Bicepssenebetennelse behandling

Bicepssenebetennelse, ofte referert til som biceps tendinitt eller biceps tendinopati, er en tilstand som affiserer senen til bicepsmuskelen. Denne muskelen har to hoder, hvorav det lange hodet er mest utsatt for betennelse og skade, spesielt der det passerer gjennom skulderleddet. Betennelsen oppstår typisk på grunn av gjentatte bevegelser, overbelastning, eller aldersrelatert slitasje, og manifesterer seg ofte som smerte i skulderregionen, spesielt ved løft eller rotasjon av armen. Denne artikkelen vil gi en oversikt over de vanligste behandlingsmetodene og de profesjonelle gruppene i Norge som er autorisert til å tilby disse, med sikte på å informere og ikke å gi spesifikke medisinske råd.

Når diagnosen bicepssenebetennelse stilles, vil den første tilnærmingen ofte være konservativ. Dette betyr behandlinger som ikke involverer kirurgi, og fokuset er å redusere smerte og betennelse, samt å gjenopprette normal funksjon. Konservativ behandling er ofte tilstrekkelig for mange individer med denne tilstanden.

Håndtering av Smerte og Betennelse

Smertereduksjon og kontroll av betennelse er fundamentale skritt i behandlingsprosessen. Dette steget er som en brannslukker som demper de akutte flammene før man kan begynne med gjenoppbyggingen etterpå.

Hvile og Aktivitetstilpasning

En av de enkleste, men mest effektive, tiltakene er å gi hvile til den berørte senen. Dette betyr ikke nødvendigvis fullstendig inaktivitet, men snarere en tilpasning av aktiviteter som forverrer smerten. Belastningsreduserende tiltak kan omfatte å unngå tunge løft, repetitive armbevegelser, og aktiviteter der armen holdes over skulderhøyde. Målet er å redusere stresset på senen slik at den får mulighet til å heles.

Kuldepåføring

Is eller kalde omslag kan være effektive for å redusere både smerte og lokal betennelse i det akutte stadiet. Kulden virker ved å innsnevre blodårene og dermed redusere blodtilførselen til det skadede området, noe som kan bidra til å dempe den inflammatoriske responsen. Anbefalt prosedyre involverer typisk påføring av ispakning i 15-20 minutter, flere ganger om dagen.

Medisiner

• Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs): Medikamenter som ibuprofen, naproksen eller diklofenak kan tas oralt for å redusere smerte og betennelse. De virker ved å hemme produksjonen av prostaglandiner, stoffer i kroppen som bidrar til betennelse og smerte. Bruk av NSAIDs bør skje i samråd med lege, spesielt ved langvarig bruk eller hvis det er underliggende medisinske tilstander.
• Smertestillende legemidler: Paracetamol er et mildere smertestillende alternativ som kan brukes for å håndtere smerten. Det har ikke samme antiinflammatoriske effekt som NSAIDs, men kan være et tryggere valg for mange.
• Topikale midler: Kremer eller geler som inneholder NSAIDs kan påføres direkte på det smertefulle området. Disse kan gi lokal smertelindring med færre systemiske bivirkninger sammenlignet med orale NSAIDs.

Fysioterapi og Rehabilitering

Fysioterapi er en sentral del av den konservative behandlingen og er avgjørende for å gjenopprette full funksjon og forebygge tilbakefall. Fysioterapeuten er som en kartleser som hjelper deg med å navigere veien tilbake til full styrke.

Terapeutisk Trening

Et skreddersydd treningsprogram er hjørnesteinen i fysioterapien. Dette programmet vil gradvis øke belastningen på senen og muskulaturen for å gjenopprette styrke, fleksibilitet og funksjon.

• Bevegelighetsøvelser: Innledende øvelser fokuserer på å opprettholde eller gjenopprette full bevegelsesutslag i skulderleddet og armen. Disse kan inkludere passive og aktive bevegelser, hvor pasienten enten beveger armen selv eller får hjelp av terapeuten.
• Styrkeøvelser: Etter hvert som smerten avtar og bevegeligheten forbedres, vil programmet inkludere øvelser for å styrke bicepsmuskelen og de omkringliggende skulder- og ryggmusklene. Eksentriske øvelser, hvor muskelen forlenges under sammentrekning, har vist seg å være spesielt effektive for senebetennelser. Dette er som en styrketrening for senen, hvor den blir gradvis sterkere for å tåle belastning.
• Tøyningsøvelser: Fleksibilitet i skulder- og armmuskulaturen er viktig for å redusere spenninger som kan bidra til seneproblemer. Spesifikke tøyningsøvelser rettes mot biceps, triceps, og muskulaturen rundt skulderbladene.

Manuell Terapi

Manuelle teknikker utført av en fysioterapeut eller kiropraktor kan bidra til å redusere muskelspenninger, forbedre leddbevegelse og lindre smerte. Dette kan inkludere mobilisering av ledd og bløtvevsteknikker.

