Impetigo behandling

Når huden lar en fiende slippe inn, kan en liten infeksjon raskt spre seg som et ugress over en eng. Impetigo er en slik hudinfeksjon, en vanlig bakterieinfeksjon som gjerne rammer spedbarn og barn, men som også kan forekomme hos voksne. Denne artikkelen vil gi deg en bred forståelse av de behandlingsmetodene som ofte benyttes for impitigo, samt hvilke fagpersoner som typisk er involvert i diagnostisering og behandling i Norge. Vi vil utforske de ulike veiene til bedring, og dermed gi innsikt i hvordan denne tilstanden blir møtt og håndtert.

Før vi dykker ned i behandlingsmetodene, er det essensielt å forstå hva impetigo er. Impetigo, eller «brennkopper» som det ofte kalles på folkemunne, er en overfladisk bakteriell hudinfeksjon som primært rammer de øverste lagene av huden. Den skyldes vanligvis bakterier som Staphylococcus aureus eller Streptococcus pyogenes. Disse bakteriene finner en vei inn i huden gjennom små kutt, skrubbsår, insektstikk eller eksem – små åpninger som fungerer som en ubevoktet port til hudens indre.

Hvordan Impetigo Utvikler Seg

Infeksjonen manifesterer seg typisk med karakteristiske sår og blemmer. Utslettet starter ofte som små, røde flekker som raskt utvikler seg til blemmer. Disse blemmer kan briste, og væsken som da renner ut, inneholder bakterier og er svært smittsomt. Etter hvert danner det seg et karakteristisk honninggult skorpedannende belegg over sårene. Disse skorpeskallene er et tydelig tegn på impetigo og er nettopp der navnet «impetigo» (fra latin «impetus» som betyr angrep eller utbrudd) finner sin rot.

Typer av Impetigo

Det er hovedsakelig to former for impetigo som skjelner seg i utseende og utbredelse:

• Non-bulløs impetigo: Dette er den vanligste formen og kjennetegnes av små, røde flekker som raskt utvikler seg til blemmer. Når blemmer brister, etterlater de såkalt honninggule skorper. Skaden er overfladisk og etterlater vanligvis ikke arr.
• Bulløs impetigo: Denne formen er mindre vanlig og kjennetegnes av større, væskefylte blemmer (bullae). Disse kan vare lenger før de brister og danne skorper. Bulløs impetigo kan i noen tilfeller være forbundet med mer utbredte symptomer og en høyere risiko for komplikasjoner, selv om dette er sjeldent.

Det er viktig å merke seg at impetigo kan oppstå som en primær hudinfeksjon eller som en sekundær infeksjon av eksisterende hudlesjoner, som for eksempel ved eksem.

Medikamentell Behandling: Kjemiske Våpen mot Bakterier

Når bakteriene har etablert seg på huden, er målet med behandlingen å eliminere disse mikroorganismene og stoppe infeksjonens fremgang. Medikamentell behandling er derfor en hjørnestein i bekjempelsen av impetigo. Dette kan innebære bruk av antiseptika for å rense sårene og lokalt eller systemisk administrerte antibiotika for å angripe bakteriene der de er.

Lokal Antibiotikabehandling (Kremer og Salver)

For milde til moderate tilfeller av impetigo, spesielt non-bulløs impetigo, er lokal antibiotikabehandling ofte førstevalget. Dette innebærer påføring av antibiotikakrem eller -salve direkte på de infiserte hudområdene. Lokale antibiotika fungerer ved å drepe eller hemme veksten av bakterier i sårene, og dermed bidra til raskere helbredelse og redusere spredning av infeksjonen.

Vanlige Medikamenter og Hvordan De Brukes

De mest brukte lokale antibiotika mot impetigo omfatter midler som mupirocin og fusidin. Disse stoffene har bredspektret effekt mot de vanligste årsakene til impetigo.

