Arm behandling

Denne artikkelen gir en generell oversikt over vanlige behandlingsmetoder og relevante behandlere for plager i armen. Armen er et komplekst og essensielt kroppssegment som strekker seg fra skulderen til fingertuppene, og involverer en rekke knokler, ledd, muskler, sener, nerver og blodårer. På grunn av armens omfattende funksjon i dagliglivet er den sårbar for ulike skader og lidelser, fra akutte traumer til kroniske overbelastningsskader og systemiske sykdommer som manifesterer seg i ekstremitetene. Forståelse av de forskjellige tilnærmingene til behandling og hvem som tilbyr dem er viktig for å navigere i helsevesenet når man opplever problemer i dette området.

Anatomi og Funksjon av Armen

Før vi dykker ned i behandlinger, la oss kort etablere et grunnlag for armens komplekse arkitektur. Armen består av overarmen (humerus), underarmen (radius og ulna) og hånden (carpus, metacarpus og phalanger). Disse knoklene danner ledd som skulderleddet, albueleddet, håndleddet og fingerleddene, som alle tillater en imponerende rekke bevegelser: fleksjon (bøyning), ekstensjon (strekking), abduksjon (føring ut fra kroppen), adduksjon (føring inn mot kroppen), rotasjon, pronasjon (vriding innover) og supinasjon (vriding utover). Muskulaturen er delt inn i flere grupper, og komplekse nettverk av nerver (som brachial plexus) og blodårer (som subclavia-arterien og dens forgreninger) forsyner hele ekstremiteten. Et problem i én komponent kan ofte påvirke funksjonen til hele armen.

Vanlige Årsaker til Armplager

Armplager kan ha en mangfoldig etiologi. Akutte skader inkluderer brudd i knokler, forstuinger av ledd, strekk av muskler og seneavrivninger. Overbelastningsskader er svært vanlige, spesielt i moderne arbeidsliv og idrett, og omfatter tilstander som tennisalbue (lateral epikondylitt), golfalbue (medial epikondylitt), seneskjedebetennelse (tendinitt) i håndledd og fingre, og karpaltunnelsyndrom. Nevrologiske årsaker omfatter nervekompresjon, som i karpaltunnelsyndrom eller cervikal radikulopati (klem på nerverøtter i nakken som stråler ut i armen). Revmatiske sykdommer som leddgikt kan også forårsake smerter og funksjonsnedsettelse i armens ledd. Vaskulære problemer, selv om sjeldne, kan også gi symptomer.

Konservativ behandling refererer til ikke-kirurgiske metoder som ofte er førstevalget for mange armplager. Målet er å lindre smerte, redusere betennelse, gjenopprette funksjon og forhindre ytterligere skade. Dette tilnærmingen kan innebære en kombinasjon av tiltak og er ofte veiledet av en tverrfaglig tilnærming.

1.1. Hvile og Tilpasning

• Beskrivelse: Ofte er den enkleste løsningen å gi den berørte armen tilstrekkelig hvile fra aktiviteter som forverrer smerten. Dette betyr ikke nødvendigvis fullstendig inaktivitet, men heller en justering av bevegelsesmønstre og reduksjon av belastning.
• Gjennomføring: Pasienten blir ofte instruert i å unngå spesifikke bevegelser eller løfte tunge gjenstander, og i noen tilfeller kan en skinne eller ortose brukes for å immobilisere eller støtte leddet eller muskelsenene. Ergonomiske tilpasninger på arbeidsplassen, som riktig høyde på tastatur og mus, er også sentrale og kan redusere overbelastning betydelig.
• Behandlere: Typisk veiledes pasienten av en fastlege, fysioterapeut, manuellterapeut eller ergoterapeut som kan gi konkrete råd om tilpasset aktivitet og arbeidsstilling.

1.2. Fysikalsk Behandling og Rehabilitering

• Beskrivelse: Dette omfatter en rekke teknikker som tar sikte på å gjenopprette normal bevegelsesfrihet, styrke, motorisk kontroll og funksjon.
• Gjennomføring:
• Øvelser: Terapeutiske øvelser er kjernen i fysikalsk behandling. Dette kan inkludere tøyninger for å øke bevegelighet, styrkeøvelser for å bygge opp muskler rundt det skadede området eller for å kompensere for svakheter, og balanse- eller koordinasjonsøvelser. Øvelsene tilpasses individuelt og progresjon sikres over tid.
• Manuell Terapi: Teknikker som mobilisering og manipulasjon av ledd og bløtvev anvendes for å gjenopprette normal leddbevegelse og frigjøre spenninger i muskler. Dette kan også inkludere massasje og tøyninger utført av terapeuten.
• Fysiske Modaliteter: Bruk av kald- eller varmepakninger for å redusere betennelse og smerte, ultralydterapi for å fremme vevsreparasjon, eller elektroterapi (f.eks. TENS) for smertereduksjon, kan være supplement.
• Treningsveiledning: Pasienten lærer hvordan man selv kan utføre øvelsene og hvordan man kan integrere dem i hverdagen for å opprettholde effekten på lang sikt.
• Behandlere: Fysioterapeuter og manuellterapeuter er de primære utøverne innen dette feltet. Kiropraktorer kan også tilby manipulasjon og mobilisering, spesielt ved plager som involverer nerverøttene i nakken som stråler ut i armen.

