Brennkopper, eller impetigo som det også kalles på fagspråket, er en overflatisk hudinfeksjon som primært rammer barn. Det er en svært smittsom bakterieinfeksjon som kan spre seg raskt i barnehager, skoler og andre tette miljøer. Til tross for at det kan se ubehagelig ut, er brennkopper vanligvis en mild tilstand som respondere godt på behandling. Denne artikkelen gir en oversikt over vanlige behandlingsmetoder og hvilke helsepersonellgrupper i Norge som typisk håndterer denne tilstanden.
Forstå Brennkopper: En Bakgrunnsforståelse
Brennkopper forårsakes av bakterier, oftest Staphylococcus aureus (gule stafylokokker) eller Streptococcus pyogenes (gruppe A streptokokker). Disse bakteriene finnes naturlig på huden og i nesegangene hos mange mennesker, men under visse forhold kan de forårsake infeksjon. Små kutt, skrubbsår, insektbitt eller eksem kan fungere som inngangsportaler for bakteriene.
Selve infeksjonen starter ofte som små røde flekker, som raskt utvikler seg til blemmer. Disse blemmene sprekker og etterlater seg karakteristiske, honninggule sårskorper, som er et kjennetegn på brennkopper. Kløe er ofte fremtredende, noe som kan føre til at barn river og klør på sårene, og dermed sprer bakteriene videre til nye områder på kroppen eller til andre personer. Den smittsomme fasen varer fra bakteriene er synlige på huden og frem til skorpedannelsen er fullstendig og huden er tilhelet.
Det finnes to hovedtyper av brennkopper:
Non-bulløs Impetigo
Dette er den vanligste formen for brennkopper og utgjør rundt 70% av tilfellene. Den starter typisk som små røde flekker som raskt utvikler seg til blemmer. Disse blemmene sprekker lett og etterlater seg et fuktig, rødt sår som etter hvert danner de karakteristiske honninggule skorpedannelsene. Disse sårene kan være kløende og forekommer ofte rundt nesen, munnen og på ekstremitetene.
Bulløs Impetigo
Denne varianten, som er forårsaket nesten utelukkende av Staphylococcus aureus, kjennetegnes av større blemmer (bullae) som inneholder klar eller lett grumset væske. Disse blemmene er ofte mindre smertefulle og sprekker mindre lett enn dem ved non-bulløs impetigo. Når de brister, etterlater de seg mer veldefinerte, glatte, røde sårflater. Bulløs impetigo er mer vanlig hos spedbarn og små barn.
En sjelden, men mer alvorlig form er ekthyma, som er en dypere form for impetigo som trenger ned i lærhuden. Dette kan resultere i tykkere, steinharde skorper med et lite hull i midten, og kan etterlate arr.
Behandlingsstrategier for Brennkopper
Hensikten med behandling av brennkopper er todelt: å bekjempe infeksjonen og forhindre videre spredning. Behandlingen tilpasses ut fra omfanget av infeksjonen, alvorlighetsgraden og barnets generelle helsetilstand.
Lokale Antibiotikabehandlinger
Ved milde til moderate tilfeller av brennkopper er lokalbehandling ofte tilstrekkelig. Dette innebærer bruk av antibiotika påført direkte på de infiserte hudområdene.
Antibiotiske Kremer og Salver
- Hvordan det utføres: En antibiotisk krem eller salve smøres forsiktig på de berørte hudområdene. Dette gjøres vanligvis 2-3 ganger daglig, avhengig av legens anvisning og preparatets instruksjoner. Før påføring er det viktig å vaske hendene grundig. Eventuelle skorper kan forsiktig fjernes med en fuktig klut eller bomullspad, slik at antibiotikumet kan nå selve såret. God hygiene er essensielt for å unngå spredning.
- Vanlige preparater: Preparater som inneholder virkestoffene mupirocin eller fusidinsyre er vanlige i Norge for behandling av brennkopper. Disse stoffene har bredspektret virkning mot de vanlige bakteriene som forårsaker impetigo.
- Varighet: Behandlingsvarigheten er typisk 5-7 dager, men dette kan variere. Det er viktig å fullføre hele kuren som foreskrevet, selv om symptomene bedrer seg raskere.
Rengjøring av Sår
Før påføring av lokalbehandling er det viktig å holde sårene rene for å fjerne skorpedannelser og redusere bakteriebelastningen.
- Hvordan det utføres: Vask hendene grundig før og etter rengjøring. Bruk en ren klut eller bomullspad dyppet i lunkent vann, eventuelt med en mild, uparfymert såpe. Klapp eller tørk forsiktig vekk skorper. Unngå hard skrubbing som kan irritere huden.
- Frekvens: Dette gjøres ofte en til to ganger daglig, eller etter behov, før man legger på antibiotikakrem eller salve.
Systemisk Antibiotikabehandling
Ved mer omfattende infeksjoner, eller hvis lokalbehandling ikke gir tilstrekkelig effekt, kan det bli aktuelt med systemisk, eller muntlig, antibiotikabehandling.
Antibiotika i Tablettform eller Flytende Form
- Hvordan det utføres: Antibiotika i tablett- eller flytende form tas oralt, altså svelges. Doseringen og valg av antibiotikum avgjøres av legen basert på pasientens alder, vekt og symptomene. Behandlingen følger et fast skjema, vanligvis opptil 3 ganger daglig, over en tidsperiode på 7-10 dager. Det er kritisk å fullføre hele kuren selv om symptomene avtar, for å sikre at infeksjonen utryddes fullstendig og for å redusere risikoen for antibiotikaresistens.