Ergonomisk Evaluering og Tilpasning

For å unngå tilbakefall er det ofte viktig å identifisere og modifisere faktorer i pasientens arbeidsmiljø eller daglige aktiviteter som kan bidra til overbelastning av senen. En fysioterapeut kan foreta en ergonomisk vurdering og gi råd om justeringer.

Utvidet Konservativ Behandling

Dersom den første linjen med konservativ behandling ikke gir tilstrekkelig bedring over tid, kan andre mer spesialiserte konservative metoder vurderes.

Injeksjonsbehandling

Injeksjoner kan administreres for å redusere betennelse og smerte direkte i eller rundt den berørte senen.

Kortisoninjeksjoner

• Hvordan de virker: Kortikosteroider er kraftige antiinflammatoriske legemidler. En injeksjon av kortison direkte i senehinnen (omrisset av senen) eller i nærliggende strukturer kan raskt redusere betennelse og lindre smerte.
• Prosedyre og risiko: Injeksjonen utføres vanligvis av en lege (allmennlege, idrettsmedisiner, ortoped) og kan noen ganger gjøres ultralydveiledet for å sikre presis plassering av medisinen. Det er viktig å merke seg at gjentatte kortisoninjeksjoner i selve senen kan svekke senen over tid og øke risikoen for ruptur, og dette unngås vanligvis. De brukes derfor med stor forsiktighet og sjelden som en langvarig løsning.

Plateberiket plasma (PRP)-injeksjoner

• Hvordan de virker: PRP-injeksjoner involverer å ta en blodprøve fra pasienten, sentrifugere den for å konsentrere blodplater, og deretter injisere denne konsentrerte løsningen inn i det skadede vevet. Blodplater inneholder vekstfaktorer som antas å stimulere vevsheling og reparasjon.
• Begrensninger: Mens PRP har fått oppmerksomhet som en potensiell behandling for ulike seneplager, er forskningen på dens effekt spesifikt for bicepssenebetennelse fortsatt i utvikling, og resultatene er varierende. Det er en behandling som tilbys av visse spesialister, ofte innen idrettsmedisin eller ortopedi.

Hyaluronsyreinjeksjoner

• Hvordan de virker: Hyaluronsyre finnes naturlig i kroppen, spesielt i leddvæske, der den fungerer som et smøremiddel og sjokkdemper. Injeksjoner med hyaluronsyre har blitt forsket på for behandling av tendinopatier, hvor det teoretiseres at det kan forbedre seneglidning og redusere friksjon.
• Status: Også her er evidensgrunnlaget fortsatt under utvikling, og det er ikke like utbredt som kortison eller PRP for bicepssenebetennelse.

Avanserte Behandlinger og Intervensjoner

Hvis konservative metoder, inkludert mer avanserte injeksjoner, ikke gir tilfredsstillende resultater etter en lengre periode (typisk 3-6 måneder), kan mer intervensjonelle behandlinger vurderes.

Sjokkbølgebehandling (ESWT)

Sjokkbølgebehandling, eller Extracorporeal Shock Wave Therapy (ESWT), er en ikke-invasiv behandling som bruker høyenergi lydbølger for å fremme heling i skadet vev. Det er som å bruke en mild, men presis hammer for å vekke kroppens egne reparasjonsprosesser.

Hvordan det utføres

Behandlingen innebærer at en enhet som genererer sjokkbølger, plasseres mot huden over det smertefulle området. Energi fra sjokkbølgene overføres til vevet. Det antas at sjokkbølgene stimulerer blodsirkulasjonen, aktiverer reparasjonsprosesser, og kan bidra til å bryte ned forkalkninger i senen. Typisk utføres behandlingen i flere sesjoner.

Behandlere

Fysioterapeuter, kiropraktorer eller leger med spesialisering innen muskel- og skjelettlidelser tilbyr denne behandlingsformen.

Kirurgisk Inngrep

Kirurgi er vanligvis den siste utveien og vurderes kun hvis alle andre behandlingsforsøk har mislyktes og pasienten har vedvarende, betydelige smerter og funksjonstap.

Debridement og Repair

• Hvordan det utføres: Kirurgen fjerner skadet eller degenerert senevev (debridement). I noen tilfeller, spesielt ved delvise rifter i senen, kan senen repareres for å fremme heling. Dette kan gjøres via artroskopi, en minimalinvasiv metode hvor kirurgen bruker små snitt og et kamera for å visualisere og operere inne i leddet.
• Formål: Målet er å fjerne kilden til irritasjonen og muliggjøre en bedre helingsprosess.

Tenodese av Bicepssenen

• Hvordan det utføres: Ved en tenodese kuttes det lange hodet av bicepssenen fra sitt opphav i skulderleddet og festes på nytt til overarmsbenet (humerus) et stykke nedenfor. Dette fjerner spenningen på senen der den er betent i skulderleddet. Prosedyren kan utføres åpent (med et større snitt) eller artroskopisk.
• Indikasjon: Tenodese vurderes ofte når det er betydelig degenerasjon eller ustabilitet av senen, eller hvis det er delvise eller fulle rupturer som forårsaker smerte.
• Konsekvenser: Etter en tenodese vil bicepsmuskelen fortsatt fungere, men dens evne til å supinere underarmen (vri håndflaten oppover) og bøye albuen kan potensielt bli marginalt redusert, selv om de fleste pasienter opplever god funksjon etter operasjonen.

