Reflukssykdom (GERD) behandling

Reflukssykdom, også kjent som gastroøsofageal reflukssykdom (GERD), er en kronisk tilstand der mageinnhold, inkludert magesyre, strømmer tilbake fra magesekken til spiserøret (øsofagus). Denne tilbakeflyten, eller refluksen, kan irritere slimhinnen i spiserøret og forårsake symptomer som halsbrann, sure oppstøt, brystsmerter, svelgevansker og i noen tilfeller mer atypiske symptomer som kronisk hoste, heshet og astmasymptomer. Sykdommens alvorlighetsgrad varierer fra sporadisk ubehag til alvorlige komplikasjoner som øsofagitt (betennelse i spiserøret), strikturer (forsnevringer), Barretts øsofagus og i sjeldne tilfeller spiserørskreft.

Behandlingen av GERD er kompleks og individualisert, og den tar sikte på å lindre symptomer, helbrede eventuelle skader på spiserøret og forebygge komplikasjoner. Tilnærmingen involverer ofte en kombinasjon av livsstilsendringer, medikamentell behandling og i noen tilfeller kirurgi. Denne artikkelen vil gi en oversikt over vanlige behandlingsmetoder og hvilke autoriserte praktikere i Norge som er involvert i diagnostisering og behandling av GERD.

Diagnostiseringen av GERD er et flerfasettert prosess som starter med en grundig anamnese, der legen innhenter informasjon om pasientens symptomer, medisinsk historie og livsstil. Det er viktig å utelukke andre tilstander som kan gi lignende symptomer, for eksempel hjerteproblemer.

Anamnese og Klinisk Undersøkelse

Legen vil spørre detaljert om hyppigheten og intensiteten av symptomer som halsbrann og sure oppstøt, samt eventuelle ledsagende symptomer. En fysisk undersøkelse er vanligvis ikke spesifikk for GERD, men kan bidra til å utelukke andre diagnoser.

Medikamentell Utprøving

En vanlig tilnærming er en empirisk utprøving med syrehemmende medisiner, som protonpumpehemmere (PPIer), over en periode på 4-8 uker. Hvis symptomene bedres betydelig, kan dette støtte diagnosen GERD.

Endoskopi

Gastroskopi, eller øvre endoskopi, er en viktig undersøkelse der et tynt, fleksibelt rør med et kamera føres ned i spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen. Dette gjør at legen kan vurdere slimhinnen i spiserøret for tegn på betennelse (øsofagitt), sår, strikturer eller Barretts øsofagus. Det kan også tas biopsier for histopatologisk undersøkelse.

pH-måling og Impedansmåling

Døgnregistrering av pH i spiserøret er gullstandarden for å påvise patologisk syrerefluks. Et tynt kateter føres inn i spiserøret og måler pH-nivået over 24 timer. Impedansmåling kan i tillegg registrere ikke-syre refluks, noe som er nyttig hvis symptomene vedvarer til tross for syrehemmende behandling.

Livsstilsendringer og Kostholdsråd

Livsstilsendringer er ofte den første og mest grunnleggende tilnærmingen i behandlingen av mild til moderat GERD, og de utgjør en viktig del av behandlingsplanen for alle pasienter. Disse endringene handler om å redusere faktorer som fremmer refluks og irritasjon av spiserøret.

Kostholdsrådgivning

Visse matvarer og drikker kan trigge eller forverre reflukssymptomer ved å redusere trykket i nedre øsofagusfinkter (LES), øke magesyreproduksjonen, eller direkte irritere spiserørets slimhinne.

• Unngå utløsende matvarer: Dette inkluderer ofte fet mat, sjokolade, peppermynte, sitrusfrukter, tomatbaserte produkter, løk, hvitløk og sterkt krydret mat. Pasienter oppfordres til å identifisere sine spesifikke triggere.
• Begrens inntak av kaffe, alkohol og kullsyreholdige drikker: Disse kan bidra til å slappe av LES og øke surheten i magen.
• Spis mindre måltider oftere: Store måltider fyller magesekken mer og øker trykket på LES, noe som kan fremme refluks. Mindre, hyppigere måltider kan redusere dette trykket.
• Unngå å spise rett før sengetid: Det anbefales å ikke spise innen 2-3 timer før man legger seg, da liggende stilling gjør det lettere for mageinnhold å renne tilbake.

Andre Livsstilsråd

Bortsett fra kostholdet, er det flere andre justeringer i dagliglivet som kan ha en betydelig positiv innvirkning.

