Skabb behandling

Skabb er en hudtilstand forårsaket av skabbmidd (Sarcoptes scabiei var. hominis) som graver ganger i det øverste hudlaget. Denne infeksjonen er smittsom og fører til intens kløe, spesielt om natten, samt utslett i form av små røde nupper og blemmer. For å bryte smittesyklusen og lindre symptomene er korrekt behandling essensielt. Denne artikkelen vil gi en oversikt over vanlige behandlingsmetoder og de profesjonelle gruppene som autoriseres til å diagnostisere og behandle skabb i Norge.

Før behandling kan iverksettes, må en sikker diagnose stilles. Diagnostisering av skabb baserer seg først og fremst på en klinisk vurdering av symptomer og funn, supplert med eventuell påvisning av midden selv.

Klinisk Undersøkelse

En lege vil nøye undersøke huden for karakteristiske utslett, særlig på typiske steder som mellom fingrene, på håndleddene, albuene, i armhulene, rundt navlen, på brystvorter hos kvinner, på kjønnsorganer hos menn, og langs midjen. Synlige skabbganger, som er tynne, ofte s-formede linjer i huden, er et kardinaltegn, men de kan være vanskelige å finne, spesielt hvis kløen har ført til mye kloring og sekundære infeksjoner. Legen vil også spørre om sykdomshistorie, inkludert starttidspunkt for kløen, dens karakter, og om noen i husstanden eller nære kontakter har lignende symptomer.

Påvisning av Skabbmidd

For å bekrefte diagnosen kan legen forsøke å påvise midden, eggene eller avføringen (skabbfekalier) under mikroskop. Dette gjøres ofte ved å skrape forsiktig på en mistenkelig hudlesjon med en skalpell eller bruke en teipmetode for å plukke opp material fra huden. Materialet overføres til et objektglass med væske (som mineralolje) og undersøkes deretter under mikroskop. Finn av midd i et hvilket som helst stadium – voksen midd, nymfe, larve eller egg – bekrefter diagnosen. Dermatoskopi, en metode som bruker et håndholdt mikroskop, har også blitt et verdifullt verktøy for å visualisere midden og dens ganger direkte i huden uten invasiv skraping.

Differensialdiagnoser

Det er viktig å skille skabb fra andre hudsykdommer som kan forårsake lignende symptomer, som eksem (atopisk dermatitt, kontakteksem), urtikaria (elveblest), insektstikk, eller soppinfeksjoner. I noen tilfeller kan kløe fra skabb forverre et eksisterende eksem, noe som kan komplisere diagnosen. Feil diagnose kan føre til forsinket og ineffektiv behandling, noe som igjen kan forlenge ubehaget og risikoen for smitte.

Topikale Behandlinger (Krem og Linimenter)

De mest brukte behandlingene mot skabb er topikale preparater, altså midler som påføres direkte på huden. Disse preparatene inneholder insekticider som er effektive mot skabbmidden.

Permetrin 5% Krem

Permetrin er det foretrukne førstevalget for behandling av skabb i Norge, og er tilgjengelig som en 5% krem. Permetrin er et syntetisk pyretroid, et neurotoksin som virker ved å forstyrre nervesystemet hos insekter og midd, noe som fører til lammelse og død.

• Påføring: Kremen skal påføres over hele kroppen, fra kjevekanten/halsen og ned til tærne. Det er avgjørende å smøre inn alle hudfolder, mellom fingre og tær, under negler, rundt navlen og på kjønnsorganene. Pass på at utsatte områder som håndflater og fotsåler også dekkes. Hos små barn bør også hodebunn og ansikt behandles, men med forsiktighet rundt øyne og munn. Vær nøye, som en kunstmaler som dekker hele lerretet, uten å glemme en eneste flik.
• Virkningsmekanisme og Varighet: Kremen skal virke i 8–12 timer, vanligvis over natten, før den vaskes av. Ettervirkningen varer i flere dager. En enkeltbehandling er ofte tilstrekkelig, men en gjentatt behandling etter 7 dager anbefales ofte, spesielt ved utbredt kløe eller usikkerhet om første påføring. Dette sikrer at eventuelle nyklekte midd, som kanskje ikke var mottakelige i eggstadiet, også blir drept. Det er vanlig å kjøpe 1-2 tuber permetrinkrem til en behandling av en voksen person.
• Bivirkninger: Vanlige bivirkninger inkluderer mild og forbigående hudirritasjon, kløe (som kan vare i flere uker etter vellykket behandling, postulert å være en allergisk reaksjon på døde midd og middrester i huden), stikking eller svie. Sjelden kan overfølsomhetsreaksjoner oppstå. Kløen er ofte som en ekkokammer, hvor lyden av midd fortsatt henger igjen, selv om kilden er borte.

