Kneartrose behandling

Kneartrose, også kjent som slitasjegikt i kneet, er en degenerativ tilstand der brusken som demper leddflatene i kneet gradvis brytes ned. Dette kan føre til smerte, stivhet og redusert funksjon i kneleddet. Tilstanden er vanlig, spesielt hos eldre, men kan også påvirke yngre personer som følge av skader eller overbelastning. Behandlingen av kneartrose er mangfoldig og tilpasses individets behov og sykdomsforløp. Formålet med denne artikkelen er å gi en oversikt over vanlige behandlingsformer og hvilke fagpersoner som vanligvis tilbyr disse, med et fokus på kunnskapsformidling.

Medisinsk behandling tar ofte sikte på å lindre symptomer som smerte og inflammasjon, og mange behandlinger kan utføres av lege eller spesialister. Disse metodene kan fungere som en buffer mot de mer akutte symptomene, og gi pasienten et pusterom mens andre tiltak iverksettes.

Smertestillende Medikamenter

En hyppig brukt tilnærming er bruk av smertestillende medikamenter for å redusere ubehag forbundet med artrose. Disse preparatene kan virke som en demper på de ubehagelige signalene som sendes fra det irriterte kneleddet.

Over-the-counter (OTC) Smertestillende

Paracetamol er ofte førstevalget for mild til moderat smerte. Det virker gjennom sentralnervestystemet for å redusere smerteopplevelsen. Ibuprofen og naproksen, som er ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), kan også brukes for å redusere smerte og inflammasjon. Disse medisinene virker ved å hemme produksjonen av prostaglandiner, stoffer i kroppen som bidrar til smerte og betennelse.

Reseptbelagte Medikamenter

Ved mer uttalt smerte kan legen forskrive sterkere NSAIDs eller andre typer smertestillende, som for eksempel opioider i utvalgte tilfeller og for kortere perioder. Det er viktig å merke seg at bruk av sterke smertestillende medikamenter krever tett oppfølging av lege for å sikre riktig dosering og minimere risikoen for bivirkninger og avhengighet.

Injeksjonsbehandling

Injeksjoner direkte i kneleddet kan gi en målrettet lindring av symptomer. Disse behandlingene kan betraktes som en direkte injeksjon av lindring der smerten er som størst.

Kortikosteroidinjeksjoner

Kortikosteroider er potente antiinflammatoriske legemidler som kan injiseres i kneleddet for å redusere inflammasjon og smerte. Effekten er ofte rask, men vanligvis midlertidig, og gjentatte injeksjoner bør vurderes nøye på grunn av potensiell skade på brusken over tid. Disse injeksjonene blir vanligvis utført av leger, ortopeder eller revmatologer.

Hyaluronsyreinjeksjoner (Viskosupplementering)

Hyaluronsyre er en naturlig komponent i leddvæsken og fungerer som smøremiddel og støtdemper. Injeksjoner med hyaluronsyre, også kjent som viskosupplementering, kan bidra til å gjenopprette leddets smøreevne og dempe støt. Effekten kan være mer langvarig enn kortikosteroider, men det finnes ingen entydig mengden evidens som støtter deres bruk i alle tilfeller. Disse injeksjonene utføres ofte av spesialister innen ortopedi eller revmatologi, men også enkelte allmennleger med relevant kompetanse kan utføre dem.

Rehabilitering og Fysikalsk Behandling

Fysioterapi og trening er hjørnesteiner i behandlingen av kneartrose, da det bidrar til å styrke muskulaturen, forbedre bevegelighet og redusere smerte. Disse tiltakene fungerer som en styrking av «fundamentet» rundt kneet for å bære belastningen bedre.

Individuell Tilpasning av Trening

En sentral del av fysioterapi er å utvikle et individuelt treningsprogram tilpasset pasientens funksjonsnivå og smerteintensitet. Treningen fokuserer ofte på å styrke musklene rundt kneet, spesielt quadriceps (forside lår) og hamstringsmusklene (bakside lår), noe som kan avlaste leddet.

Styrketrening

Øvelser som knebøy, utfall, liggende beinhev og tåhev er vanlige for å bygge muskelmasse og styrke. Belastningen og intensiteten på øvelsene tilpasses gradvis for å unngå overbelastning.

Bevegelighetstrening

Tøyninger og øvelser for å øke bevegelsesutslaget i kneet er også viktig. Målet er å opprettholde eller forbedre kneets evne til å bøye og strekke seg.

Balanse- og Koordinasjonstrening

Med redusert leddfunksjon kan balansen bli påvirket. Balansetrening, som for eksempel å stå på ett ben eller bruke stabilitetsballer, kan bidra til å forbedre kroppskontroll og forhindre fall.

Kondisjonstrening

Lav-intensiv aerob trening som sykling, svømming eller gange kan forbedre generell kondisjon og bidra til vektkontroll, noe som er gunstig for kneartrose. Dette er som å opprettholde «motoren» i kroppen som helhet.

Manuell Terapi

Fysioterapeuter kan også benytte seg av manuelle teknikker for å adressere muskelspenninger, leddstivhet og smerte.

Mobilisering og Manipulasjon

Disse teknikkene innebærer spesifikke bevegelser utført av terapeuten for å forbedre leddets bevegelighet og funksjon.

Massasje

Dypvevsmassasje kan hjelpe til med å løsne stramme muskler rundt kneleddet som kan bidra til smerte.

Fysioterapeuter er autoriserte helsepersonell med statlig godkjenning som kan utføre fysioterapi. Også privatpraktiserende fysioterapeuter med driftstilskudd, eller rent privatpraktiserende fysioterapeuter, tilbyr disse tjenestene.