• Hev hodeenden av sengen: Ved å heve hodeenden av sengen med 15-20 cm (gjerne med klosser under sengebenene) kan tyngdekraften bidra til å holde mageinnholdet nede. Puter under hodet er ofte ikke tilstrekkelig, da dette bøyer kroppen og kan faktisk øke trykket på magen.
• Vektreduksjon ved overvekt: Overvekt, spesielt abdominal fedme, øker intraabdominalt trykk, som presser magesekken og bidrar til refluks. Vekttap kan derfor ofte lindre symptomer betydelig.
• Slutte å røyke: Røyking svekker LES og reduserer spyttproduksjonen, som normalt hjelper til med å nøytralisere magesyre i spiserøret.
• Unngå trange klær: Stramme klær rundt livet kan øke trykket på magen og dermed forverre refluks.
• Stressmestring: Selv om stress ikke direkte forårsaker refluks, kan det forverre symptomene hos noen individer. Teknikker for stressreduksjon kan derfor være nyttige.

Medikamentell Behandling

Medikamentell behandling er hjørnesteinen i behandlingen av alvorligere GERD-symptomer og for å helbrede øsofagitt. Målet er primært å redusere magesyreproduksjonen eller nøytralisere syren.

Antacida

Antacida er midler som nøytraliserer magesyren raskt. De gir rask lindring av symptomer som halsbrann, men effekten er kortvarig.

• Hvordan de virker: De inneholder salter som magnesiumhydroksid, aluminiumhydroksid eller kalsiumkarbonat, som reagerer med saltsyre i magen for å danne mindre sure stoffer.
• Bruksområder: Brukes primært for sporadiske og milde symptomer, eller som et supplement til annen behandling for akutt lindring.

H2-blokkere (Histamin H2-reseptorantagonister)

H2-blokkere reduserer syreproduksjonen i magesekken ved å blokkere histaminreseptorer i parietalcellene.

• Eksempler: Ranitidin (ikke tilgjengelig i Norge for tiden), famotidin.
• Hvordan de virker: De blokkerer Histamin-2-reseptorene på parietalcellene i magesekken, noe som reduserer utskillelsen av magesyre.
• Bruksområder: Brukes for mildere former for GERD eller som vedlikeholdsbehandling etter initial PPI-behandling. Effekten er lengre varende enn for antacida, men svakere enn PPIer.

Protonpumpehemmere (PPIer)

PPIer er de mest effektive medikamentene for å redusere magesyreproduksjonen og helbrede øsofagitt.

• Eksempler: Omeprazol, esomeprazol, lansoprazol, pantoprazol, rabeprazol.
• Hvordan de virker: Disse medisinene hemmer enzymet H+/K+-ATPase (protonpumpen) i parietalcellene, som er det siste trinnet i syreproduksjonen. Dette fører til en kraftig og langvarig reduksjon i syreproduksjonen.
• Bruksområder: Anbefalt for moderat til alvorlig GERD, øsofagitt, Barretts øsofagus og som langtidsbehandling for mange pasienter. De tas vanligvis en gang daglig, før et måltid, for optimal effekt. Bruk av PPIer over lengre tid har vært assosiert med noen risikoer, som økt risiko for visse infeksjoner (f.eks. Clostridium difficile), redusert absorpsjon av visse næringsstoffer (f.eks. B12, magnesium) og frakturer. Disse risikoene må veies opp mot fordelene ved behandlingen.

Prokinetika

Prokinetika er medisiner som øker motiliteten (bevegeligheten) i mage-tarm-kanalen, noe som kan bidra til raskere tømming av magesekken og styrke LES-funksjonen.

• Eksempler: Metoklopramid (primært for kvalme og oppkast), domperidon.
• Bruksområder: Kan vurderes ved manglende effekt av syrehemmere, spesielt hvis det er mistanke om forsinket ventrikkeltømming. Bruken er ofte begrenset på grunn av potensielle bivirkninger.

Kirurgisk Behandling

Kirurgisk behandling, kjent som antireflukskirurgi, er et alternativ for pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig lindring med livsstilsendringer og medikamenter, eller som ønsker å unngå livslang medikamentell behandling.

Nissen Fundoplikasjon

Nissen fundoplikasjon er den mest utførte typen antireflukskirurgi.

• Hvordan den utføres: Operasjonen utføres vanligvis laparoskopisk (kikkhullskirurgi). Kirurgen pakker den øvre delen av magesekken (fundus) rundt den nedre delen av spiserøret, og syr den på plass for å forsterke LES og skape en ny «ventil» som hindrer refluks.
• Formål: Målet er å gjenopprette barrierefunksjonen mellom spiserør og magesekk.
• Potensielle resultater og bivirkninger: Mange pasienter opplever betydelig symptomlindring. Potensielle bivirkninger kan inkludere svelgevansker (dysfagi), oppblåsthet, svelgevansker med gass (gastric gas bloat syndrome) og vansker med å brekke seg eller kaste opp.

Andre Kirurgiske Teknikker

Det finnes også varianter av fundoplikasjon, som delvis fundoplikasjon (f.eks. Toupets eller Dorr fundoplikasjon) som kan være forbundet med færre bivirkninger, samt nye, mindre invasive teknikker.