Benzylbenzoat og Disulfiram Liniment (Tenutex)

Tenutex er et alternativ som er tilgjengelig som et liniment, en løsning som påføres huden. Det inneholder benzylbenzoat og disulfiram. Benzylbenzoat er et midd- og lusemiddel som antas å virke ved å forstyrre middens nervesystem. Disulfiram har primært effekt mot alkoholavhengighet, men har også en viss antiparasittær effekt, og virker sannsynligvis synergistisk med benzylbenzoat.

• Påføring: Linimentet skal påføres to ganger daglig i to til tre dager, fra kjeve til tær. Etter hver påføring lar man linimentet tørke inn før man kler på seg. Behandlingen avsluttes vanligvis med en grundig dusj. Igjen, det er viktig å dekke hele hudoverflaten grundig, som en båt som må grunnes jevnt for å beskyttes mot elementene.
• Fordeler og Ulemper: Tenutex kan være et alternativ for de som ikke tåler permetrin, eller i tilfeller hvor permetrinbehandling har sviktet. Linimentet kan imidlertid oppleves som mer tørkende og irriterende for huden enn krem. Lukten assosieres ofte med svovel og oppleves av noen som ubehagelig. Dette skyldes disulfiram.

Orale Behandlinger (Tabletter)

I visse tilfeller, spesielt ved utbredt skabb (skorpeskabb/norsk skabb), eller når topikal behandling ikke er tilstrekkelig, kan oral behandling med ivermektin tabletter vurderes.

Ivermektin Tabletter

Ivermektin er et bredspektret antiparasittært middel som virker ved å binde seg til kloridionkanaler i nerveceller hos invertebrater, noe som fører til paralyse og død av parasitten. Ivermektin er ikke godkjent for behandling av skabb i Norge, og må derfor forskrives på registreringsfritak.

• Indikasjoner: Oral ivermektin brukes primært ved skorpeskabb (norsk skabb), en sjelden, men svært smittsom og alvorlig form for skabb der pasienten har hundretusener av midd i huden. Denne formen rammer ofte immunsupprimerte, eldre eller funksjonshemmede. Det kan også vurderes ved utbredt, vanlig skabb som ikke responderer på adekvat topikal behandling, eller ved vanskeligheter med å utføre topikal behandling.
• Dosering og Behandling: Dosen av ivermektin baseres på kroppsvekt og gis vanligvis som en enkelt dose, gjentatt etter 7–14 dager for å drepe nyklekte midd. Behandlingen gis ofte i kombinasjon med topikal permetrinkrem for å oppnå best mulig effekt. Vær oppmerksom, for dette er ingen mirakelkur; det er en del av et nøye planlagt angrep på fienden.
• Bivirkninger: Bivirkninger er vanligvis milde og forbigående, og kan inkludere tretthet, svimmelhet, kvalme, diaré, magesmerter og forverring av kløe (masseødeleggelse av midd kan frigjøre allergener). Mer alvorlige, men sjeldne bivirkninger kan forekomme. Legemiddelet metaboliseres i leveren, og forsiktighet må utvises ved leverfunksjonssvikt.

Behandling av Omgivelser og Kontakter

Behandling av skabb er ikke bare et spørsmål om å behandle den infiserte personen, men også om å bryte smittekjeden fullstendig. Midd kan overleve et par dager utenfor kroppen, og klær, sengetøy og håndklær kan utgjøre en smittekilde.

Sanering av Klær og Tekstiler

Alle klær, sengetøy, håndklær og andre tekstiler som har vært i kontakt med den smittede personen de siste 72 timene før oppstart av behandling, må behandles. Dette bør skje samtidig som personbehandlingen for å unngå re-infeksjon.

• Vask: Tekstiler kan vaskes på minst 60 °C. De tåler ikke denne temperaturen. Det er som å kaste en isbit i en varm ovn.
• Nedfrysing/Lufting: Tekstiler som ikke kan vaskes ved høy temperatur, kan legges i en plastpose i fryseren ved –18 °C i minst 24 timer, eller alternativt legges bort i en lukket plastpose i minst fem dager ved romtemperatur. Midden tåler dårlig kulde og mangel på vert.
• Støvsuging: Grunngig støvsuging av møbler som sofaer, stoler med stofftrekk, og tepper anbefales. Støvsugerposen bør kastes etterpå.

