Senestrekk behandling

Senestrekking, ofte referert til som senebetennelse, tendinose eller tendinopati, er en samlebetegnelse for tilstander som involverer smerte, funksjonstap og strukturelle endringer i sener. Sener er de seige, fibrøse bindevevsbåndene som kobler muskler til ben, og de spiller en avgjørende rolle i bevegelse og kraftoverføring. Når en sene overbelastes, enten akutt eller kronisk, kan den reagere med inflammasjon, degenerasjon eller begge deler. Dette kan føre til vedvarende smerter og betydelig funksjonsnedsettelse i dagliglivet og under fysisk aktivitet. For å forstå behandlingen av senestrekking, er det essensielt å forstå kompleksiteten i disse tilstandene.

Denne artikkelen vil gi en oversikt over vanlige behandlingsmetoder og relevante behandlere for senestrekking i Norge. Målet er å presentere generell, nøytral informasjon på en klar og brukervennlig måte, med fokus på forståelse snarere enn veiledning eller personlige råd.

Senestrekking, eller tendinopati, er en tilstand som i sin natur er mer kompleks enn en enkel betennelse. Tidligere ble mange senelidelser diagnostisert som «senebetennelse» (tendinitt), noe som antyder en primær inflammatorisk prosess. Forskning har imidlertid vist at mange kroniske senetilstander primært involverer degenererende endringer i senestrukturen, snarere enn ren betennelse. Dette har ført til begreper som «tendinose» (degenerasjon uten mye betennelse) og «tendinopati» (en bredere term som omfatter både betennelse og degenerasjon).

Seneskader oppstår ofte som følge av gjentatt overbelastning, feilbelastning eller plutselig, uvanlig stress på senen. Risikofaktorer inkluderer alder, visse medisinske tilstander (som diabetes), bruk av enkelte medisiner (som fluorokinoloner), og mangelfull oppvarming eller gradvis progresjon i fysisk aktivitet.

Vanlige Lokasjoner for Senestrekking

Senestrekking kan forekomme i nesten alle sener i kroppen, men noen områder er mer utsatt på grunn av deres anatomiske plassering og funksjonelle belastning.

• Akillessenen: Den tykkeste senen i kroppen, og den er ofte utsatt for overbelastning, spesielt hos løpere og idrettsutøvere.
• Rotatormansjettsenene (skulder): Flere sener i skulderen, spesielt supraspinatus-senen, er vanlige lokasjoner for smerte.
• Albuesener: Tennisalbue (lateral epikondylitt) og golfalbue (medial epikondylitt) er typiske eksempler på senestrekking i albuen.
• Patellarsenen (kne): Også kjent som «hopperkne», vanlig blant idrettsutøvere som involverer hopping (f.eks. basketball, volleyball).
• Glutelsener (hofte): Kan forårsake smerter på utsiden av hoften.
• Adduktorsener (lyske): Vanlig blant fotballspillere og andre idrettsutøvere som involverer raske retningsendringer.

Konservativ Behandling: Første Linje Tiltak

Konservativ behandling er den primære tilnærmingen for de fleste tilfeller av senestrekking. Dette innebærer en rekke tiltak som ikke krever kirurgisk inngrep. Målet er å redusere smerte, gjenopprette funksjon og forebygge tilbakefall.

Hvile og Aktivitetstilpasning

Paradoksalt nok er fullstendig hvile sjelden den beste løsningen for senestrekking. Mens akutt smerte kan kreve en kort periode med redusert aktivitet, er målet heller å tilpasse aktiviteten. Dette betyr å unngå bevegelser eller belastninger som utløser eller forverrer smerten, samtidig som man opprettholder et tilstrekkelig aktivitetsnivå for å unngå svakhet og stivhet. For en løper med akillessene-problemer kan dette bety å bytte ut løping med sykling eller svømming i en periode.

• Avlastning: Bruk av teiping, kompresjonsbandasjer eller ortoser kan bidra til å avlaste den skadede senen i en periode.
• Gradvis progresjon: Når smertene avtar, er det viktig med en gradvis tilbakevending til normal aktivitet. Dette forhindrer overbelastning av senen på nytt.

Fysioterapi og Treningsterapi

Fysioterapi er en sentral del av behandlingen for senestrekking. En fysioterapeut vil typisk vurdere pasientens bevegelsesmønster, muskelstyrke, fleksibilitet og holdning for å identifisere underliggende årsaker til problemet.

