En frossen skulder, også kjent medisinsk som adhesiv kapsulitt, er en tilstand som preger seg ved smerte og betydelig innsnevring av bevegelsesutslaget i skulderleddet. Denne tilstanden kan utvikle seg gradvis og føre til en markant redusert funksjonsevne i hverdagen. Prosessen kan sammenlignes med at skulderens «hylster» – leddkapselen – gradvis trekker seg sammen og nærmest «fryser» leddet fast.
Det er viktig å forstå at frossen skulder ofte følger en distinkt fasemodell. De initiale fasene kjennetegnes av økende smerte, spesielt om natten, og en begynnende innskrenking av bevegelighet. Etter hvert som smertene avtar, erstattes de av en stivhet som kan være enda mer invalidiserende. Til slutt, etter en periode som kan vare fra seks måneder til to år, eller mer, vil tilstanden naturlig bedre seg hos de fleste. Imidlertid kan ettervirkningene av stivhet vedvare.
Forståelsen av disse fasene er avgjørende for behandlingsvalg, da ulike tilnærminger kan være mer hensiktsmessige i forskjellige stadier av sykdommen. Behandlingsmålene er primært å lindre smerte, gjenopprette bevegelsesutslaget og forbedre den generelle funksjonen i skulderen.
Det finnes en rekke behandlingsalternativer, og valg av disse avhenger av faktorer som sykdommens stadium, graden av smertelindring som kreves, og pasientens generelle helse. De fleste behandlinger retter seg mot å redusere betennelse, øke bevegeligheten og styrke muskulaturen rundt skulderen.
Forskjellige helseprofesjoner er involvert i behandlingen av frossen skulder. Disse inkluderer leger, fysioterapeuter, kiropraktorer, naprapater og i noen tilfeller manuellterapeuter. Tilgangen til disse profesjonelle gruppene i Norge er generelt god, men det er viktig å vite hvilken profesjon som er best egnet for å håndtere de ulike aspektene ved denne tilstanden. Det er også verdt å merke seg at tilgjengeligheten til enkelte behandlinger kan variere basert på henvisning fra lege og den enkeltes rettigheter innenfor det offentlige helsevesenet eller via privat helseforsikring.
Smertelindring og betennelsesdemping
Smerte er et sentralt symptom ved frossen skulder, spesielt i den innledende betennelsesfasen. Å håndtere smerten er derfor en fundamental del av behandlingsstrategien for å muliggjøre deltakelse i andre former for rehabilitering, som for eksempel fysioterapi. Betennelsesdempende tiltak kan bidra til å bryte den onde sirkelen av smerte og innskrenket bevegelse.
Medikamentell behandling
En av de mest vanlige metodene for å lindre smerte og dempe betennelse er gjennom bruk av medisiner foreskrevet av lege. Disse medisinene kan være tilgjengelige både reseptfritt og på resept, avhengig av styrken og typen.
Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs)
Medisiner som ibuprofen, naproksen og diklofenak er eksempler på NSAIDs. De virker ved å hemme produksjonen av stoffer i kroppen som forårsaker betennelse og smerte. Disse medisinene kan tas oralt, i tablettform, og kan være effektive for å redusere både smerteintensitet og hevelse. Orale NSAIDs er ofte en del av den første behandlingslinjen for mange pasienter med frossen skulder, spesielt i de smertefulle fasene. Det er viktig å følge legens eller apotekets anvisninger for bruk, da disse medisinene kan ha bivirkninger, spesielt ved langvarig bruk, som mageproblemer eller påvirkning av nyrene.
Paracetamol
Selv om paracetamol primært virker smertestillende, har den liten betennelsesdempende effekt. Den kan likevel være et nyttig alternativ for pasienter som ikke tåler NSAIDs, eller som et supplement for ytterligere smertelindring. Paracetamol er generelt trygt å bruke, men også her er det viktig å overholde anbefalte doseringer for å unngå leverskade.
Kortisoninjeksjoner
For mer uttalt betennelse og smerte kan legen vurdere å administrere en kortisoninjeksjon direkte inn i skulderleddet. Kortison er et potent betennelsesdempende middel som raskt kan redusere smerte og betennelse. Injeksjonen blir vanligvis gitt i legekontoret og er en relativt rask prosedyre. Effekten kan vare fra noen uker til flere måneder, avhengig av individet. Denne behandlingen kan gi god lindring, spesielt når smertene hindrer pasienten i å utføre nødvendige rehabiliteringsøvelser. Likevel er det visse begrensninger for hvor ofte og hvor mange kortisoninjeksjoner som kan gis til samme ledd, da gjentatte injeksjoner over tid kan ha negative effekter på leddbrusk og senevev.