Behandling av Nære Kontakter

Alle i samme husstand, og nære kontakter som har hatt utvidet hudkontakt med den smittede, bør behandles samtidig, selv om de ikke har symptomer. Dette er avgjørende for å hindre ping-pong-smitte, hvor midden hopper mellom personer og opprettholder infeksjonssyklusen. Skoler, barnehager og arbeidsplasser bør informeres diskret, slik at berørte personer kan iverksette tiltak for å hindre videre spredning. Du må se på dette som et domino-spill: hvis du ikke tar alle brikkene ned samtidig, vil spillet fortsette.

Etterbehandling og Kløe

Det er vanlig å oppleve kløe i flere uker etter vellykket behandling, selv om alle midd er døde. Denne post-skabb kløen skyldes en allergisk reaksjon på rester av midd og middprodukter i huden. Legen kan forskrive preparater som kortisonkremer eller orale antihistaminer for å lindre kløen. Det er viktig å ikke forveksle denne kløen med behandlingssvikt eller re-infeksjon. Ved vedvarende eller forverret kløe etter 4-6 uker, bør lege kontaktes for å vurdere behov for ny undersøkelse.

Relevante Profesjonelle Grupper og Autoriserte Praktikere

I Norge er ansvaret for diagnostisering og behandling av skabb primært lagt til autoriserte helsepersonell.

Allmennleger (Fastleger)

Allmennlegen er ofte den første kontaktpersonen for pasienter med mistenkt skabb. De har en sentral rolle i å identifisere symptomer, stille en foreløpig diagnose basert på kliniske funn, og foreskrive topikale behandlinger som permetrinkrem og Tenutex. De gir også veiledning om behandling av omgivelsene og nære kontakter. Allmennleger kan også henvise pasienten videre til spesialist hvis diagnosen er usikker, eller hvis behandlingen ikke har ønsket effekt.

Hudleger (Dermatologer)

Hudleger er spesialister på hudsykdommer og er eksperter på diagnostisering og behandling av skabb, spesielt i komplekse tilfeller. Dette inkluderer tilfeller hvor diagnosen er vanskelig å stille, ved behandlingssvikt, ved alvorlige former for skabb som skorpeskabb, eller når det er behov for oral behandling med ivermektin (som krever spesialisert kunnskap og forskrives på registreringsfritak). Hudleger kan også gi råd om kompliserte tilfeller med vedvarende kløe eller sekundære hudkomplikasjoner etter skabb. De besitter den dypgående kunnskapen som trengs når skabb-gåten blir for kompleks.

Helsepersonell på Helsetjenestestasjonen (Helsesykepleiere, Sykepleiere)

Helsesykepleiere og sykepleiere, særlig i primærhelsetjenesten, spiller en viktig rolle i informasjonsarbeid og veiledning om skabb. De kan bistå med å informere familier om korrekt påføring av krem, betydningen av sanering av klær og tekstiler, og viktigheten av å behandle nære kontakter. De har en nøkkelrolle i folkehelsearbeidet og kan bidra til å redusere stigma forbundet med skabb.

Farmasøyter

Farmasøyter på apotek er en viktig ressurs for pasienter som skal starte behandling for skabb. De kan gi detaljert informasjon om hvordan legemidlene (kremer/linimenter) skal brukes, riktige påføringsteknikker, virketid og potensielle bivirkninger. De kan også gi råd om hvordan man behandler klær og miljøet for å forhindre re-infeksjon og videre smitte. De er som et leksikon av praktisk kunnskap, klare til å gi deg de nødvendige instruksjonene.

Offentlige helsemyndigheter (Folkehelseinstituttet – FHI)

Folkehelseinstituttet (FHI) gir ut nasjonale veiledere og anbefalinger om diagnostisering, behandling og forebygging av smittsomme sykdommer, inkludert skabb. Deres retningslinjer er grunnlaget for praksisen til de ulike profesjonelle gruppene og sikrer en enhetlig og kunnskapsbasert tilnærming til skabb i Norge.

Det er viktig at pasienter med mistanke om skabb oppsøker autorisert helsepersonell for korrekt diagnose og behandling. Egenbehandling basert på usikker informasjon kan føre til forsinket bedring og videre smitte. Å forstå hvordan skabb behandles og hvem som kan hjelpe, er avgjørende for en effektiv bekjempelse av denne plagsomme tilstanden.