Lyske behandling

Her er en artikkel om lyske – behandlinger og behandlere, utformet i en informativ og nøytral stil, med fokus på å gi en grundig oversikt uten personlige råd:

Forståelse av Lysken: Anatomi, Funksjon og Vanlige Problemstillinger

Lysken, et anatomisk område som ofte blir oversett i dagligtale, er i realiteten en kritisk sone der overgangen mellom mage og lår finner sted. Det er et komplekst samspill av muskler, leddbånd, blodårer og nerver som muliggjør en rekke essensielle kroppsfunksjoner, fra gang og løping til mer intrikate bevegelser som knebøy og strekk. Forståelsen av lyskens anatomiske oppbygning er fundamentet for å kunne sette seg inn i årsakene til og behandlingene av de plager som kan oppstå i dette området.

Lysken består primært av bukmuskulaturen som fortsetter ned mot låret. Sentralt står ligamentene, spesielt lyskebåndet (ligamentum inguinale), en sterk bindevevsstruktur som strekker seg fra hoftebenet til symfysen (skambensfugen). Under dette båndet finnes lyskekanalen, en passasje som hos menn huser sædlederen og hos begge kjønn inneholder blodårer, lymfekar og nerver. Disse strukturene er avgjørende for normal funksjon, men kan også være kilder til problemer.

De musklene som bidrar til stabilitet og bevegelse i lyskeområdet inkluderer de indre og ytre magemusklene, samt muskler som fester seg til bekkenet og innsiden av låret, som adduktorene. Disse musklene, sammen med hofteleddet, arbeider i et finmasket nettverk for å sikre jevn og kontrollert bevegelse. Når dette nettverket blir forstyrret, enten gjennom overbelastning, akutte skader eller degenerasjon, kan det manifestere seg som smerte og funksjonstap.

En rekke tilstander kan påvirke lyskeområdet. Blant de mest kjente er lyskebrokk, hvor organer fra bukhulen presses ut gjennom en svekkelse i bukveggen. Dette er spesielt vanlig hos menn, men kan også forekomme hos kvinner. Andre vanlige problemer inkluderer strekk og rupturer i muskulaturen, ofte relatert til idrettsaktivitet. Tendinopatier, det vil si betennelser eller degenerasjoner i sener, spesielt adduktorsenene, er også hyppige årsaker til lyskesmerter. I tillegg kan nervekompresjon og problemer relatert til hofteleddet, for eksempel artrose, referere smerte til lyskeområdet. Lymfeknuter i lysken kan også hovne opp som en reaksjon på infeksjon eller betennelse, og gi smerte og ubehag.

Å forstå den anatomiske kompleksiteten og de ulike funksjonene til lyskeområdet er som å kartlegge en farvannskorridor: det er mange viktige passasjer og strukturer som bidrar til den overordnede strømmen. Når disse strukturene er friske og velfungerende, merker vi dem knapt. Men når et problem oppstår, blir denne korridoren en kilde til betydelig ubehag og begrenset bevegelsesfrihet. De etterfølgende avsnittene vil gå dypere inn i hvordan disse tilstandene typisk behandles og hvem som er de autoriserte utøverne for disse behandlingene i Norge.

Vanlige Behandlingsformer for Lyskeplager

Behandlingen av lyskeplager er, som med mange medisinske tilstander, mangfoldig og tilpasses den spesifikke diagnosen, symptomets alvorlighetsgrad og den enkeltes generelle helsetilstand. Valget av behandlingsform er som å velge riktig verktøy for en bestemt oppgave – det avhenger av materialet som skal bearbeides. Fra konservative tilnærminger som hvile og fysioterapi, til mer invasive metoder som kirurgi, finnes et spekter av muligheter. Målet med alle behandlinger er å redusere smerte, gjenopprette funksjon og forhindre tilbakefall.

Konservative Behandlingsmetoder

Konservativ behandling utgjør ofte førstevalget ved mange lyskeplager, spesielt ved muskulære strekk, overbelastninger og milde former for tendinopatier. Disse metodene fokuserer på å redusere betennelse, smertelindring, og gradvis gjenoppbygging av styrke og funksjon.

