. Behandlingen er vanligvis smertefri og føles som en lett prikking eller muskelkontraksjon.
Livsstilsendringer og Atferdsendring
En rekke livsstilsfaktorer kan påvirke bekkenbunnens helse. Enkelte justeringer kan dermed være en effektiv del av behandlingen.
- Kostholdsendringer: For å motvirke forstoppelse og unngå unødvendig press på bekkenbunnen, anbefales et fiberrikt kosthold og tilstrekkelig væskeinntak. Redusert inntak av irritanter som koffein og syreholdige drikker kan lindre blæresymptomer.
- Væskeinntak: Optimalt væskeinntak kan bidra til å opprettholde en sunn blærefunksjon. For mye eller for lite kan forverre symptomer.
- Røykeslutt: Røyking kan forverre hoste, noe som igjen øker buktrykket og belaster bekkenbunnen.
- Vektkontroll: Overvekt legger ekstra press på bekkenbunnen, og vekttap kan redusere symptomer på inkontinens og prolaps.
- Blære- og tarmtrening: For blæren innebærer dette å gradvis øke tiden mellom vannlatinger for å forbedre blærens kapasitet og redusere hastede behov. For tarmen kan det innebære faste toalettvaner for å fremme regelmessig tømming.
Pessar
Et pessar er et medisinsk utstyr, vanligvis laget av silikon, som settes inn i vagina for å gi støtte til bekkenorganene ved fremfall. Det finnes i mange former og størrelser og tilpasses individuelt.
- Hvordan det utføres: Pessaret settes inn av en lege eller spesialsykepleier og bør regelmessig rengjøres og skiftes ut. Det fungerer som en innvendig støtte som holder organene på plass, og kan gi betydelig symptomlindring uten kirurgi.
Medisinsk Behandling
Enkelte medisiner kan være relevante for spesifikke bekkenbunnsproblemer, særlig for blærefunksjonen.
- Antikolinerge medisiner: Disse medisinene reduserer overaktiviteten i blæremuskelen og brukes primært ved urgeinkontinens.
- Beta-3-agonister: En annen type medisin som virker avslappende på blæremuskelen og øker blærens kapasitet, ofte brukt ved urgeinkontinens.
- Østrogenbehandling: For kvinner i overgangsalderen kan lokal østrogenbehandling (vaginalkrem, tabletter eller stikkpiller) forbedre slimhinnenes elastisitet og styrke i urinrøret og vagina, og dermed lindre symptomer på tørrhet og inkontinens.
Kirurgisk Behandling
Kirurgi er vanligvis et alternativ når konservativ behandling ikke har gitt tilstrekkelig effekt, eller når problemene er alvorlige, som ved alvorlig fremfall.
- Slyngeoperasjon (TVT/TOT): En ofte brukt metode for stressinkontinens der et lite syntetisk bånd (slynge) plasseres under urinrøret for å gi støtte og hindre lekkasje ved anstrengelse.
- Fremfallskirurgi: Forskjellige kirurgiske teknikker brukes for å korrigere fremfall, avhengig av hvilket organ som er affisert og graden av fremfall. Dette kan innebære å sy opp organene, forsterke støttevevet med pasientens eget vev eller syntetiske nett (selv om nett brukt i fremfallskirurgi har vært gjenstand for debatt og restriksjoner), eller i sjeldne tilfeller, fjerne livmoren (hysterektomi) ved alvorlig livmorfremfall.
- Nevromodulering: Sakral nevromodulering er en behandling der en liten enhet implanteres under huden for å sende milde elektriske impulser til sakralnervene, som kontrollerer blærens funksjon. Dette kan være effektivt ved alvorlig urgeinkontinens og vansker med å tømme blæren.
Relevante Praktikanter og Helsepersonell i Norge
Behandling av bekkenbunnsproblemer involverer et spekter av spesialister og helsepersonell som samarbeider for å tilby en helhetlig tilnærming.
Fastlege
Fastlegen er ofte det første kontaktpunktet for pasienter med bekkenbunnsproblemer. Fastlegen kan foreta en første vurdering, gi råd om livsstilsendringer, initiere enkel bekkenbunnstrening, og henvise videre til aktuelle spesialister for grundigere utredning og behandling. De har en viktig rolle i å skille mellom ulike tilstander og veilede pasienten i helsevesenet.
Fysioterapeuter med Spesialkompetanse innen Bekkenbunn
Fysioterapeuter med spesialisering innen kvinnehelse eller bekkenbunnsproblematikk er sentrale i konservativ behandling. Disse fysioterapeutene har dyp kunnskap om bekkenbunnens anatomi og funksjon, og dens forbindelse til holdning, bevegelse og pust.
- Hvilken behandling de tilbyr: De utfører grundige undersøkelser (inkludert undersøkelse av bekkenbunnen vaginalt eller rektalt), veileder i bekkenbunnstrening, bruker biofeedback og elektrostimulering, og jobber med generell kroppsbevissthet og holdningskorreksjon. De kan også tilby manualterapi for spente bekkenbunnsmuskler og gi råd om ergonomi og livsstilsendringer. En fysioterapeut kan også hjelpe deg å lære hvordan du kjenner igjen og responderer på blære- og tarmsignaler.