• Mupirocin: Dette er et bredspektret antibiotikum som virker ved å hemme syntesen av proteiner i bakteriecellene, noe som enten dreper bakteriene eller hindrer dem i å formere seg. Mupirocin-krem eller -salve påføres typisk 2-3 ganger daglig over et tidsrom på 5-7 dager, avhengig av alvorlighetsgraden og responsen på behandlingen. Det er viktig å forsiktig rengjøre sårene før påføring, men etter påføring er det vanligvis ikke nødvendig å dekke sårene med bandasje, med mindre det er spesifisert av lege.
• Fusidin: Fusidinsyre er et annet antibiotikum som er effektivt mot mange typer stafylokokker og streptokokker. Det virker også ved å forstyrre bakterienes proteintilførsel gjennom hemming av syntesen av et essensielt protein kalt elongeringsfaktor G. Fusidin påføres som krem eller salve, vanligvis 2-3 ganger daglig, og behandlingsvarigheten er tilsvarende mupirocin. Selv om fusidin kan brukes uten bandasje, kan en lett bandasjering bidra til å unngå utilsiktet spredning av kremen og beskytte såret fra ytre irritasjon.

Bruken av lokale antibiotika reduserer risikoen for systemiske bivirkninger, da stoffene primært virker der de påføres. Det er viktig å fullføre hele behandlingskuren som foreskrevet, selv om symptomene bedrer seg raskt, for å sikre at infeksjonen er fullstendig eliminert og for å redusere risikoen for resistensutvikling hos bakteriene.

Systemisk Antibiotikabehandling (Tabletter eller Flytende Medisin)

I mer alvorlige tilfeller av impetigo, eller når infeksjonen har spredt seg til større områder av huden eller ved tilstedeværelse av bulløs impetigo, kan det være nødvendig med systemisk antibiotikabehandling. Dette innebærer inntak av antibiotika i form av tabletter eller flytende medisin som tas oralt. Systemiske antibiotika distribueres i hele kroppen via blodbanen, og angriper bakteriene både lokalt og generelt i organismen.

Når Systemisk Behandling Er Aktuelt

Systemisk antibiotika blir vurdert når:

• Impetigo dekker et stort hudområde.
• Pasienten har bulløs impetigo.
• Det er tegn til vekst av bakterier i blodbanen eller andre organer (selv om dette er sjeldent).
• Lokale behandlinger ikke har vist tilstrekkelig effekt.
• Pasienten har et svekket immunforsvar.

Type Antibiotika og Behandlingslengde

Valget av systemisk antibiotika avhenger av bakterietypen som mistenkes å forårsake infeksjonen, samt pasientens alder og eventuelle allergier. Vanligvis foreskrives orale antibiotika som penicillin V, diklokoksacillin, eller erytromycin, avhengig av resistensforhold og lokale retningslinjer. Behandlingsvarigheten for systemiske antibiotika er typisk 7-10 dager. Som med lokal antibiotika, er det avgjørende å fullføre hele kuren for å sikres en fullstendig utryddelse av infeksjonen.

Rengjøring og Sårbehandling: Grunnmuren for Helbredelse

Utover medikamentell behandling, spiller grundig hygiene og korrekt sårbehandling en kritisk rolle i helbredelsesprosessen og for å forhindre videre spredning av impetigo. Disse tiltakene fungerer som en støttende infrastruktur som hjelper kroppen med å bekjempe infeksjonen og lar huden reparere seg selv.

Daglig Rengjøring av Sårene

Regelmessig, men skånsom rengjøring av impetigosårene er essensielt. Dette bidrar til å fjerne skorper og væske som inneholder bakterier, og gjør dermed huden mer mottakelig for antibiotisk behandling.

Fremgangsmåte for Rengjøring

Rengjøringsprosessen bør utføres med følgende hensyn:

• Hygiene: Helfør du rengjør sårene, bør du vaske hendene grundig med såpe og vann. Etter rengjøring bør hendene vaskes igjen.
• Skånsomhet: Bruk lunkent vann og en mild, uparfymert såpe. Unngå å skrubbe eller gnide hardt på sårene, da dette kan forårsake ytterligere irritasjon og skade på huden.
• Fjerning av skorper: Bløtlegg gjerne sårene forsiktig med en fuktig klut eller kompress for å mykgjøre skorpeskallene før de forsiktig fjernes. Det er viktig å være tålmodig og ikke tvinge bort skorper som sitter fast.
• Tørking: Etter rengjøring bør sårene forsiktig tørkes ved å duppe med en ren håndduk eller kompress. Unngå å gni.

