Hofteartrose behandling

Hofteartrose, ofte referert til som slitasjegikt i hoften, er en degenerativ leddsykdom som påvirker brusken i hofteleddet. Denne tilstanden utvikler seg gradvis over tid, og kan føre til smerte, stivhet og redusert bevegelighet. For mange kan dette bli en betydelig hindring i dagliglivet, og det er derfor avgjørende å forstå de ulike behandlingsalternativene som er tilgjengelige, samt hvilke fagpersoner som kan bidra til å håndtere og lindre symptomene. Denne artikkelen gir en oversikt over vanlige behandlinger for hofteartrose og de profesjonelle som typisk tilbyr dem i Norge.

Behandlingen av hofteartrose baserer seg ofte på en flerdimensjonal tilnærming der målet er å lindre smerte, forbedre funksjon og bremse sykdomsprogresjonen der det er mulig. Tilnærmingen tilpasses individuelt, da omfanget av artrose og pasientens symptomer varierer betydelig. Før en behandling igangsettes, er en grundig diagnostisering avgjørende. Dette innebærer vanligvis en kombinasjon av pasientens sykehistorie, kliniske undersøkelser og bildeopptak som røntgen.

Medisinsk vurdering og diagnostisering

Første steg i behandlingsprosessen er en grundig medisinsk vurdering. Dette innebærer en samtale med pasienten om smerteopplevelse, funksjonstap og andre symptomer knyttet til hoften. Legen vil utføre en fysisk undersøkelse for å vurdere bevegelighet, styrke og eventuelle kreptasjoner (lyder) i leddet.

Sykehistorie og symptomkartlegging

Pasientens sykehistorie er fundamental. Legen vil spørre om når symptomene startet, hvilken type smerte det er snakk om (f.eks. verkende, stikkende, skarp), når smerten er verst (f.eks. ved aktivitet, hvile, nattestid), samt hvor smerten eventuelt stråler, og om symptomer som stivhet eller innskrenket bevegelighet er til stede. Informasjon om tidligere skader eller sykdommer relatert til hofteleddet, samt familiær disposisjon for artrose, er også relevant.

Klinisk undersøkelse

Den kliniske undersøkelsen fokuserer på å identifisere årsaken til smerten og vurdere graden av funksjonsnedsettelse. Bevegelighet i hofteleddet testes i ulike retninger (fleksjon, ekstensjon, abduksjon, adduksjon, rotasjon innover og utover). Styrken i muskulaturen rundt hoften, spesielt hofteleddsbøyere, strekkere, utad- og innadrotatorer samt abduktorer, blir evaluert. Legen observerer også pasientens gange for eventuelle avvik, som halting. Palpasjon av leddet og omkringliggende strukturer kan avdekke ømhet.

Radiologisk diagnostikk

Radiologiske undersøkelser er essensielle for å bekrefte diagnosen og vurdere graden av artrose.

Røntgenundersøkelse

Røntgen er gullstandarden for å diagnostisere hofteartrose. Det gir et bilde av leddet og kan vise tegn som:

• Leddespalteforkalkning: Redusert avstand mellom leddflatene, som indikerer slitasje på brusken.
• Osteofytter: Benpåleiringer eller «forkalkninger» langs kanten av hofteleddskålen (acetabulum) og hoftekulen (caput femoris).
• Subkondral sklerose: Økt tetthet (fortetting) av benet like under den skadede brusken.
• Cyster: Væskefylte lommer i benet under brusken, kalt subkondrale cyster.

Graden av artrose klassifiseres vanligvis ved hjelp av røntgenfunn.

Andre bildediagnostiske metoder

I visse tilfeller, spesielt der røntgenfunnene er usikre eller for å vurdere andre samtidige tilstander, kan andre bildediagnostiske metoder benyttes.

####### MR (Magnetresonanstomografi)

MR kan gi detaljerte bilder av bløtvev, inkludert brusk, leddkapsel, leddbånd og muskler. Det er spesielt nyttig for å vurdere brusktilstanden, påvise tidlige tegn på artrose, vurdere eventuelle labrumskader eller andre årsaker til smerte.

####### Ultralyd

Ultralyd kan brukes til å undersøke bløtdeler rundt hoften, som sener, slimposer (bursae) og væskeansamlinger. Den kan være nyttig for å identifisere betennelse i slimposer som kan bidra til hoftesmerter.