Hvile og Modifikasjon av Aktivitet

En grunnleggende del av enhver konservativ behandling innebærer en periode med hvile, eller rettere sagt, modifikasjon av aktivitet. Dette betyr ikke nødvendigvis fullstendig sengeleie, men snarere å unngå aktiviteter som provoserer eller forverrer smertene. Som en seilbåt som må drosje rolig i havnen for å unngå å slå mot bryggene, må kroppen ofte hvile for å unngå ytterligere skade. Dette kan innebære å redusere intensiteten eller varigheten av fysisk trening, eller å unngå spesifikke bevegelser som belaster lyskeområdet. Målet er å gi kroppens egne helende mekanismer tid til å virke.

Fysioterapi og Rehabilitering

Fysioterapi spiller en sentral rolle i rehabiliteringen av de fleste lyskeplager. En fysioterapeut vil vurdere individets muskelstyrke, bevegelighet, holdning og funksjon. Ut fra denne vurderingen vil det lages et individuelt tilpasset treningsprogram. Dette programmet kan inkludere:

• Tøyningsøvelser: Lette tøyningsøvelser er ofte en del av oppvarmingen og nedtrappingen, med mål om å opprettholde eller forbedre fleksibiliteten i muskler som fester seg til lyskeområdet, som for eksempel adduktorene og hofteleddsbøyere.
• Styrketrening: Gradvis oppbygging av styrke i kjernemuskulaturen, hoftene og beina er kritisk for å stabilisere bekkenet og lyskeområdet. Dette kan innebære øvelser som knebøy, utfall, broøvelser og spesifikke øvelser for magemusklene. Øvelsene starter ofte isometrisk (uten bevegelse) og utvikles til dynamiske øvelser etter hvert som smertene avtar og styrken øker.
• Balansetrening: Vedlikehold av god balanse og kroppskontroll er viktig for å forebygge nye skader. Øvelser på ustabilt underlag eller med lukkede øyne kan være en del av rehabiliteringsprogrammet.
• Manuell terapi: Fysioterapeuter kan også benytte seg av manuelle teknikker som mobilisering og manipulasjon av ledd, samt massasje og triggerpunktbehandling for å redusere muskelspenninger og forbedre bevegeligheten.

Smertelindring

I tillegg til hvile og trening kan various metoder for smertelindring benyttes. Dette kan inkludere:

• Medikamentell behandling: Over-the-counter smertestillende som paracetamol eller NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler) kan hjelpe med å redusere smerte og betennelse. Disse medikamentene virker som et tildekke eller en mild demper på det ubehaget kroppen signaliserer, slik at man kan fokusere på terapien. Legen kan foreskrive sterkere smertestillende eller muskelavslappende ved behov.
• Kulde- og varmeterapi: Påføring av ispakninger kan være nyttig i den akutte fasen for å redusere hevelse og smerte. Varmeterapi, for eksempel via en varmepute eller varme bad, kan brukes senere for å lindre muskelspenninger og øke blodgjennomstrømningen.

Kirurgiske Behandlingsmetoder

For visse lyskeplager, spesielt lyskebrokk, er kirurgi ofte den mest effektive og definitive behandlingen. Kirurgi gir en strukturell løsning på problemet, som å reparere en rift i en finmasket duk.

Lyskebrokkoperasjon

En lyskebrokkoperasjon har som mål å rette opp den svekkelsen i bukveggen som gjør at organer presses ut. Det finnes to hovedtyper av kirurgiske inngrep:

• Åpen kirurgi: Ved åpen kirurgi lages et snitt i lyskeområdet. Kirurgen identifiserer brokken og skyver det utpressede vevet tilbake inn i bukhulen. For å styrke bukveggen, legges det ofte et syntetisk nett (mesh) inn over det defekte området. Dette nettet fungerer som en forsterkning, på samme måte som et lappede sårbart sted får ekstra støtte.
• Laparoskopisk (kikkhulls) kirurgi: Denne metoden er minimalt invasiv. Kirurgen lager små snitt i magen og bruker et laparoskop (et tynt rør med kamera) for å navigere og utføre operasjonen. Også her brukes ofte et syntetisk nett for å forsterke bukveggen. Laparoskopisk kirurgi kan noen ganger føre til raskere rekonvalesens og mindre arrvev.

Valg av kirurgisk metode avhenger av flere faktorer, inkludert størrelsen og typen av brokk, pasientens generelle helse og kirurgens preferanse og erfaring.