Rengjøring bør ideelt sett utføres før påføring av eventuell lokal antibiotikakrem.

Bruk av Bandasjer

Valg av bandasjer for impetigosår vil variere. I mange tilfeller av mild impetigo, spesielt når det kun er snakk om små sår, er det ikke nødvendig med bandasje. Dersom sårene væsker mye, eller det er risiko for at infeksjonen kan spre seg til andre deler av kroppen eller til andre personer, kan bandasjering være indisert.

Riktig Bandasjeringspraksis

Ved behov for bandasjering:

• Valg av materiale: Bruk pustende, absorberende materialer som ikke fester seg til såret. Gasbind eller kompresser er ofte aktuelle.
• Hygiene: Sørg for at bandasjematerialet er sterilt for å unngå ytterligere infeksjon.
• Bytte av bandasjer: Bandasjer bør byttes regelmessig, spesielt hvis de blir våte eller skitne. Hyppigheten vil avhenge av mengden væsking fra sårene.
• Beskyttelse: En bandasje kan bidra til å hindre at bakterier spres til sensitive områder som øyne eller nese, og redusere risikoen for overføring til andre.

Det er viktig å følge veiledning fra helsepersonell om når og hvordan man skal bande sårene.

Forebyggende Tiltak: Å Hegne Om Huden

Forebygging av impetigo fokuserer på å minimere risikoen for at bakteriene får fotfeste, samt å hindre spredning dersom en infeksjon først har oppstått. God personlig hygiene er nøkkelen, og fungerer som en robust barriere mot disse mikroorganismene.

Viktigheten av God Personlig Hygiene

Å opprettholde god personlig hygiene er et av de mest effektive verktøyene for å forebygge impetigo. Dette gjelder spesielt for barn, da de ofte er mer utsatt for skrubbsår og kutt som kan fungere som inngangsport for bakteriene.

Praktiske Hygienevaner

Fremme følgende vaner:

• Regelmessig håndvask: Lær barn og voksne å vaske hendene grundig og regelmessig med såpe og vann, spesielt etter lek ute, etter toalettbesøk og før måltider. Dette er som å vaske bort fienden før den får en sjanse til å slå rot.
• Holde kutt og skrubbsår rene: Rengjør og dekk til til små sår og skrubbsår umiddelbart. Dette hindrer at bakterier får tilgang til såret.
• Unngå å klore på sår: Oppfordre til å unngå å klore på eksisterende sår, da dette kan føre til ytterligere skade og spredning av infeksjonen.
• Hygiene ved deling av personlige gjenstander: Unngå å dele håndklær, klær, leker og annet personlig utstyr som kommer i kontakt med hud, spesielt hvis noen i familien er smittet.

Tiltak for å Hindre Videre Spredning

Når impetigo er til stede, er det avgjørende å iverksette tiltak for å begrense spredningen. Dette er som å bygge et gjerde rundt et område for å forhindre at sykdommen sprer seg til nabobygninger.

Isolering og Informasjon

• Hold syke hjemme: Barn med impetigo bør holdes borte fra barnehage og skole inntil de har mottatt behandling og ikke lenger er smittsomme. Generelt anbefales det at utsatte områder dekkes til med bandasjer for å redusere smitterisiko. Når utsatte områder er dekket til, og etter at behandlingen har vart i minst 24 timer, kan barn gå tilbake til barnehage og skole.
• Informasjon til nære: Informer familiemedlemmer og personer som har nærkontakt med den smittede om smittefaren.
• Daglig vask av sengetøy og klær: Sengetøy, håndklær og klær som har vært i kontakt med den smittede bør vaskes regelmessig ved høy temperatur for å drepe eventuelle bakterier.
• Rengjøring av overflater: Rengjør jevnlig overflater i hjemmet som ofte berøres, som dørhåndtak, leker og bordflater, spesielt der det er barn.

Fagpersoner og Behandlere i Norge: Hvem Hjelper Deg?

Diagnostisering og behandling av impetigo kan utføres av flere typer helsepersonell i Norge. Valget av behandler avhenger ofte av alvorlighetsgraden av tilstanden og hvor man befinner seg i helsevesenet.