Fysioterapeutisk smertebehandling
Fysioterapeuter benytter seg også av metoder for å lindre smerte, som ofte komplementerer medikamentell behandling.
Manuell terapi
Fysioterapeuter med videreutdanning innen manuell terapi kan bruke teknikker som mobilisering og manipulasjon av skulderleddet og omkringliggende strukturer. Mobilisering innebærer passive bevegelser utført av terapeuten for å øke leddets bevegelighet og redusere smerte. Manipulasjon er en rask, kontrollert bevegelse som kan bidra til å «låse opp» leddet. Disse teknikkene kan gi umiddelbar lindring av smerte og en følelse av økt bevegelsesfrihet. Imidlertid er det viktig at disse teknikkene utføres av valide og erfarne fagpersoner.
Øvelsesterapi for smertelindring
Selv om øvelser ofte assosieres med å gjenvinne bevegelse, kan spesifikke, smertekontrollerte øvelser gi lindring i tidlige stadier av frossen skulder. Dette kan inkludere milde strekkøvelser og isometriske øvelser (hvor muskelen strammes uten at leddet beveger seg), koordinert med pusteteknikker for å redusere muskelspenning. Fysioterapeuten vil veilede pasienten nøye i valg og utførelse av disse øvelsene for å unngå forverring av smertene.
Gjenoppretting av bevegelighet
Når den akutte smerten begynner å avta, skifter fokuset mot å gjenvinne det tapt bevegelsesutslaget. Dette er ofte en langvarig prosess som krever tålmodighet og systematisk arbeid. Her spiller fysioterapi en helt sentral rolle. Den stivheten som karakteriserer frossen skulder, manifesterer seg som en gradvis reduksjon i evnen til å løfte armen fremover, til siden, rotere armen utover, og heve armen over hodet.
Fysioterapi som grunnpilar for bevegelsesgjenoppretting
Fysioterapeuten er den primære behandleren som jobber med å gjenopprette bevegelsesutslaget i skulderen. Tilnærmingen er ofte multifacettert og skreddersys til den enkelte pasients behov og sykdomsstadium.
Tøyninger og bevegelser
Systematiske tøyeøvelser er kjernen i fysioterapi for frossen skulder. Disse øvelsene har som mål å gradvis strekke og løsne den stramme leddkapselen og omkringliggende vev. Fysioterapeuten vil utvikle et individuelt øvelsesprogram som typisk inkluderer:
- Pendeløvelser: Pasienten lener seg fremover og lar armen henge fritt. Små, rolige sirkulære bevegelser eller penduleringer frem og tilbake kan utføres ved hjelp av kroppens bevegelse. Disse øvelsene er milde og foregår ofte i en tøy av smertegrensen.
- Aktive og passive bevegelser: Etter hvert som smertene tillater det, vil fysioterapeuten introdusere aktivt bevegelige øvelser der pasienten selv beveger armen, og passive bevegelser der terapeuten hjelper til med å bevege armen gjennom et større bevegelsesutslag.
- Spesifikke strekk for ulike retninger: Fysioterapeuten vil instruere i øvelser som målrettet strekker de ulike bevegelsesretningene som er begrenset, for eksempel utoverrotasjon, abduksjon (løfte armen til siden), og fleksjon (løfte armen fremover).
Bruk av hjelpemidler
For å intensivere strekket og oppnå et større utfordrende bevegelsesutslag, kan fysioterapeuten anbefale bruk av hjelpemidler.
- Stav-/kosteskaftøvelser: Pasienten bruker en stav eller et kosteskaft for å hjelpe til med å føre den affiserte armen over sitt normale bevegelsesutslag. Staven fungerer som en «krykke» som muliggjør gradvis øking av bevegelsen, spesielt ved abduksjon og fleksjon. Den friske armen kan hjelpe til med å skyve eller dra den stive armen.
- Tau og trinse: En opphengt trinse med et tau kan brukes til å utføre pendelaktige bevegelser og gradvis øke abduksjon. Ved å trekke i tauet med den friske armen, kan den stive armen løftes oppover.
Mobiliseringsteknikker
I tillegg til hjemmeøvelser, kan fysioterapeuten utføre manuelle mobiliseringsteknikker direkte på pasienten for å bryte opp restriksjoner i leddkapselen. Dette kan inkludere teknikker som:
- Traksjon: Forsiktig strekk av leddet for å skape mer rom.
