Karpaltunnelsyndrom behandling

Karpaltunnelsyndrom er en tilstand som oppstår når mediannerven, som går fra underarmen til hånden, blir komprimert i karpaltunnelen i håndleddet. Denne tunnelen er et trangt pass som dannes av beina i håndleddet og et kraftig leddbånd (transversalt karpalt ligament). Kompresjonen av nerven kan føre til symptomer som nummenhet, prikking, smerte og svakhet i hånden og fingrene, spesielt tommelen, pekefingeren, langfingeren og halve ringfingeren. Symptomene er ofte verre om natten eller ved gjentatte håndbevegelser, som å skrive eller holde et telefonrør. Denne artikkelen vil gi en oversikt over de vanligste behandlingsmetodene for karpaltunnelsyndrom og hvilke profesjonelle grupper i Norge som vanligvis tilbyr dem.

Før behandling kan iverksettes, er en nøyaktig diagnose avgjørende. Denne prosessen involverer vanligvis en grundig sykehistorie, klinisk undersøkelse og i mange tilfeller tilleggsprøver.

Anamnese og Klinisk Undersøkelse

Under anamnesen vil legen spørre om symptomene dine, inkludert når de startet, hvor intense de er, og hva som forverrer eller lindrer dem. Du vil bli spurt om din yrkesmessige bakgrunn, hobbyer og eventuelle underliggende medisinske tilstander som diabetes eller hypotyreose, da disse kan være risikofaktorer for karpaltunnelsyndrom.

Den kliniske undersøkelsen inkluderer testing av følelse, muskelstyrke og reflekser i hånden og fingrene. Spesifikke tester som Phalen’s test (hvor du holder håndleddene bøyd i 90 grader mot hverandre) og Tinel’s tegn (lett tapping over mediannerven i håndleddet) kan fremprovosere symptomene og gi indikasjoner på nerverotekompression. Legen vil også vurdere tegn på muskelatrofi (svinn) i tommelballe-muskulaturen, noe som kan indikere langvarig og mer alvorlig nervekompresjon.

Nevrofysiologiske Undersøkelser

For å bekrefte diagnosen og vurdere graden av nervekompresjon, blir ofte nevrofysiologiske undersøkelser utført.

Nevroledningshastighetsmåling (NLH)

Denne testen måler hvor raskt elektriske impulser beveger seg langs nervene. Ved karpaltunnelsyndrom er ledningshastigheten i mediannerven ofte redusert i området ved håndleddet. Elektroder festes på huden, og små elektriske støt sendes gjennom nerven. Svaret fra muskler eller andre nerver måles for å beregne hastigheten. Denne testen er gullstandarden for diagnostisering av karpaltunnelsyndrom og gir objektiv informasjon om nervens funksjon.

Elektromyografi (EMG)

EMG kan utføres i tillegg til NLH, spesielt hvis det er mistanke om skade på nervefibrene selv, eller for å utelukke andre nevrologiske tilstander. Ved EMG føres en tynn nåleelektrode inn i muskulaturen som forsynes av mediannerven. Aktiviteten i musklene under hvile og under kontraksjon registreres. Unormale EMG-funn kan indikere skader på nerven eller muskelen forårsaket av langvarig kompresjon.

Disse undersøkelsene utføres vanligvis av nevrologer eller fysioterapeuter med spesialkompetanse innen nevrofysiologi. Resultatene er avgjørende for å skreddersy riktig behandlingsplan.

Konservativ Behandling

I mange tilfeller, spesielt i mildere stadier av karpaltunnelsyndrom, kan konservative behandlingsmetoder være effektive for å lindre symptomene og hindre progresjon av tilstanden. Målet med konservativ behandling er å redusere trykket på mediannerven uten kirurgisk inngrep.

Avlastning og Aktivitetstilpasning

Dette innebærer å identifisere og unngå aktiviteter som forverrer symptomene. For personer med yrker som involverer gjentatte håndbevegelser eller vibrerende verktøy, kan dette bety endringer i arbeidsstilling, bruk av ergonomisk utstyr eller hyppigere pauser. Tiden symptomer inntreffer er ofte en nøkkelindikator på hva som forverrer tilstanden.

Håndleddskinne/Nattortose

En av de vanligste og ofte mest effektive konservative behandlingene er bruk av en håndleddsortose, spesielt om natten. Ortosen holder håndleddet i en nøytral posisjon, noe som forhindrer unødvendig bøyning eller strekking som kan komprimere mediannerven under søvn. Mange opplever at nummenhet og prikking om natten, som er et typisk symptom, reduseres betydelig ved bruk av skinne. Ortosen kan skaffes via fastlege, fysioterapeut, ergoterapeut eller apotek.