Tenotomi av Bicepssenen

• Hvordan det utføres: Ved en tenotomi kappes det lange hodet av bicepssenen der den fester seg i skulderleddet, men den festes ikke på nytt. Dette lar senen trekke seg tilbake nedover overarmen, noe som kan føre til en synlig «Popeye»-deformitet hvor muskelbuken blir mer fremtredende lavere på armen.
• Indikasjon: Denne prosedyren er enklere og kortere enn tenodese og vurderes ofte for eldre, mindre aktive pasienter hvor det er viktigst å lindre smerte, og hvor den estetiske deformiteten eller en liten reduksjon i styrke er akseptabel.
• Konsekvenser: Gir rask smertelindring, men med den risiko for kosmetisk endring og en noe redusert styrke i noen bevegelser.

Relevante Profesjonelle Grupper i Norge

I det norske helsevesenet er det flere profesjonelle grupper som bidrar i utredning, behandling og rehabilitering av bicepssenebetennelse. Disse gruppene samarbeider ofte for å gi en helhetlig behandling. Å navigere i dette landskapet er som å samle et team av eksperter for å løse et komplekst problem.

Leger

• Allmennleger: De er ofte den første kontaktpunktet og spiller en viktig rolle i den innledende diagnostiseringen og behandlingen. De kan ordinere smertestillende og antiinflammatoriske medisiner, gi råd om hvile, og henvise videre til spesialisthelsetjenesten eller andre behandlere ved behov.
• Idrettsmedisinere: Spesialister med tilleggsutdanning innen idrettsmedisin har ofte dyp kunnskap om muskel- og skjelettlidelser relatert til aktivitet og idrett. De kan tilby avansert diagnostikk, injeksjonsbehandlinger (f.eks. kortison, PRP) og tett oppfølging i rehabiliteringsprosessen.
• Fysikalske medisinere og rehabiliteringsleger: Disse legene er spesialister på funksjon og rehabilitering, og har ekspertise på konservativ behandling av muskel- og skjelettsykdommer. De kan også utføre injeksjonsbehandlinger og koordinere komplekse rehabiliteringsforløp.
• Ortopediske kirurger: Dersom konservativ behandling ikke fører frem, vil en ortopedisk kirurg være den som vurderer og eventuelt utfører kirurgiske inngrep som tenodese eller tenotomi. De har spesialisering på sykdommer og skader i muskel- og skjelettsystemet.

Fysioterapeuter

Fysioterapeuter er sentrale i den konservative behandlingen og rehabiliteringen. De utreder bevegelsesfunksjon, utformer og veileder pasienten gjennom spesifikke treningsprogrammer, utfører manuell terapi, og gir råd om aktivitetsmodifikasjon og ergonomi. De har en Bachelorgrad og er autorisert helsepersonell.

Kiropraktorer

Kiropraktorer er også sentrale i behandling av muskel- og skjelettplager, inkludert skulderlidelser. De utfører diagnostikk, primært gjennom undersøkelse av ryggrad og ledd, og behandler med manipulasjon, mobilisering og bløtvevsteknikker. De gir også råd om øvelser og livsstilsendringer, og kan henvise til bildediagnostikk eller lege ved behov. Kiropraktorer har en femårig universitetsutdanning og er autorisert helsepersonell med primærkontaktstatus.

Osteopater

Osteopater undersøker og behandler ut fra en helhetlig forståelse av kroppens funksjon, fokusert på sammenhengen mellom muskel-skjelettsystemet og generell helse. De bruker en rekke manuelle teknikker for å forbedre bevegelighet, redusere smerte og støtte kroppens naturlige helingsprosesser. Osteopati har en fireårig utdanning og er per i dag ikke en autorisert profesjon, men godkjent under offentlig autorisasjonsordning for helsepersonell.

Ergoterapeuter

Selv om ikke direkte involvert i behandlingen av senen i seg selv, kan ergoterapeuter spille en viktig rolle i rehabiliteringsfasen ved å hjelpe pasienter med å tilpasse aktiviteter i hverdagen og arbeidsmiljøet. De fokuserer på å maksimere funksjonsevnen og selvstendigheten, og kan gi råd om hjelpemidler eller arbeidsjusteringer.

Samlet sett er behandlingen av bicepssenebetennelse en prosess som ofte krever tålmodighet og et tverrfaglig samarbeid. Ved å forstå de ulike behandlingsalternativene og hvem som tilbyr dem, kan pasienter ta mer informerte beslutninger i samråd med sitt helseteam.

Merk: Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon og skal ikke erstatte profesjonell medisinsk rådgivning. Ved symptomer på bicepssenebetennelse er det viktig å konsultere en lege eller annet kvalifisert helsepersonell for en korrekt diagnose og en individuell behandlingsplan.