- Glidninger: Passive bevegelser av leddflatene i ulike retninger for å gjenopprette normal leddfunksjon.
Disse teknikkene utføres av fysioterapeuten med presisjon og veiledet av pasientens toleranse for smerte.
Andre passive behandlinger for bevegelighet
I tillegg til den aktive tilnærmingen fra fysioterapi, finnes det mer passive behandlingsformer som kan benyttes for å understøtte gjenoppretting av bevegelighet.
Ultralydbehandling
Selv om dens primære rolle er smertelindring ved å generere varme i dypere vev, kan noen fysioterapeuter også bruke ultralyd som en forberedelse til tøyeøvelser. Varmen generert av ultralyd kan potensielt gjøre vevet mer elastisk og lettere å tøye, noe som kan bidra til å redusere motstanden under tøying. Effekten av ultralyd som en hovedbehandling for bevegelsesgjenoppretting er imidlertid omdiskutert, og det er ofte mer effektivt som et supplement til aktiv trening.
TENS (Transkutan elektrisk nervestimulering)
TENS bruker svake elektriske impulser som sendes gjennom elektroder plassert på huden for å stimulere nerver. Dette kan ha en smertelindrende effekt ved å blokkere smerteimpulser eller stimulere kroppens naturlige produksjon av endorfiner. Selv om TENS primært er en smertelindrende metode, kan reduksjon av smerte indirekte tillate pasienten å delta mer aktivt i rehabiliteringsøvelser og dermed bidra til forbedret bevegelighet.
Kirurgiske inngrep og andre mer invasive prosedyrer
I sjeldne tilfeller, når konservative behandlinger ikke gir tilfredsstillende resultater, kan mer invasive tiltak vurderes. Dette er typisk reservert for tilfeller hvor betydelig stivhet vedvarer over lang tid, og den innsnevrede bevegeligheten har betydelig negativ innvirkning på pasientens funksjonsevne og livskvalitet. Disse prosedyrene utføres alltid av spesialisert legepersonell.
Narkosemanipulasjon (Manipulation under anesthesia – MUA)
Dette er en prosedyre der pasienten gis narkose, og mens de er i søvn, manipulerer legen skulderleddet aggressivt for å bryte opp det sammenkjempede leddet. Tanken er å gjenopprette bevegelsesutslaget mens musklene er helt avslappet. Umiddelbart etter prosedyren starter intens fysioterapi for å opprettholde den nyvunne bevegeligheten. Det er viktig å merke seg at denne prosedyren kan medføre en viss risiko for blant annet brudd eller seneskader, og krever nøye oppfølging.
Artroskopisk kapselløsning (arthroscopic capsular release)
Dette er en minimalt invasiv kirurgisk prosedyre som utføres ved hjelp av et artroskop, et tynt rør med et kamera festet til enden. Kirurgen bruker små snitt for å føre inn instrumenter for å visuelt inspisere leddet og deretter forsiktig klippe eller løsne den stramme leddkapselen som begrenser bevegelsen. Dette gjør det mulig for leddet å bevege seg friere. Prosedyren utføres under generell anestesi eller regionalbedøvelse. Etter operasjonen er intensiv fysioterapi avgjørende for å oppnå og vedlikeholde resultatet.
Hydrodilatasjon (Joint distension eller hydrodistension)
Denne prosedyren innebærer å injisere en stor mengde steril væske, ofte blandet med lokalbedøvelse og/eller kortison, inn i skulderleddet. Målet er å strekke den stramme leddkapselen fra innsiden. Væsken vil forsøke å skape mer rom og dermed øke bevegeligheten. Prosedyren kan være smertefull under selve injeksjonen, men mange opplever en umiddelbar lettelse av stivhet. Hydrodilatasjon utføres vanligvis under ultralydveiledning for presisjon. Som med andre invasive prosedyrer, er etterfølgende fysioterapi viktig for å dra full nytte av prosedyren.
Hvilke behandlere kan du oppsøke i Norge?
I Norge er det et mangfold av profesjonelle grupper som kan bidra til å håndtere frossen skulder. Valget av behandler avhenger av tilgjengelighet, eventuell henvisning, og personlige preferanser. Det offentlige helsevesenet, samt privat helseforsikring eller egenbetaling, gir tilgang til disse helsetjenestene.
Lege
Lege er den primære instansen for diagnostisering og utredning av frossen skulder. Ved oppstart av symptomer bør lege kontaktes for en grundig undersøkelse og for å utelukke andre årsaker til skuldersmerter og stivhet.