• Excentrisk trening: Dette er en hjørnestein i senetrening. Eksentriske øvelser involverer en forlengelse av muskelen under motstand, for eksempel senking av en vekt etter at den er løftet. Denne typen trening har vist seg effektiv for å stimulere kollagenproduksjon og styrke senestrukturen.
• Isometrisk trening: Innebærer å holde en statisk posisjon under spenning, uten bevegelse. Dette kan være effektivt for å redusere smerte i den akutte fasen av senestrekking.
• Styrketrening: Generalisert styrketrening for involverte muskler og omkringliggende muskelgrupper er viktig for å gjenopprette funksjon og forebygge tilbakefall.
• Manuell terapi: Massasje, mobilisering og tøyninger kan brukes for å redusere muskelspenninger og forbedre bevegelsesutslag.
• Nevromuskulær kontrolltrening: Fokuserer på å forbedre kroppens evne til å koordinere bevegelser og stabilisere ledd.

Medisinsk Behandling og Smertelindring

Medisinsk behandling er ofte et supplement til fysioterapi og kan bidra til smertelindring.

• NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler): Medikamenter som ibuprofen eller naproxen kan brukes i den akutte fasen for å redusere smerte og, i de tilfeller der det er, betennelse. Det er viktig å merke seg at langvarig bruk av NSAIDs ved kronisk tendinopati der betennelse ikke er hovedproblemet, ikke alltid anbefales, da de kan forsinke helingsprosessen.
• Paracetamol: Kan brukes for smertelindring.
• Topiske kremer og geler: NSAID-kremer kan påføres lokalt for å redusere betennelse og smerte i det berørte området.

Andre Tilleggsbehandlinger

Utover de primære konservative tiltakene finnes det en rekke tilleggsbehandlinger som kan vurderes i utvalgte tilfeller. Disse er ofte mer spesialiserte og utføres av fysioterapeuter, leger eller andre autoriserte helsepersonell.

Injeksjonsbehandlinger

Injeksjoner kan brukes for smertelindring og for å fremme heling, men deres effektivitet er varierende og de er ikke alltid en førstevalgsbehandling.

• Kortisoninjeksjoner: Kortison er en kraftig antiinflammatorisk medisin som kan injiseres direkte i en betent sene eller i området rundt den. Selv om de kan gi rask smertelindring, er det knyttet fare for seneskade og redusert senestyrke ved gjentatt eller feil bruk. Langvarig effekt og den potensielle risikoen vurderes nøye av legen.
• Plateberiket plasma (PRP): PRP er en konsentrert løsning av blodplater fra pasientens eget blod. Blodplater inneholder vekstfaktorer som antas å fremme vevsreparasjon. PRP injiseres i den skadde senen, og studier har vist varierende resultater, men med potensial for å fremme heling i enkelte tilfeller. Behandlingen tilbys ved enkelte private klinikker.
• Hyaluronsyreinjeksjoner: Brukes primært i ledd, men kan også vurderes i enkelte senetilstander, selv om evidensen er mindre klar.
• Scleroseinjeksjoner (polidokanol): Denne metoden, der man injiserer et stoff som irriterer og skleroserer små blodkar (neovaskularisasjon) som antas å bidra til smerten ved visse kroniske tendinopatier. Metoden har vært prøvd ut i spesielle tilfeller, men evidensen er noe varierende.

Sjokkbølgebehandling (ESWT)

Ekstrakorporal sjokkbølgebehandling (ESWT) bruker akustiske bølger med høy energi som sendes gjennom huden til det skadede vevet. Mekanismen antas å inkludere stimulering av blodgjennomstrømning, vevsreparasjon og smertelindring. ESWT brukes for en rekke kroniske senetilstander, som plantar fascitt, akillestendinopati og tennisalbue, spesielt når andre konservative metoder ikke har gitt tilstrekkelig effekt. Behandlingen gis av fysioterapeuter eller leger.

• Fokusert ESWT: Mer konsentrerte bølger som penetrerer dypere.
• Radial ESWT: Mindre konsentrerte bølger som sprer seg over et større område.

Andre Fysiske Terapimetoder

• Laserterapi: Bruker synlig eller infrarødt lys for å stimulere cellefunksjon og redusere betennelse. Evidensen for de fleste senetilstander er fortsatt blandet.
• Ultralydterapi: Bruker lydbølger for å skape varme og mikromassasje i vevet, men effekten på senestrekking er omdiskutert, og den anses sjelden som en primærbehandling alene.
• Akupunktur: Kan brukes for å lindre smerte, ofte som et supplement til annen behandling. Mekanismen er ikke fullt ut klarlagt, men den antas å påvirke kroppens naturlige smertelindringssystemer.

Kirurgisk Behandling: Siste Utvei

Kirurgi er vanligvis reservert for de sjeldne tilfellene der konservativ behandling har vært mislykket over en lengre periode (typisk 6-12 måneder) og funksjonstapet er betydelig. Formålet med kirurgi er ofte å fjerne degenerert vev, reparere rifter i senen, eller redusere trykket rundt senen.