- Når det er indisert: Systemisk behandling vurderes ved utbredt impetigo på flere kroppsdeler, ved bulløs impetigo, ved tegn til dypere infeksjon (ekthyma), eller hos pasienter med svekket immunforsvar eller andre underliggende sykdommer. Feber eller generell sykdomsfølelse kan også være indikasjon for systemisk behandling.
- Forskjeller fra lokalbehandling: Systemisk behandling når bakteriene via blodbanen og virker mer dyptgående på infeksjonen. Den er ofte mer effektiv ved utbredte infeksjoner, men kan også medføre mer bivirkninger enn lokalbehandling.
Forebygging og Smittevernstiltak
Siden brennkopper er svært smittsomt, er forebygging og gode smittevernstiltak en viktig del av håndteringen.
Personlig Hygiene
- Hvordan det utføres: God håndhygiene er det absolutt viktigste tiltaket. Hendene bør vaskes grundig og ofte med såpe og vann, spesielt etter kontakt med infiserte sår eller skorper, og før og etter måltider. Bruk gjerne hånddesinfeksjonsmiddel når såpe og vann ikke er tilgjengelig. Barn med brennkopper bør holdes hjemme fra barnehage og skole inntil de er symptomfrie og har fått minst 48 timers behandling.
- Viktigheten av å unngå klore: Oppfordre barn til å unngå å klore på sårene. Klipp neglene korte for å redusere muligheten for å spre bakterier videre ved kloreaksjon, og for å unngå å lage nye sår som kan forverre infeksjonen. Dekk til sårene med plaster eller kompresser, som byttes regelmessig, for å minimere klore og spredning.
Rengjøring av Tøy og Overflater
- Hvordan det utføres: Klær, sengetøy og håndklær som har vært i kontakt med den smittede bør vaskes ved høy temperatur (minst 60°C) for å drepe bakteriene. Kosedyr og andre gjenstander som ikke kan vaskes, kan være lurt å unngå kontakt med den syke. Regelmessig rengjøring av overflater som barnet tar på, spesielt i hjemmet, kan også bidra til å redusere smittespredning.
- Vurdering ved utbrudd: Ved større utbrudd i for eksempel barnehager, kan det være aktuelt med ekstra grundig rengjøring av leker og fellesarealer.
Behandlere og Helsepersonell i Norge
Når det gjelder diagnose og behandling av brennkopper, er det flere helsepersonellgrupper som er involvert i Norge.
Fastlegen
- Rolle: Fastlegen er ofte første kontaktpunkt for foreldre som er bekymret for hudinfeksjoner hos barn. Legen vil inspisere sårene, stille spørsmål om symptomene og historikken, og deretter stille diagnosen. Fastlegen kan skrive ut resepter på lokal eller systemisk antibiotika, samt gi råd om hygiene og smitteverntiltak.
- Vurdering: Fastlegen vil vurdere omfanget av infeksjonen og bestemme den mest hensiktsmessige behandlingsstrategien. I mer kompliserte tilfeller kan fastlegen henvise pasienten videre til spesialist.
Hudlege (Dermatolog)
- Rolle: En hudlege er en spesialist i hudsykdommer. De kan konsulteres ved uklare diagnoser, ved alvorlige eller kompliserte tilfeller av impetigo som ikke responderer på standardbehandling, eller ved tilbakevendende infeksjoner.
- Diagnostikk: Hudlegen kan ta hudprøver (dyrkning) for å identifisere den spesifikke bakterien som forårsaker infeksjonen, noe som kan være nyttig dersom infeksjonen er resistent mot vanlig antibiotika. De kan også vurdere om det foreligger underliggende hudproblemer som eksem som har bidratt til infeksjonen.
Helsesykepleier
- Rolle: Helsesykepleiere, som jobber i skolehelsetjenesten og helsestasjoner, spiller en viktig rolle i forebyggende arbeid og tidlig oppdagelse av smittsomme sykdommer som brennkopper. De kan gi veiledning til foreldre, bidra til informasjon om hygiene og smittevern i barnehager og skoler, og kan eventuelt gi diagnose i milde tilfeller under veiledning av lege.
- Forebyggende arbeid: Helsesykepleiere er sentrale i å spre kunnskap om smittsomme sykdommer og viktigheten av god hygiene blant barn og voksne.
Apotekpersonalet
- Rolle: Apotekpersonalet kan gi veiledning om reseptfrie midler for sårbehandling (som antiseptiske væsker eller spesielle plaster) og kan svare på generelle spørsmål om egenbehandling av mindre hudirritasjoner. De kan imidlertid ikke stille diagnoser eller forskrive antibiotika.
- Grenser: Det er viktig å understreke at apotekpersonale ikke kan erstatte en legekonsultasjon for verifisering av diagnose og forskrivning av nødvendig antibiotikabehandling for brennkopper. Ved mistanke om brennkopper bør man kontakte lege.
Konklusjon om Håndtering
Brennkopper er en vanlig og generelt ufarlig hudinfeksjon som rammer barn. Med riktig og tidlig behandling, som primært består av lokal eller systemisk antibiotika, samt fokus på god hygiene og smittevern, kan infeksjonen raskt kontrolleres. Fastlegen er vanligvis den sentrale behandleren, men hudleger kan være involvert ved mer komplekse tilfeller. Helsesykepleiere bidrar med viktig forebyggende arbeid og veiledning. Forståelsen av hvordan brennkopper oppstår, hvordan de behandles, og hvem som står for behandlingen, gir et solid grunnlag for å håndtere denne tilstanden effektivt og for å redusere smittespredning. Husk at generelle råd om helse ikke erstatter personlig medisinsk veiledning fra helsepersonell.