Konservative behandlingsmetoder

Konservative behandlinger tar sikte på å redusere smerte, forbedre funksjon og livskvalitet uten kirurgiske inngrep. Disse metodene er ofte førstevalget for mange pasienter. De kan deles inn i ulike kategorier, inkludert livsstilsendringer, medikamentell behandling og fysioterapi.

Livsstilsendringer og egenomsorg

Tilpasninger i dagliglivet spiller en sentral rolle i håndteringen av hofteartrose. Disse tiltakene fokuserer på å redusere belastningen på hoften og forebygge ytterligere slitasje.

Vektkontroll

Overvekt og fedme øker belastningen på vektbærende ledd, inkludert hoften. En reduksjon i kroppsvekt kan derfor være avgjørende for å redusere smerte og forsinke utviklingen av artrose. Dette innebærer ofte en kombinasjon av kostholdsendringer og økt fysisk aktivitet, som må tilpasses individets funksjonsnivå.

Tilpasning av aktiviteter

Identifisering og tilpasning av aktiviteter som provoserer eller forverrer smerte er viktig. Dette kan innebære å unngå aktiviteter med høy støtbelastning, som løping eller hopping, og heller prioritere aktiviteter med lav belastning, som svømming eller sykling. Prinsippet her er at man skal være aktiv, men velge aktiviteter som kroppen tåler bedre.

Bruk av hjelpemidler

Personer med uttalt hofteartrose kan ha nytte av ulike hjelpemidler for å avlaste hoften og forbedre mobiliteten.

Gåstaver/krykker

En eller to gåstaver i motsatt side av den vonde hoften kan redusere belastningen på hoften betydelig under gange, og dermed smertelindring og forbedre balansen.

Hjelpemidler i hjemmet

Andre hjelpemidler som kan gjøre hverdagen enklere inkluderer gripeverktøy, hjelpemidler for påkledning og forhøyninger til stoler og toaletter for å redusere behovet for dyp bøy i hoften.

Medikamentell behandling

Medisiner kan brukes for å håndtere smerten og eventuell betennelse assosiert med hofteartrose. Disse medisinene har som mål å lindre symptomer, og endrer ikke selve artroseprosessen.

Smertestillende midler

Over-the-counter (OTC) og reseptbelagte smertestillende midler er ofte foreskrevet for å redusere ubehag.

Paracetamol

Paracetamol er ofte førstevalget for smertelindring ved milde til moderate smerter, da det generelt har få bivirkninger. Det virker smertelindrende, men har ingen signifikant betennelsesdempende effekt.

NSAIDs (Non-Steroidal Anti-Inflammatory Drugs)

NSAIDs, som ibuprofen og naproksen, er betennelsesdempende og smertelindrende legemidler. De kan være effektive mot smerte og stivhet ved artrose. Det er viktig å være oppmerksom på mulige bivirkninger, spesielt gastrointestinale problemer, kardiovaskulære risikoer og påvirkning av nyrefunksjonen. Bruk av NSAIDs bør skje i samråd med lege, spesielt ved langvarig bruk eller hos pasienter med underliggende sykdommer.

Andre legemidler

I sjeldne tilfeller kan andre legemidler vurderes, avhengig av den enkelte pasients behov og respons på behandling.

Fysioterapi og treningsterapi

Fysioterapi er en hjørnestein i konservativ behandling av hofteartrose. Målet er å styrke muskler, forbedre bevegelighet og lære pasienten å håndtere smerten og opprettholde funksjon.

Trening og øvelser

Et individuelt tilpasset treningsprogram er essensielt. Øvelsene fokuserer vanligvis på å:

• Styrke muskulatur: Spesielt musklene rundt hoften, som setemuskler, hofteleddsbøyere og lårstrekkere.
• Forbedre bevegelighet: Tøyningsøvelser for å redusere stivhet og opprettholde et tilfredsstillende bevegelsesutslag i hoften.
• Bedre balanse og stabilitet: Øvelser som styrker kjernemuskulaturen og forbedrer kroppens stabilitet for å redusere belastning på hoften.
• Aerob trening: Lavterskelaktiviteter som sykling, gange og svømming for å opprettholde generell kondisjon og fremme god helse.

Øvelsene kan utføres individuelt, i gruppe, i basseng eller med veiledning fra fysioterapeut. Et viktig prinsipp er «bruk det eller mist det» – regelmessig, tilpasset aktivitet er nøkkelen.

Manuell terapi og mobilisering

Fysioterapeuter kan anvende manuelle teknikker for å påvirke leddfunksjon og bløtdeler. Dette kan inkludere mobilisering og manipulasjon av hofteleddet, samt massasje eller tøyning av omkringliggende muskler.