Andre Kirurgiske Inngrep

Selv om lyskebrokk er den mest vanlige indikasjonen for kirurgi i lyskeområdet, kan kirurgiske inngrep også være aktuelle ved for eksempel kroniske lyskesmerter som ikke responderer på konservativ behandling (kjent som «atypisk» lyskesmerte eller «sport’s hernia» i noen sammenhenger), selv om dette er et mer komplekst og omdiskutert felt. I slike tilfeller kan kirurgen vurdere å undersøke og eventuelt korrigere strukturelle årsaker til smerten, for eksempel ved å legge inn et nett for å avlaste strukturer som antas å være irritert.

Autoriserte Utøvere og Profesjonelle Grupper i Norge

Når man opplever plager i lyskeområdet, er det viktig å vite hvem man skal søke profesjonell hjelp fra. Ulike helseprofesjoner har ulik ekspertise, og riktig henvisning kan være avgjørende for å få riktig diagnose og behandling. Tenk på det som et orkester: hver musiker har sitt instrument og sin rolle, men det er dirigenten som sikrer at helheten klinger godt.

Lege (Allmennlege og Spesialistleger)

Allmennlegen er ofte den første kontaktpersonen for helseproblemer, inkludert lyskeplager. Legen vil kunne foreta en grunnleggende undersøkelse, vurdere symptomene, stille en foreløpig diagnose og henvise videre til spesialist ved behov.

• Allmennlege/Fastlege: Dere fastlege er deres primære kontakt for helseutfordringer. Ved konsultasjon vil legen ta opp sykehistorie, utføre en klinisk undersøkelse av lyskeområdet, og vurdere om det er behov for ytterligere undersøkelser som blodprøver eller bildediagnostikk. Dersom en henvisning er nødvendig, vil fastlegen sende denne til relevant spesialisthelsetjeneste.
• Spesialistleger:
• Kirurg (Gastrokirurg/Urolog): Ved mistanke om lyskebrokk, eller andre kirurgiske tilstander i lyskeområdet, vil pasienten vanligvis henvises til en kirurg. Gastrokirurger opererer ofte lyskebrokk hos både menn og kvinner. Urologer kan også være involvert, spesielt hvis det er mistanke om relaterte problemer i urin- eller forplantningsorganene.
• Fysikalsk medisin og rehabiliteringsmedisiner: Denne spesialiteten fokuserer på diagnostisering og behandling av muskel- og skjelettplager, og kan være nyttig ved mer komplekse eller kroniske smerter som ikke er brokkrelaterte.
• Ortoped: Mens ortopeder primært jobber med ben, ledd og muskler, kan de også være relevante ved lyskesmerter som stammer fra hofteleddet, for eksempel hofteartrose eller skader.

Fysioterapeut

Fysioterapeuter er sentrale i behandlingen av muskel- og skjelettplager, inkludert mange former for lyskeplager som ikke er relatert til brokk. De jobber med et bredt spekter av pasienter, fra idrettsutøvere til personer med aldersrelaterte plager.

• Hva de gjør: En fysioterapeut vil gjennomføre en grundig funksjonell vurdering av pasienten. Dette inkluderer testing av muskelstyrke, bevegelighet, progresjon og eventuelle bevegelsesmønster som kan bidra til smerten. Behandlingen består ofte av et individuelt tilpasset treningsprogram, der man gradvis bygger opp styrke, utholdenhet og stabilitet i kjernemuskulaturen, hofter og bekken. I tillegg kan fysioterapeuten benytte manuelle teknikker som mobilisering, massasje og triggerpunktbehandling for å adressere muskelspenninger og leddrestriksjoner. De gir også veiledning om hvordan man kan tilpasse hverdagsaktiviteter og trening for å unngå forverring av tilstanden og for å fremme helbredelse.

Kiropraktor

Kiropraktorer spesialiserer seg på diagnostisering og behandling av problemer i bevegelsesapparatet, spesielt i ryggraden og lemmer, ved bruk av manuelle teknikker.

• Hva de gjør: Kiropraktorer vil undersøke, diagnostisere og behandle funksjonelle nevromuskulære lidelser. Ved lyskeplager vil de typisk fokusere på ryggraden (spesielt korsrygg og bekken), hofter og bekkenledd. De bruker manipulasjonsteknikker for å gjenopprette normal funksjon i leddene, samt andre metoder som bløtvevsteknikker og øvelsesveiledning. Hvis smerten stammer fra problemstillinger i ryggen eller bekkenet som påvirker lyskeområdet, kan kiropraktisk behandling være en hensiktsmessig tilnærming.