Medisinsk Behandling

Visse medikamenter kan brukes for å redusere betennelse og smerte assosiert med karpaltunnelsyndrom.

Betennelsesdempende Medisiner (NSAIDs)

Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), som ibuprofen eller naproksen, kan tas oralt for å redusere smerte og betennelse i håndleddet. Disse er ofte tilgjengelige over disk eller på resept avhengig av styrke. De gir symptomatisk lindring, men adresserer ikke nødvendigvis årsaken til nervekompresjonen.

Kortisoninjeksjoner

En injeksjon av kortikosteroider direkte inn i karpaltunnelen kan gi midlertidig lindring av betennelse og hevelse rundt mediannerven. Kortison er en kraftig antiinflammatorisk medisin. Injeksjonen utføres ofte av fastlege, ortoped, revmatolog eller fysioterapeut med spesialkompetanse. Effekten kan vare fra uker til måneder, men er sjelden en varig løsning da den ikke fjerner det mekaniske trykket. Gjentatte injeksjoner frarådes på grunn av risiko for bivirkninger som vevsskade og degenerasjon av bindevev.

Fysioterapi og Ergoterapi

Disse profesjonsgruppene spiller ofte en viktig rolle i konservativ behandling og rehabilitering.

Øvelser og Mobilisering

En fysioterapeut kan veilede deg i spesifikke nerveglidningsøvelser (nervegliding exercises) som har som mål å forbedre mobiliteten til mediannerven i karpaltunnelen. Disse øvelsene, som kan beskrives som å «gli» nerven forsiktig gjennom kanalen, kan hjelpe til med å redusere adhesjoner og forbedre blodtilførselen til nerven. De kan også tilby øvelser for å styrke underarmsmuskulaturen og forbedre holdningen i håndleddet og armen. Manuell mobilisering av bløtvev og ledd i håndleddet kan også være en del av behandlingen.

Ergonomisk Veiledning

En ergoterapeut kan gjennomføre en grundig vurdering av dine arbeids- og hverdagsaktiviteter for å identifisere ergonomiske risikofaktorer. De kan gi konkrete råd om tilpasninger i arbeidsmiljøet, bruk av hjelpemidler som spesielle tastaturer eller mus, og teknikker for å utføre oppgaver på en mer håndleddsvennlig måte. Målet er å redusere den mekaniske belastningen på håndleddet og nerven.

Kirurgisk Behandling

Hvis konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig lindring, eller hvis symptomene er alvorlige og progressive, kan kirurgi anbefales. Kirurgi er den mest effektive behandlingen for å gi varig symptomlindring.

Karpaltunnelrelease

Den kirurgiske prosedyren er kjent som karpaltunnelrelease (eller karpaltunneldekompresjon). Målet med operasjonen er å kutte det transversale karpale ligamentet, som danner taket i karpaltunnelen, for å avlaste trykket på mediannerven. Denne ligamentet, som et stramt belte rundt midjen, blir kuttet for å gi nerven mer «pustende» rom. Etter at ligamentet er kuttet, gror det gradvis sammen igjen over en periode på flere uker eller måneder, men med mer plass under det, noe som permanent øker volumet i tunnelen.

Åpen Kirurgi

Dette er den tradisjonelle metoden, hvor det gjøres et lite snitt på ca. 2-5 cm i håndflaten, ved håndleddets base. Gjennom dette snittet frigjøres det transversale karpale ligamentet med direkte syn på nerven. Fordelen med åpen kirurgi er god innsikt for kirurgen og relativt kort operasjonstid.

Endoskopisk Kirurgi

Ved endoskopisk karpaltunnelrelease gjøres et eller to små snitt (mindre enn 1 cm), enten i håndflaten eller ved håndleddslinjen. Et tynt rør med et kamera (endoskop) føres inn i tunnelen, noe som gjør at kirurgen kan se ligamentet på en skjerm og deretter kutte det med spesielle instrumenter. Den endoskopiske metoden kan potensielt gi kortere restitusjonstid og mindre arrdannelse sammenlignet med åpen kirurgi, men krever spesialkompetanse og utstyr.

Begge metodene utføres vanligvis under lokalbedøvelse, ofte med en lett sedasjon, og er polikliniske prosedyrer, noe som betyr at pasienten kan reise hjem samme dag. Kirurgisk behandling i Norge utføres av ortopeder med spesialisering innen håndkirurgi, eller generelle kirurger ved visse sykehus.