- Fastlege: Din fastlege er ofte det første kontaktpunktet. Fastlegen kan stille diagnose basert på sykehistorie, klinisk undersøkelse og eventuelt henvisning til bildediagnostikk som røntgen eller ultralyd for å utelukke andre tilstander. Fastlegen kan videre henvise til spesialist eller fysioterapeut.
- Legevakt og akuttmottak: Ved akutte eller sterke smerter, kan legevakt eller akuttmottak være nødvendig. De kan gi akutt smertelindring og vurdere om pasienten trenger umiddelbar spesialisert behandling.
- Spesialist i ortopedi: Ved mer komplekse tilfeller eller behov for kirurgisk vurdering, kan fastlegen henvise til en ortoped. Ortopeder er spesialisert på sykdommer og skader i muskelskjelettsystemet og kan vurdere og utføre mer invasive behandlinger som artroskopiske inngrep.
Fysioterapeut
Fysioterapeuten er den sentrale aktøren i den konservative behandlingen av frossen skulder. De spiller en avgjørende rolle i all rehabilitering som involverer gjenoppretting av bevegelighet.
- Fysioterapeut med kommunal drift: Disse fysioterapeutene er en del av det offentlige helsevesenet. Henvisning fra lege er ofte nødvendig for å få dekket behandlingen eller for å få tilgang til en avtale om fysioterapi i kommunen.
- Privatpraktiserende fysioterapeut: Mange fysioterapeuter driver praksis privat. Her er det vanligvis ingen henvisningsplikt fra lege, men behandlingen må betales av pasienten selv, eller dekkes av privat helseforsikring. Disse fysioterapeutene kan ha spesialisert seg innenfor ulike felt, for eksempel manuell terapi eller idrettsfysioterapi, som kan være relevant for frossen skulder.
Kiropraktor
Kiropraktorer er autoriserte helsepersonell som utreder og behandler plager i bevegelsesapparatet, med et spesielt fokus på ryggsøylen. De bruker primært hendene for å diagnostisere og behandle.
- Tilnærming ved frossen skulder: Kiropraktorer kan bruke teknikker som involverer leddmobilisering og manipulasjon, bløtvevsbehandling og øvelsesveiledning for å adressere problemstillinger knyttet til skulderen. Deres fokus kan være på å gjenopprette normal funksjon i nerver og ledd som kan påvirke skulderens bevegelse og smerte. Kiropraktorer gir direkte tilgang, og behandling foregår vanligvis på privat basis.
Naprapat
Naprapati er en behandlingsform som kombinerer elementer fra kiropraktikk og fysioterapi. Naprapater arbeider med å diagnostisere og behandle smerter og funksjonsproblemer i muskelskjelettsystemet.
- Behandlingsmetoder: En naprapat vil typisk utføre en grundig undersøkelse og deretter bruke en kombinasjon av manipulasjon, mobilisering, massasje, tøyning og øvelsesveiledning for å redusere smerte og gjenopprette bevegelighet i den frosne skulderen. Som med kiropraktorer, er naprapater autoriserte til å praktisere og tilbys vanligvis på privat basis.
Manuallterapeut
Manuallterapeuter er fysioterapeuter med spesialisert videreutdanning innen manuell behandling av muskel- og skjelettplager.
- Spesialisert kompetanse: De har en dyp forståelse av biomekanikk og nerveanatomi, og bruker teknikker som manipulasjon, mobilisering og spesifikke tøyeøvelser for å behandle ledd, muskler, og nervesystemet. En manuallterapeut vil kunne tilby et høyt spesialisert nivå av fysisk behandling for å adressere stivheten og smerten assosiert med frossen skulder. De arbeider vanligvis privat.
Det er viktig å merke seg at for alle behandlere gjelder det at de arbeider innenfor sine respektive lovpålagte rammer og faglig kompetanse. Før man starter behandling hos en ny behandler, kan det være fornuftig å undersøke vedkommendes kvalifikasjoner og eventuelle spesialiseringer innenfor behandling av skulderlidelser. Det er pasientens eget ansvar å vurdere hvilken behandler som passer best for deres individuelle situasjon.
Frossen skulder er en utfordrende tilstand som krever en tålmodig og helhetlig tilnærming til behandling. Fra smertelindring og betennelsesdemping til gjenoppretting av bevegelighet, finnes det et bredt spekter av alternativer som kan tilbys av ulike helseprofesjoner i Norge. En god forståelse av tilstanden og de tilgjengelige behandlingsmetodene, samt viktigheten av et godt samarbeid med kvalifiserte behandlere, er nøkkelen til en vellykket rehabiliteringsprosess.