Osteopat

Osteopatens tilnærming til helse er helhetlig, og handler om å se kroppen som en enhet hvor alle strukturer er relatert.

• Hva de gjør: Osteopater bruker et bredt spekter av manuelle teknikker, som å strekke, bevege og massere musklene og leddene, for å forbedre sirkulasjonen, stimulere nervesystemet og øke kroppens egen evne til å helbrede seg selv. Ved lyskeplager vil en osteopat vurdere hele kroppen, inkludert bekken, hofter, rygg og mageområdet, for å identifisere og behandle eventuelle ubalanser eller restriksjoner som kan bidra til smerten. De kan bruke ulike metoder, som for eksempel mobilisering av ledd, muskelenergitilknvning og bløtvevsbehandling.

Autoriserte Alternativmedisinere (med relevant utdanning og lisens)

I Norge er det enkelte alternative behandlere som kan ha relevant kompetanse for mer generelle smerter og ubehag, selv om deres rolle i spesifikke diagnoser som brokk er begrenset. Det er viktig at disse utøverne har nødvendig utdanning og autorisasjon der det er krav om dette for deres spesifikke fagfelt.

• Massasjeterapeut: En profesjonell massasjeterapeut med utdanning innen medisinsk massasje kan være nyttig for å lindre muskelspenninger og smerter i muskulaturen rundt lysken. De arbeider med ulike massasjeteknikker for å løse opp i spente muskler, forbedre blodsirkulasjonen og redusere muskelømhet. Deres fokus er primært på bløtvev og muskler.

Det er viktig å merke seg at disse profesjonelle gruppene ofte samarbeider. En lege kan henvise en pasient til en fysioterapeut for rehabilitering etter kirurgi, eller en fysioterapeut kan henvise en pasient til lege dersom det er mistanke om en tilstand som krever medisinsk diagnose eller kirurgi. Nøyaktig diagnose er hjørnesteinen dersom man skal sette sammen en vellykket behandlingsplan.

Diagnostiske Verktøy ved Lyskeplager

For å kunne sette en presis diagnose og derav velge den mest hensiktsmessige behandlingen, benytter helsepersonell seg av en rekke diagnostiske verktøy. Disse verktøyene fungerer som et detektivsett, hvor man samler ledetråder for å forstå hva som forårsaker plagene. Kombinasjonen av pasientens sykehistorie, en grundig klinisk undersøkelse, og eventuelle tilleggsundersøkelser, gir grunnlaget for en sikker diagnose.

Klinisk Undersøkelse

Den kliniske undersøkelsen er grunnstammen i diagnostikken. Under denne undersøkelsen vil helsepersonellet:

• Sykehistorie (Anamnese): Dette innebærer en grundig samtale der pasienten beskriver sine symptomer. Spørsmål vil rettes mot når smerten startet, hva som utløser eller lindrer den, lokalisasjon av smerten, varighet, samt eventuelle andre symptomer som hevelse, nummenhet eller ubehag under spesifikke aktiviteter. Det stilles også spørsmål om tidligere skader, sykdommer og livsstil, som for eksempel yrke og treningsvaner. En god sykehistorie er som et kart over pasientens opplevelse av sin egen kropp.
• Palpasjon: Dette er fysisk undersøkelse ved berøring. Helsepersonellet kjenner etter ømhet, hevelse, varme eller andre avvik i området. De vil undersøke muskler, sener, leddbånd og eventuelle synlige eller palperbare brokk.
• Bevegelighetstester: Pasienten blir bedt om å utføre ulike bevegelser. Dette kan inkludere bøyning, strekking, rotasjon og sidebøyning av bekken og hofter. Tester for å vurdere styrke og smerteprovokasjon ved spesifikke bevegelser eller trykk på bestemte strukturer vil også bli utført for å identifisere skadede strukturer.
• Spesifikke Tester: Det finnes en rekke spesifikke tester som kan utføres for å vurdere integriteten til visse strukturer, for eksempel tester for å fremprovosere smerte i adduktormuskulaturen, eller tester for å vurdere stabiliteten i bekkenleddene.