Postoperativ Rehabilitering

Etter en karpaltunneloperasjon er rehabilitering en viktig del av prosessen for å optimalisere funksjon og minske risikoen for komplikasjoner.

Sårpleie og Smertelindring

Umiddelbart etter operasjonen vil hånden være bandasjert. Det er viktig å holde såret rent og tørt for å unngå infeksjon. Smertelindring med reseptfrie eller reseptbelagte medikamenter vil vanligvis være nødvendig de første dagene. Du kan oppleve en viss grad av ubehag i håndflaten, ofte beskrevet som «pillar pain» (smerte i tommelballe-området), som kan vedvare i flere uker eller måneder. Dette er normalt og forventet.

Mobilisering og Øvelser

Tidlig mobilisering av fingrene oppfordres ofte for å forhindre stivhet og forbedre blodgjennomstrømningen. En fysioterapeut eller ergoterapeut vil veilede deg i skånsomme øvelser for å bevare full bevegelse i fingrene og håndleddet. Disse øvelsene blir gradvis intensivert etter hvert som helbredelsen skrider frem. Målet er å gjenopprette full bevegelighet, muskelstyrke og følelse. Det er vanlig å unngå tung belastning på håndleddet i flere uker etter operasjonen.

Gjenvinning av Styrke og Funksjon

Full gjenvinning av styrke og funksjon kan ta flere uker til måneder. Terapien kan inkludere grepstrening, finmotorisk trening og gradvis tilbakeføring til aktiviteter. Ergonomisk veiledning kan også være relevant i rehabiliteringfasen for å unngå tilbakefall eller overbelastning. Terapeutene vil også gi råd om arrbehandling for å redusere ubehag og arrdannelse. Mange pasienter opplever en betydelig forbedring av symptomene relativt raskt etter operasjonen, ofte allerede samme natt.

Hvilke Profesjonelle Grupper er Involvert i Norge?

I Norge er det flere profesjonelle grupper som bidrar i behandlingen av karpaltunnelsyndrom, fra den første diagnostiseringen til rehabilitering.

Fastlege

Fastlegen er ofte den første kontaktpersonen og spiller en sentral rolle i den innledende diagnostiseringen og henvisningen til videre utredning og behandling. Fastlegen kan også starte med konservative tiltak som håndleddskinne og kortisoninjeksjoner, samt forskrive smertestillende medikamenter.

Nevrolog

Ved mistanke om nevrologiske årsaker til symptomene, eller for å få en presis diagnose basert på nevrofysiologiske undersøkelser (NLH/EMG), vil fastlegen henvise til en nevrolog. Nevrologer er spesialister på sykdommer i nervesystemet og er de som primært utfører og tolker disse testene.

Ortoped/Håndkirurg

Ortopeder, spesielt de med spesialisering innen håndkirurgi, er de som utfører kirurgisk behandling av karpaltunnelsyndrom. Dette kan skje på sykehus eller private klinikker. Ortopeden vil også bidra i vurderingen av om kirurgi er indisert etter en grundig gjennomgang av symptomer og resultater fra nevrofysiologiske tester.

Fysioterapeut

Fysioterapeuter er sentrale i både konservativ behandling og postoperativ rehabilitering. De tilbyr veiledning i øvelser, mobiliseringsteknikker, nerveglidningsøvelser, smertelindrende tiltak og ergonomisk rådgivning. Noen fysioterapeuter har også spesialkompetanse innen nevrofysiologi og kan utføre NLH-målinger.

Ergoterapeut

Ergoterapeuter fokuserer på hvordan du utfører daglige aktiviteter og kan designe løsninger for å redusere belastningen på håndleddet. De er eksperter på ergonomiske tilpasninger, valg av hjelpemidler og strategier for å utføre oppgaver på en funksjonell og skånsom måte, både i arbeid og fritid. De kan også tilpasse og veilede i bruk av håndleddsskinner.

Samarbeid mellom disse fagpersonene er ofte nødvendig for å sikre en helhetlig og effektiv behandlingsplan for pasienter med karpaltunnelsyndrom. Hvilken behandlingsvei som velges, vil avhenge av alvorlighetsgraden av symptomene, varigheten av tilstanden, pasientens preferanser og respons på innledende tiltak. Ved å være proaktiv og oppsøke medisinsk hjelp tidlig, kan man bidra til å forhindre langvarige skader og forbedre prognosen for karpaltunnelsyndrom.