• LINX Reflux Management System: Dette er en nyere metode der en ring av magnetiske titanperler implanteres rundt den nedre spiserøret. Magnetene skilles når man svelger for å la mat og drikke passere, men de trekkes sammen igjen for å forsterke LES og hindre refluks når man ikke svelger.
• Endoskopiske prosedyrer: Forskning pågår også med ulike endoskopiske teknikker for å stramme LES, men disse er foreløpig ikke like etablerte som kirurgiske metoder.

Valg av kirurgi gjøres etter grundig vurdering av pasientens symptomer, undersøkelsesfunn og andre medisinske tilstander, i samråd med spesialist.

Behandlere og Autoriserte Praktikere i Norge

Diagnostisering og behandling av GERD involverer et team av helsepersonell. I Norge er det spesifikke autoriserte praktikere som spiller nøkkelroller i ulike stadier av sykdommens håndtering.

Fastlege

Fastlegen er vanligvis den første kontakten for pasienter med reflukssymptomer.

• Rolle: Fastlegen vil ta en grundig sykehistorie, gjøre en første klinisk vurdering, gi råd om livsstilsendringer og eventuelt starte medikamentell behandling (f.eks. PPIer). Fastlegen er også ansvarlig for å henvise til spesialisthelsetjenesten ved behov. De følger opp pasienten over tid og koordinerer behandlingen.

Gastroenterolog

Gastroenterologer er legespesialister i sykdommer i fordøyelseskanalen og er sentrale i utredning og behandling av GERD.

• Rolle: De utfører spesialiserte undersøkelser som gastroskopi, pH-måling og impedansmåling. De stiller den endelige diagnosen, vurderer alvorlighetsgraden og komplikasjoner (som Barretts øsofagus). Gastroenterologer er ansvarlige for oppfølging av pasienter med komplisert GERD, inkludert justering av medikamentell behandling og vurdering av behov for kirurgisk intervensjon.

Kirurg

Kirurger, spesielt de med spesialisering innen gastrokirurgi eller øvre gastrointestinal kirurgi, er involvert i behandlingen av GERD som krever kirurgi.

• Rolle: De vurderer pasienter som er aktuelle for antireflukskirurgi, utfører operasjonene (f.eks. Nissen fundoplikasjon) og står for den postoperative oppfølgingen.

Klinisk Ernæringsfysiolog (KEF)

Kliniske ernæringsfysiologer er autoriserte helsepersonell med spesialisert kompetanse innen sammenhengen mellom mat, ernæring og helse.

• Rolle: De kan gi skreddersydd kostholdsveiledning utover de generelle rådene, spesielt for pasienter som har vanskelig for å identifisere utløsende matvarer, eller som har andre ernæringsmessige utfordringer. En KEF kan hjelpe pasienten med å utvikle en diettplan som minimerer reflukssymptomer og sikrer et adekvat næringsinntak.

Psykolog/Psykiater

Mens GERD er en fysisk tilstand, kan stress og angst ofte forverre symptomene.

• Rolle: Psykologer eller psykiatere kan hjelpe pasienter med å lære stressmestringsteknikker, kognitiv atferdsterapi (CBT) eller andre intervensjoner som kan redusere opplevd symptombyrde, selv om de ikke direkte behandler den fysiologiske refluksen.

Andre Helseprofesjoner

I noen tilfeller kan andre helseprofesjoner være involvert, avhengig av pasientens spesifikke symptomer og behov:

• Talepedagog/Logoped: For pasienter med atypiske GERD-symptomer som kronisk heshet eller svelgevansker kan en talepedagog eller logoped bidra med øvelser og råd.
• Øre-nese-hals-spesialist (ØNH): Ved mistanke om laryngeal refluks, der magesyre når frem til strupehodet og svelget, kan en ØNH-lege undersøke og diagnostisere relaterte tilstander.

Samarbeid mellom disse ulike behandlerne er avgjørende for å sikre en helhetlig og effektiv behandling av reflukssykdom. Pasientens reise starter vanligvis hos fastlegen, som er porten til spesialisthelsetjenesten når det er nødvendig.

Oppsummering

Reflukssykdom (GERD) er en vanlig tilstand som kan ha betydelig innvirkning på livskvaliteten. Behandlingen er mangefasettert og krever en individualisert tilnærming som kan inkludere livsstilsendringer, medikamentell behandling og i utvalgte tilfeller kirurgi. Nøkkelen til en vellykket håndtering av sykdommen ligger i en grundig diagnostisering og et tett samarbeid mellom pasienten og relevante helsepersonell, som fastlege, gastroenterolog, kirurg og klinisk ernæringsfysiolog. Målet er å lindre symptomer, helbrede eventuelle skader på spiserøret og forhindre fremtidige komplikasjoner, og dermed forbedre pasientens generelle helse og velvære.