Bildediagnostikk

Bildediagnostikk brukes for å visualisere kroppens indre strukturer og bekrefte eller avkrefte mistanker som oppstår under den kliniske undersøkelsen. Bildediagnostikk er som å ta et røntgenbilde av et komplekst maskineri; det viser de indre komponentene og deres tilstand.

• Ultralyd: Ultralyd er en hyppig brukt og ofte førstevalg ved undersøkelse av lyskeplager, spesielt ved mistanke om brokk eller muskel-/senerelaterte skader. Metoden bruker lydbølger til å skape bilder av kroppens bløtvev. Den er ikke invasiv, gir bilder i sanntid, og er god til å identifisere væskeansamlinger, muskelrupturer og brokk. For lyskebrokk kan ultralyd vise om det foreligger en utposing av bukhinnen.
• Røntgen: Røntgen brukes primært for å vurdere benstrukturer og ledd. Ved lyskeplager kan røntgen være nyttig for å utelukke eller vurdere problemer i hofteleddet (for eksempel artrose/slitasjegikt) eller bekkenledd.
• MR (Magnetresonanstomografi): MR gir detaljerte bilder av myke vev som muskler, sener, leddbånd og brusk. MR er spesielt nyttig ved mistanke om mer komplekse skader på sener eller muskler som ikke er synlige på ultralyd, eller ved vurdering av andre årsaker til smerter i bekken- eller hofteområdet. Det kan gi et 3D-perspektiv på skaden.
• CT (Datatomografi): CT bruker røntgenstråler for å skape tverrsnittsbilder av kroppen. Selv om CT gir gode bilder av både ben og bløtvev, er MR ofte foretrukket for detaljert vurdering av bløtvevsskader. CT kan være nyttig i mer komplekse tilfeller hvor MR ikke er tilstrekkelig, for eksempel ved vurdering av brudd eller mer omfattende strukturelle anomalier.

Andre Undersøkelser

Avhengig av diagnosen kan andre undersøkelser være aktuelle:

• Væskeprøver (blodprøver): Blodprøver kan tas for å vurdere generell helsetilstand, se etter tegn på betennelse (CRP, SR), eller undersøke spesifikke markører dersom det er mistanke om infeksjon eller autoimmune sykdommer.
• Nevrologisk undersøkelse: Dersom det er mistanke om nervekompresjon eller skade på nerver som går gjennom lyskeområdet, kan en mer spesifikk nevrologisk undersøkelse være nødvendig. Dette kan inkludere testing av reflekser, sensitivitet og muskelstyrke for å kartlegge nervefunksjon.

Bruken av disse diagnostiske verktøyene er veiledet av den kliniske mistanken som oppstår under samtalen og den fysiske undersøkelsen. Det er en prosess hvor man gradvis eliminerer mulige årsaker for å finne den mest sannsynlige diagnosen, som danner grunnlaget for den videre behandlingen.

Forebygging og Rehabilitering i Lyskeområdet

Selv om mange lyskeplager kan oppstå akutt eller som følge av uheldige omstendigheter, er det visse prinsipper for forebygging og rehabilitering som kan bidra til å redusere risikoen for å utvikle slike problemer, eller hjelpe kroppen med å komme seg etter en skade. Disse prinsippene er som å vedlikeholde et verktøy slik at det varer lengst mulig – regelmessig stell og riktig bruk gir lengre levetid og funksjon.

Forebyggende Tiltak

Forebygging handler om å styrke kroppen og unngå faktorer som kan overbelaste lyskeområdet.