Gynekologer
Gynekologer er spesialister på kvinnehelse og spiller en kritisk rolle i utredning og behandling av bekkenbunnsproblemer hos kvinner.
- Hvilken behandling de tilbyr: De utfører diagnostiske prosedyrer, vurderer og behandler fremfall av bekkenorganer, inkontinens, smertetilstander og seksuell dysfunksjon. Gynekologen kan foreskrive medisiner, tilpasse og sette inn pessar, og vurdere behov for og utføre kirurgiske inngrep. Noen gynekologer har også videre spesialisering innen urogynkologi, som fokuserer spesifikt på urinveis- og bekkenbunnsproblemer.
Urologer
Urologer er spesialister på urinveiene hos både menn og kvinner, samt mannlige kjønnsorganer. Deres ekspertise er spesielt relevant ved komplekse urinveisproblemer og inkontinens.
- Hvilken behandling de tilbyr: Urologer utreder og behandler urininkontinens, blæredysfunksjon, nyre- og blæresykdommer. De utfører avanserte urodynamiske undersøkelser og kan foreslå medisinsk behandling eller utføre kirurgiske inngrep som slyngeoperasjoner eller nevromodulering ved indikasjon.
Gastroenterologer og Proktologer
Gastroenterologer er spesialister på fordøyelsessystemet, og proktologer (som ofte er kirurger med spesialisering innen endetarm og anus) fokuserer på endetarms- og anale lidelser. De er relevante ved bekkenbunnsproblemer som påvirker tarmfunksjonen.
- Hvilken behandling de tilbyr: De utreder og behandler tilstander som anal inkontinens, forstoppelse, fremfall av rektum, og hemoroider, som alle kan være relatert til bekkenbunnens funksjon. De kan anbefale kostholdsendringer, livsstilsintervensjoner, medisiner eller kirurgiske inngrep.
Avførings- og Urininkontinenssykepleiere (Kontinenssykepleiere)
Kontinenssykepleiere er spesialsykepleiere som har dyp kunnskap om urin- og avføringsinkontinens. De spiller en viktig rolle i veiledning, opplæring og oppfølging av pasienter.
- Hvilken behandling de tilbyr: De gir grundig veiledning i blære- og tarmtrening, bekkenbunnstrening, bruk av inkontinenshjelpemidler, livsstilsråd, og oppfølging etter kirurgiske inngrep. De er også en viktig ressurs for pasienter som trenger psykisk støtte og informasjon.
Seksuologer og Psykologer
For noen pasienter er bekkenbunnsproblemer, spesielt kroniske smerter eller seksuell dysfunksjon, komplekse og involverer psykologiske faktorer.
- Hvilken behandling de tilbyr: Seksuologer og psykologer kan tilby terapi og veiledning for å addressere smertemestring, seksuell funksjon, stress, angst og depresjon som ofte kan følge med kroniske bekkenbunnsproblemer. En helhetlig tilnærming inkluderer ofte å fokusere på både fysiske og psykiske aspekter.
Et Livslangt Perspektiv
| Behandling | Beskrivelse | Behandlere | Varighet | Effektivitet |
|---|---|---|---|---|
| Bekkenbunnstrening | Øvelser for å styrke bekkenbunnsmuskulaturen | Fysioterapeut, Kvinnehelse-spesialist | 6-12 uker | Høy |
| Biofeedback | Bruk av elektroniske hjelpemidler for å forbedre muskelkontroll | Fysioterapeut, Urolog | 4-8 uker | Moderat til høy |
| Elektrostimulering | Elektrisk stimulering for å aktivere bekkenbunnsmuskler | Fysioterapeut, Urolog | 4-6 uker | Moderat |
| Manuell terapi | Manuell behandling for å løsne spenninger og forbedre funksjon | Fysioterapeut, Osteopat | Varierer | Moderat |
| Kognitiv atferdsterapi | Behandling for å håndtere smerte og stress relatert til bekkenbunnsproblemer | Psykolog | 8-12 uker | Varierende |
Bekkenbunnens helse er et dynamisk område som endrer seg gjennom livets faser, fra barndom og ungdom, gjennom graviditet og fødsel, og inn i overgangsalder og alderdom. En proaktiv tilnærming til bekkenbunnens funksjon, inkludert regelmessig trening og bevissthet rundt dens rolle, kan bidra til å forebygge mange problemer. Ved vedvarende symptomer er det viktig å tidlig oppsøke veiledning fra helsepersonell for å få en korrekt diagnose og en effektiv behandlingsplan. Som informasjonen i denne artikkelen viser, finnes det et bredt spekter av behandlinger og kompetente fagpersoner som kan bidra til å øke livskvaliteten for de som opplever bekkenbunnsproblemer.