Typer Kirurgiske Inngrep

• Senerensing (debridement): Innebærer fjerning av arrvev, degenerert vev eller benpåleiringer som irriterer senen.
• Suturering/reparasjon: Hvis senen er delvis eller fullstendig rupturert, kan kirurgen sy den sammen igjen.
• Senetransponering: I sjeldne tilfeller, hvis en sene er svært skadet eller delvis tapt, kan en annen sene fra et annet sted i kroppen transplanteres for å erstatte den.
• Frigjøring (release): For eksempel ved tilstander som impingement i skulderen, hvor senen blir klemt. Kirurgi kan frigjøre senen fra trykk.

Kirurgiske inngrep krever en betydelig rehabiliteringsperiode etterpå, ofte med fysioterapi i mange måneder for å gjenopprette styrke og funksjon.

Relevante Behandlere i Norge

En rekke autoriserte helsepersonell har kompetanse og fullmakt til å behandle senestrekking i Norge. Valg av behandler avhenger ofte av tilstandens alvorlighetsgrad, kompleksitet og pasientens preferanser.

Leger

• Allmennleger: Ofte det første kontaktpunktet. De kan diagnostisere enkle tilfeller, gi råd om hvile og smertelindring, henvise til fysioterapi eller spesialisthelsetjenesten, og eventuelt forskrive medisiner. De kan også utføre kortisoninjeksjoner.
• Idrettsmedisinere: Leger med spesialkompetanse innen idrettsskader, inkludert senestrekking. De har dyptgående kunnskap om diagnostikk, konservativ behandling og rehabilitering, og kan koordinere et helhetlig opplegg for idrettsutøvere.
• Ortopedkirurger: Spesialister på muskel- og skjelettsystemet. De diagnostiserer og behandler mer komplekse senetilstander, vurderer behov for og utfører kirurgiske inngrep. De kan også utføre ulike injeksjonsbehandlinger.
• Fysikalsk medisiner: Leger spesialisert på diagnostisering, behandling og rehabilitering av muskel- og skjelettlidelser, ofte med et bredt spekter av konservative behandlinger.

Fysioterapeuter

Fysioterapeuter er sentrale i behandlingen av senestrekking. De jobber med å kartlegge funksjon, vurdere årsaker og implementere øvelsesbasert rehabilitering.

• Offentlig og privat praktiserende fysioterapeuter: Tilbyr primært fysikalsk behandling, inkludert treningsterapi (eks- og isometrisk trening), manuell terapi, og rådgivning om aktivitetstilpasning. Mange har oppdatert kunnskap om de nyeste evidensbaserte metodene for senbehandling.
• Idrettsfysioterapeuter: Specialistkompetanse på idrettsskader og rehabilitering, ofte med fokus på funksjonell tilbakeføring til idrett.
• Mange fysioterapeuter tilbyr også tilleggsbehandlinger som sjokkbølgebehandling, laser og nålebehandling (dry needling).

Manuellterapeuter

Manuellterapeuter er fysioterapeuter med videreutdanning og spesiell kompetanse innen undersøkelse, diagnostisering og behandling av muskel- og skjelettsystemet.

• De har utvidet rett til å sykmelde og henvise til legespesialist og radiologisk undersøkelse (røntgen, MR, ultralyd), noe som kan effektivisere utredningsprosessen.
• De benytter manuelle teknikker, treningsterapi og rådgivning i behandlingen av senestrekking.

Kiropraktorer

Kiropraktorer fokuserer på diagnostisering, behandling og forebygging av muskel- og skjelettlidelser, med et særlig fokus på ryggradens funksjon.

• De kan også behandle senestrekking gjennom ulike teknikker, inkludert leddjusteringer for å optimalisere bevegelse, bløtvevsteknikker og instruksjon i øvelser.
• Kiropraktorer har også primærkontaktrettigheter, noe som betyr at de kan henvise til legespesialist og radiologisk undersøkelse.

Naprapater og Osteopater

Disse terapeutene praktiserer i det private helsevesenet og jobber med en helhetlig tilnærming til kroppens funksjon, inkludert muskler, ledd og bindevev.

• Naprapater: Kombinerer manuell behandling av ledd og muskler med rehabiliteringstrening for å adressere årsakene til smerte og dysfunksjon.
• Osteopater: Fokuserer på kroppens selvhelbredende evne og bruker myke teknikker for å forbedre kroppens funksjon og flyt.

Det er viktig å merke seg at mens alle disse behandlerne kan bidra til å behandle senestrekking, er metodene og tilnærmingene noe forskjellige, og evidensen for effekten varierer for de ulike behandlingene. En tverrfaglig tilnærming, der flere behandlere samarbeider, kan ofte være den mest effektive strategien for komplekse eller langvarige tilfeller av senestrekking. Valget av behandler bør baseres på en grundig vurdering av tilstanden, behandlernes kompetanse og pasientens egne preferanser. All behandling bør være kunnskapsbasert og tilpasset den enkeltes behov.