Instruksjon og veiledning

En viktig del av fysioterapeutens rolle er å gi pasienten kunnskap og verktøy til å håndtere sin egen tilstand. Dette innebærer veiledning om:

• Riktig utførelse av øvelser.
• Belastningsstyring i dagliglivet.
• Ergonomiske tilpasninger.
• Strategier for smertehåndtering.

Injeksjonsbehandlinger

Injeksjonsbehandlinger kan brukes som et supplement til andre konservative tiltak for å lindre smerte og betennelse direkte i hofteleddet eller omkringliggende strukturer.

Kortisoninjeksjoner

Kortison (kortikosteroider) er et kraftig betennelsesdempende middel som kan injiseres direkte inn i hofteleddet.

Gjennomføring

Selve prosedyren utføres vanligvis av en lege, ofte en ortoped eller radiolog, under ultralyd- eller gjennomlysningveiledning for å sikre presis plassering av nålen. Før injeksjonen kan et lokalt bedøvelsesmiddel settes for å redusere ubehag. Etterpå kan pasienten oppleve en midlertidig forverring av smerten før lindringen setter inn.

Effekt og varighet

Kortisoninjeksjoner kan gi betydelig, men ofte midlertidig, lindring av smerte og betennelse. Effekten kan vare fra noen uker til flere måneder. Hyppige kortisoninjeksjoner i samme ledd anbefales ikke, da det kan påvirke brusken negativt over tid.

Hyaluronsyreinnsprøytninger (viskosupplementering)

Hyaluronsyre er en naturlig komponent i leddvæsken. Injeksjon av hyaluronsyre i hofteleddet har som mål å forbedre leddets smøring og støtdempende egenskaper.

Gjennomføring

Tilsvarende kortisoninjeksjoner, utføres hyaluronsyreinnsprøytninger vanligvis av en spesialist lege, ofte under veiledning av bildediagnostikk. Flere injeksjoner kan være nødvendig for å oppnå optimal effekt.

Effekt og varighet

Effekten av hyaluronsyreinnsprøytninger varierer. Noen opplever god smertelindring og forbedret funksjon over en lengre periode. Det er viktig å merke seg at dette er en symptomatisk behandling, og ikke en kur mot artrosen.

Kirurgiske behandlinger

Når konservative behandlinger ikke lenger gir tilstrekkelig smertelindring eller funksjon, kan kirurgi vurderes. Målet med kirurgi er å erstatte det skadede leddet for å gjenopprette smertefrihet og bevegelighet.

Hofteleddsoperasjon – totalprotese (hofte alloplastikk)

Den vanligste og mest effektive kirurgiske behandlingen for alvorlig hofteartrose er innsetting av en totalprotese. Dette er en omfattende operasjon hvor det skadede hofteleddet erstattes med kunstige komponenter.

Gjennomføring

Operasjonen utføres under generell anestesi eller spinalanestesi. Kirurgen fjerner det skadede brusk- og benvevet fra hofteleddskålen og hoftekulen. Deretter erstattes disse med protesedeler: en metall- eller plastikk-bol som festes til lårbenet, og en kopp som erstatter hofteleddskålen, ofte med et innlegg av plastikk, keramikk eller metall. Protesene kan festes med sement eller være selvfestende (press-fit).

Rehabilitering etter operasjon

Etter operasjonen starter en nøye planlagt rehabiliteringsperiode. Pasienten vil jobbe tett med fysioterapeuter for å gjenvinne styrke, bevegelighet og funksjon. Tidlig mobilisering er viktig, og de fleste pasienter kan begynne å belaste hoften gradvis. Full rehabilitering kan ta flere måneder, men de fleste opplever en betydelig forbedring i livskvalitet etter en vellykket hofteoperasjon.

Andre kirurgiske alternativer

I sjeldne tilfeller, eller i spesifikke situasjoner, kan andre kirurgiske prosedyrer vurderes, selv om disse er mindre vanlige for generell hofteartrose sammenlignet med proteseoperasjon.

Osteotomi

Osteotomi involverer kirurgisk kutting og omforming av ben for å endre belastningsmønsteret i leddet. Dette kan være aktuelt for yngre pasienter med spesifikke typer leddproblemer, men er ikke en primærbehandling for gjennomgående degenerativ artrose hos eldre.