Fastlegen: Den Første Ankemålen

Fastlegen er ofte den første personen du kontakter når du mistenker impetigo. Fastlegen har bred kunnskap om vanlige hudsykdommer og kan stille diagnosen basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse.

Fastlegens Rolle i Behandling

• Diagnostisering: Legen vil vurdere utslettet og eventuelle andre symptomer for å bekrefte diagnosen impetigo og utelukke andre hudtilstander.
• Behandlingsplan: For milde tilfeller kan fastlegen forskrive lokal antibiotikakrem og gi råd om sårbehandling og forebyggende tiltak.
• Henvisning: Ved mer alvorlige tilfeller, eller hvis tilstanden ikke bedrer seg med standard behandling, kan fastlegen henvise deg videre til en spesialist.
• Oppfølging: Legen vil kunne følge opp behandlingen og vurdere om den er effektiv.

Hudlege (Dermatolog): Spesialist på Hudsykdommer

En hudlege, også kalt dermatolog, er en lege som har spesialisert seg på diagnostisering og behandling av hudsykdommer. Dette er ofte veien å gå dersom impetigo er vedvarende, alvorlig, eller det er usikkerhet rundt diagnosen.

Hudlegens Kompetanse

• Avansert Diagnostikk: Har ekspertise til å skille impetigo fra andre lignende hudtilstander gjennom grundig klinisk vurdering og eventuell hudprøvetaking (for eksempel dyrkning av bakterier fra sårvæske for å identifisere spesifikke bakterier og deres følsomhet for antibiotika).
• Komplekse Tilfeller: Behandler mer komplekse eller atypiske former for impetigo, eller tilfeller som ikke responderer på behandling gitt av fastlegen.
• Langtidsbehandling og Oppfølging: Følger opp pasienter med kroniske eller tilbakevendende hudinfeksjoner, og kan utarbeide mer omfattende behandlingsplaner.

Legevakt og Akuttmottak: Ved Akutte Behov

Ved akutte tilfeller av impetigo, for eksempel ved utbredte symptomer eller høy feber, kan legevakten være et alternativ, spesielt utenfor fastlegens åpningstid.

Legevaktens Funksjon

• Akutt Vurdering: Gir akutt medisinsk vurdering og innleder behandling ved behov.
• Rask Henvísning: Kan henvise til sykehus eller spesialist ved behov for videre utredning og behandling.
• Midlertidig Lindring: Tilbyr lindring av symptomer og grunnleggende behandling for å stabilisere tilstanden.

Andre Relevante Fagpersoner: Støttefunksjoner

Selv om leger er primært ansvarlige for medisinsk behandling av impetigo, kan andre fagpersoner spille en rolle i å støtte pasienten gjennom hele helbredelsesprosessen.

Sykepleiere, Spesielt Helsefagarbeidere: Praktisk Hjelp

Sykepleiere og helsefagarbeidere, spesielt de som jobber i allmennpraksis eller innenfor kommunal helsetjeneste, kan bistå med praktisk sårpleie og veiledning.

Sykepleierens Bidrag

• Sårstell: Kan utføre rengjøring og bandasjering av sår etter instruksjon fra lege.
• Pasientopplæring: Gir veiledning til pasienter og pårørende om korrekt sårpleie og hygiene.
• Overvåking: Kan observere utviklingen av sårene og rapportere eventuelle endringer til legen.

Farmasøyter: Rådgivning om Medisinbruk

Farmasøyter på apotek kan gi verdifull informasjon om legemidler som brukes til behandling av impetigo.

Apotekets Innsikt

• Informasjon om legemidler: Kan forklare hvordan lokale og systemiske antibiotika virker, dosering, og potensielle bivirkninger.
• Råd om bruk: Gir veiledning om korrekt påføring av kremer og salver, og svarer på generelle spørsmål om legemiddelbruk.
• Rettledning: Kan veilede pasienter i valg av hudpleieprodukter som er skånsomme for sensitiv hud under og etter infeksjonen.

Ved mistanke om impetigo er det viktig å oppsøke helsepersonell for korrekt diagnose og behandlingsplan. Denne artikkelen gir en generell oversikt, men erstatter ikke profesjonell medisinsk rådgivning.