Livsstilsendringer og Veiledning

Livsstilsendringer, spesielt vektreduksjon og tilpasning av aktiviteter, kan ha en betydelig innvirkning på en persons opplevelse av kneartrose. Disse endringene er som å «justere kursen» for å unngå de verste stormene.

Vektkontroll

Overvekt øker belastningen på kneleddene. En gradvis og sunn vektreduksjon kan derfor gi en markant smertelindring og forbedre funksjonen.

Ernæringsveiledning

En klinisk ernæringsfysiolog kan gi veiledning om et sunt og balansert kosthold for vekttap og generell helse.

Tilpasning av Aktiviteter

Identifisering og modifisering av aktiviteter som forverrer smertene er viktig. Dette kan innebære å unngå aktiviteter med høy støtbelastning eller å ta pauser oftere.

Ergonomisk Rådgivning

Ergoterapeuter kan gi råd om hvordan man kan tilpasse hjemmet og arbeidsplassen for å redusere belastningen på knærne. Dette kan omfatte bruk av hjelpemidler, som for eksempel pute til å sitte på, eller tilpasning av møbler.

Bruk av Hjelpemidler

Hjelpemidler kan være til stor nytte for å avlaste kneet og forbedre gangfunksjonen.

Gåstaver

Bruk av gåstaver, spesielt i ulendt terreng eller ved lengre gåturer, kan fordele belastningen og redusere presset på kneleddet.

Knestøtter og Bandasjer

Knebandasjer kan gi kompresjon og støtte, noe som kan redusere smerte og hevelse. Valg av type bandasje avhenger av graden av artrose og individuelt behov. Disse kan anbefales av fysioterapeut, lege eller hjelpemiddelkonsulent.

Kirurgiske Intervensjoner

Når konservative behandlinger ikke lenger gir tilstrekkelig lindring, kan kirurgi vurderes. Kirurgi er ofte den siste utveien, som å ta et drastisk grep når alle andre løsninger er forsøkt.

Artroskopi

Artroskopi er en minimalt invasiv prosedyre der et lite kamera og kirurgiske instrumenter føres inn i leddet gjennom små snitt. Dette kan brukes til å fjerne løse bruskbiter, glatte ut skadede bruskflater eller skylle leddet. Artroskopi er ikke alltid indisert ved artrose alene, men kan vurderes i spesifikke tilfeller.

Osteotomi

Osteotomi innebærer kirurgisk endring av beinets form for å omfordele belastningen i kneleddet. Dette kan forlenge leddets levetid før en eventuell protese er nødvendig. Denne prosedyren blir utført av ortopediske kirurger.

Leddprotesekirurgi (Artroplastikk)

Dette er en av de mest effektive behandlingsmetodene for alvorlig kneartrose når andre behandlinger ikke lenger gir effekt. Ved protesekirurgi erstattes den skadede leddoverflaten med kunstige implantater.

Delvis Protese (Unicompartmental Knee Arthroplasty – UKA)

UKA brukes når kun én av knesponsorene er betydelig skadet. En del av kneleddet erstattes da med en protese.

Total Protese (Total Knee Arthroplasty – TKA)

Ved TKA erstattes alle tre deler av kneleddet med en protese: den mediale (indre), laterale (ytre) og patellofemorale (kneskål mot lårbein) leddflaten.

Leddprotesekirurgi utføres av ortopediske kirurger ved spesialiserte sykehusavdelinger. Etter protesekirurgi er intensiv rehabilitering hos fysioterapeut avgjørende for et godt resultat.

Tverrfaglig Samarbeid og Behandlere

Behandling av kneartrose krever ofte et tverrfaglig samarbeid mellom ulike helseprofesjoner. Dette tverrfaglige teamet fungerer som et nettverk av eksperter som sammen bidrar til et helhetlig bilde av pasientens situasjon.

Lege (Allmennlege og Spesialister)

Allmennlegen spiller ofte en sentral rolle i diagnostisering og oppfølging av kneartrose. De kan henvise til spesialister som:

• Ortoped: Spesialist på sykdommer og skader i muskelskjelettsystemet, inkludert kneleddet. De vurderer kirurgiske inngrep og spesialiserte injeksjonsbehandlinger.
• Revmatolog: Spesialist på inflammatoriske leddsykdommer, men også involvert i behandling av artrose, spesielt når det er en mer generalisert problemstilling med leddplager.

Fysioterapeut

Som nevnt tidligere, er fysioterapeuter avgjørende for rehabilitering, trening og smertelindring. De er autoriserte helsepersonell med statlig godkjenning og kan arbeide både i privat og offentlig sektor.

Klinisk Ernæringsfysiolog

Ernæringsfysiologer kan bistå med rådgivning om kosthold for vekttap, betennelsesdempende kosthold og generell helse.

Ergoterapeut

Ergoterapeuter hjelper pasienter med å tilpasse daglige aktiviteter og omgivelser for å kompensere for funksjonstap og redusere belastningen på kneet.

Smerteklinikker

Ved svært plagsomme og kroniske smerter kan pasienter henvises til smerteklinikker. Her jobber tverrfaglige team som inkluderer leger, sykepleiere, psykologer og fysioterapeuter, for en helhetlig smertebehandling.

Tilgang til ulike behandlere kan variere avhengig av bosetting og henvisningspraksis i helsevesenet. Mange behandlinger kan startes hos fastlegen, som deretter kan henvise videre til relevante spesialister og terapeuter.