Leddskopisk kirurgi (artroskopi)

Hofteartroskopi kan brukes for å diagnostisere og behandle visse tilstander i hoften, som avklemming (impingement) eller labrumskader. Ved ren artrose med betydelig bruskforlust er artroskopi vanligvis ikke effektivt for å stoppe progresjonen.

Behandlere og autoriserte yrkesgrupper i Norge

I Norge er det flere autoriserte yrkesgrupper som bidrar til behandling og oppfølging av pasienter med hofteartrose. Samarbeid mellom disse profesjonelle er ofte nøkkelen til en helhetlig og effektiv behandling.

Lege

Leger spiller en sentral rolle i diagnostisering, behandling og henvisning til spesialisthelsetjenesten.

Fastlege

Fastlegen er ofte det første kontaktpunktet for pasienter med smerter eller plager fra hoften. Fastlegen foretar en innledende undersøkelse, diagnostiserer mulige årsaker, og kan igangsette enklere medikamentell behandling eller henvise pasienten videre til spesialist hvis nødvendig.

Ortoped

Ortopeder er spesialister på skjelett- og muskelplager. De utreder og behandler hofteartrose, vurderer behov for kirurgi, og utfører hofteleddsoperasjoner. De har dyp innsikt i biomekanikk og sykdomsprosesser i leddet.

Revmatolog

Revmatologer spesialiserer seg på betennelsessykdommer i ledd og bindevev. Selv om hofteartrose primært er en degenerativ prosess, kan revmatologer involveres dersom det foreligger mistanke om revmatiske sykdommer som kan påvirke hoften, eller ved kompleks smertebildet.

Smerteteam/smerteklinikk

Ved vedvarende og betydelig smerte som ikke responderer på standardbehandling, kan pasienter henvises til et smerteteam eller en smerteklinikk. Der arbeider ofte leger med spesialisering innen smertebehandling, psykologer og andre fagpersoner for å lage en tverrfaglig smertebehandlingsplan.

Fysioterapeut

Fysioterapeuter er avgjørende for den konservative behandlingen av hofteartrose.

Fysioterapeut i primærhelsetjenesten

Fysioterapeuter som jobber i kommunale helsetjenester eller private praksiser er ofte den viktigste resursen for pasienter som trenger veiledning og oppfølging med trening og bevegelse. De designer individuelle treningsprogrammer, gir instruksjon i øvelser, og kan benytte manuelle teknikker.

Fysioterapeut ved rehabiliteringsinstitusjoner

Etter hofteoperasjon er det vanlig å følge et rehabiliteringsopplegg ved en rehabiliteringsinstitusjon eller et sykehus, hvor fysioterapeuter veileder pasienten gjennom opptrening for å gjenvinne funksjon.

Ergoterapeut

Ergoterapeuter bidrar til å forbedre pasientens funksjon og mestringsevne i dagliglivet.

Tilpasning av omgivelser

Ergoterapeuter kan gi råd om tilpasninger i hjemmet og på arbeidsplassen for å redusere belastningen på hoften og gjøre daglige gjøremål tryggere og enklere. De kan også anbefale og foreskrive hjelpemidler.

Spesialisthelsetjenesten (sykehus)

Sykehusene er der spesialisthelsetjenesten holder til, og hvor mer avansert utredning og behandling foregår.

Radiolog

Radiologer tolker bildediagnostikk som røntgen, MR og CT-skanning. De er ansvarlige for å identifisere og beskrive funnene som leder til diagnosen hofteartrose og vurdere graden av sykdommen.

Kirurgisk avdeling (ortopedisk avdeling)

Ortopediske kirurger ved sykehusene utfører hofteleddsoperasjoner. De er spesialister på dette området og har avgjørende kompetanse i planlegging og gjennomføring av slike inngrep.

Andre relevante aktører

Apotek

Apotekpersonale kan gi veiledning om reseptfrie smertestillende midler som paracetamol og visse NSAIDs, samt råd om riktig bruk og potensielle interaksjoner.

Helseteknologiske bedrifter

Disse bedriftene tilbyr og tilpasser ulike hjelpemidler og enheter som kan støtte pasienter med redusert mobilitet og funksjon, for eksempel spesialsenger, rullestoler og ganghjelpemidler.

Denne oversikten gir et bilde av de mange tilgjengelige veiene for behandling av hofteartrose. Forståelsen av hva tilstanden innebærer, og hvilke verktøy som finnes, er et viktig første skritt mot bedre mestring og livskvalitet. Samarbeid mellom pasient og helsepersonell, basert på individuell vurdering og skreddersydde planer, er essensielt.