• Gradvis opptrening og progresjon: Dette er spesielt relevant for idrettsutøvere eller personer som starter opp med ny fysisk aktivitet. Kroppen må gradvis tilvennes økt belastning. Å prøve å løpe en maraton uten forutgående trening er som å forvente at en bil skal yte optimalt uten oljeskift og jevnlig vedlikehold. Øke treningsmengde og intensitet gradvis, gi kroppen tid til å bygge opp styrke og utholdenhet er essensielt.
• Oppvarming og uttøying: En grundig oppvarming før trening eller konkurranse er avgjørende for å forberede muskler og ledd på belastning. Dette innebærer dynamiske bevegelser som øker blodgjennomstrømningen og kroppstemperaturen. Uttøying etter trening kan bidra til å opprettholde fleksibilitet og redusere muskelstivhet.
• Korrekt teknikk: Ved idrettsaktiviteter og løft i hverdagen er det viktig å ha god teknikk. Feilaktige bevegelsesmønstre kan over tid føre til overbelastning og skade. Trenere og fagpersoner kan gi veiledning i riktig teknikk for ulike aktiviteter.
• Styrke av kjernemuskulatur: Sterk kjernemuskulatur (mage og rygg) er fundamentalt for stabilitet i hele kroppen, inkludert bekken og hofter. Øvelser som fokuserer på å styrke disse musklene kan bidra til å avlaste lyskeområdet og forebygge skader.
• Lytt til kroppen: Å ignorere tidlige tegn på smerte eller ubehag er en vanlig feil. Å ta pauser når det trengs, og ikke presse seg gjennom vedvarende smerte, kan forhindre at små problemer utvikler seg til større og mer langvarige skader.

Rehabilitering etter Skade eller Operasjon

Rehabilitering er en prosess som starter etter at en akutt fase er over, enten etter en skade eller en operasjon. Målet er å gjenopprette full funksjon og muligheten til å returnere til normal aktivitet.

• Gradvis Returnering til Aktivitet: Dette er en sentral del av rehabiliteringen. Planen for returnering til aktivitet skal være gradvis og strukturert, og følger en progresjon bestemt av helsepersonell. Man starter ofte med lavintensitetsaktiviteter og øker gradvis belastningen etter hvert som smertene avtar og funksjonen bedres. Dette kan innebære en «tilbake til sport»-protokoll hvis det er en idrettsskade.
• Fortsatt Trening og Vedlikehold: Selv etter at man er tilbake i full aktivitet, er det viktig å fortsette med relevante treningsøvelser for å vedlikeholde styrke, fleksibilitet og stabilitet. Dette kan være en del av et langsiktig helse- og treningsprogram.
• Forebygging av Tilbakefall: Ved å lære av tidligere skader, identifisere risikofaktorer og implementere forebyggende tiltak, kan man redusere sjansen for at tilstanden gjentar seg. Dette kan innebære å fortsette med spesifikke øvelser, justere treningsrutiner, eller ta hensyn til kroppens signaler.
• Psykologisk Tilpasning: Å leve med smerte og begrensninger kan være psykisk utfordrende. Rehabilitering kan også innebære en prosess med å akseptere tilstanden, håndtere eventuell frykt for re-skade, og gjenvinne selvtillit i egen kropp og dens funksjonsevne.

En vellykket rehabilitering er som å plante et tre: det krever tålmodighet, riktig pleie og tid for å vokse seg sterkt og gi frukt.

Konklusjon – Et Samspill Mellom Pasient og Behandler

Lyskeområdet, et ofte oversett, men funksjonelt sentralt sted i kroppen, kan være kilde til et mangfold av plager. Fra milde strekk til mer alvorlige tilstander som lyskebrokk, krever problemene i denne regionen en grundig forståelse av både anatomi, funksjon og de tilgjengelige behandlingsmetodene. Som vi har sett, finnes det et bredt spekter av behandlingsalternativer, fra konservative strategier som hvile, fysioterapi og smertelindring, til mer definitive kirurgiske inngrep.

Valg av behandling er en individualisert prosess, hvor hensynet til pasientens spesifikke tilstand, alvorlighetsgrad og generelle helse er avgjørende. Samspillet mellom pasienten og de autoriserte helseprofesjonelle, som leger, fysioterapeuter og kiropraktorer, er fundamentalt. Disse fagpersonene, med sin spesialiserte kunnskap og diagnostiske verktøy, veileder pasienten gjennom prosessen fra diagnose til behandling og rehabilitering.

Proaktive tiltak som riktig trening, god oppvarming og lytting til kroppens signaler, spiller en viktig rolle i forebygging av lyskeplager. Likeledes er en strukturert og gradvis rehabilitering essensiell for å gjenopprette full funksjon etter en skade eller operasjon, og for å redusere risikoen for fremtidige problemer. Kort sagt, forståelsen av lysken, og hvordan man best tar vare på den, er en investering i velvære og livskvalitet. Den som aktivt deltar i sin egen helseprosess, og som har et godt samarbeid med kvalifiserte behandlere, legger grunnlaget for et smertefritt og funksjonelt liv.