1.3. Medisinsk Behandling

• Beskrivelse: Farmakologiske intervensjoner for å håndtere smerte og betennelse.
• Gjennomføring:
• Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs): Disse kan tas oralt eller brukes topisk (som krem/gel) for å redusere smerte og betennelse i muskler og ledd. Eksempler er ibuprofen og naproksen.
• Smertestillende legemidler: Paracetamol er et ofte brukt smertestillende alternativ.
• Kortisoninjeksjoner: Injeksjoner med kortikosteroider (kortison) kan gis direkte inn i det betente området (f.eks. seneskjeder eller ledd) for å gi en kraftig antiinflammatorisk effekt. Dette er ofte en kortsiktig løsning og bør brukes med forsiktighet på grunn av potensielle bivirkninger.
• Behandlere: Fastleger, spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering (fysikalske medisinere), revmatologer (ved revmatiske årsaker) og ortopeder er de som foreskriver og administrerer disse medisinene og injeksjonene.

2. Kirurgisk Behandling

Kirurgi vurderes vanligvis når konservative metoder ikke har gitt tilstrekkelig bedring, eller når skadeomfanget er så alvorlig at det krever umiddelbar intervensjon (f.eks. komplekse brudd eller total seneavrivning).

2.1. Minimale Invasive Prosedyrer

• Beskrivelse: Kirurgiske inngrep som krever små snitt og mindre traume på omkringliggende vev, ofte utført med hjelp av kikkhullskirurgi (artroskopi).
• Gjennomføring:
• Artroskopi: Ved problemer i skulderleddet, albueleddet eller håndleddet kan en artroskopi utføres. Et lite kamera føres inn i leddet for å visualisere og reparere skadet vev som bruskskader, løse legemer eller revne leddbånd.
• Karpaltunnel release: Ved karpaltunnelsyndrom, hvor mediannerven er komprimert i håndleddet, kan kirurgisk inngrep avlaste nerven ved å kutte et leddbånd (transversum carpi). Dette kan utføres som et åpent inngrep eller endoskopisk.
• Behandlere: Ortopediske kirurger er spesialister på disse prosedyrene.

2.2. Åpen Kirurgi

• Beskrivelse: Tradisjonelle kirurgiske inngrep som involverer større snitt for å få direkte tilgang til skadestedet.
• Gjennomføring:
• Bruddkirurgi: Ved kompliserte brudd i knoklene (f.eks. humerus, radius, ulna) kan det være nødvendig med operasjon for å reponere (sette på plass) bruddstykkene og stabilisere dem med plater, skruer, pinner eller nagler (osteosyntese).
• Sene- eller ligamentreparasjon: Fullstendige avrivninger av sener (f.eks. biceps-sene) eller leddbånd kan kreve kirurgisk reparasjon der senene syes sammen eller festes til knokkelen.
• Protesekirurgi: I sjeldne tilfeller, ved alvorlig leddslitasje (artrose) eller leddøde i albue- eller skulderleddet, kan en protese vurderes.
• Behandlere: Ortopediske kirurger.

3. Akupunktur og Alternative Behandlinger

Noen pasienter søker også komplementære eller alternative behandlingsformer, ofte i kombinasjon med konvensjonelle metoder.

3.1. Akupunktur

• Beskrivelse: En tradisjonell kinesisk behandlingsmetode der tynne nåler stikkes inn i spesifikke punkter på kroppen. Teorien er at dette stimulerer kroppens energiflyt (Qi) og fremmer selvhelbredelse. Vestlig forskning har antydet at akupunktur kan lindre smerte ved å stimulere nervesystemet til å frigi naturlige smertestillende stoffer (endorfiner) og påvirke kaskader av betennelsesprosesser.
• Gjennomføring: Akupunktøren plasserer nåler i bestemte punkter langs meridianer som korresponderer med problemområdet eller kroppens generelle energisystem. Nålene kan manipuleres forsiktig eller stimuleres med mild elektrisk strøm (elektroakupunktur). Behandlingen varer vanligvis 20-30 minutter, og flere sesjoner kan være nødvendig.
• Behandlere: Både offentlig godkjente helsepersonell (lege, fysioterapeut, kiropraktor) som har tilleggsutdanning i akupunktur, og autoriserte akupunktører som er medlemmer av en bransjeorganisasjon, tilbyr denne behandlingen.

3.2. Massasjeterapi

• Beskrivelse: Manuell bearbeiding av kroppens bløtvev (muskler, bindevev, sener) for å lindre muskelspenninger, forbedre blodsirkulasjon og redusere smerte.
• Gjennomføring: Massasjeterapeuten bruker ulike teknikker som stryking, elting, friksjon og tøying for å løsne opp i stramme muskler og redusere knuter. Dette kan gi en direkte smertelindrende effekt og bidra til økt bevegelighet.
• Behandlere: Massasjeterapeuter, naprapater, fysioterapeuter og i noen tilfeller kiropraktorer med tilleggskompetanse.

4. Nevrologisk Behandling

Når armplager skyldes påvirkning av nerver, kreves spesifikke nevrologiske tilnærminger.

4.1. Nerveblokade og Nervestimulering

• Beskrivelse: Teknikker som direkte påvirker nervefunksjonen for smertelindring.
• Gjennomføring:
• Nerveblokade: Injeksjon av lokalbedøvelse, ofte kombinert med kortikosteroider, rundt en spesifikk nerve for å midlertidig lamme nervesignalene og lindre smerte. Dette brukes diagnostisk for å identifisere kilden til smerte, eller terapeutisk for å gi lengre smertelindring.
• Perkutan nervestimulering (TENS): Tilføring av svak elektrisk strøm gjennom huden via elektroder for å stimulere nerver og blokkere smertesignaler til hjernen. Pasienten kan selv bruke TENS hjemme etter veiledning.
• Behandlere: Anestesileger (spesialister i smertebehandling), fysikalske medisinere og i noen tilfeller nevrologer. Fysioterapeuter kan veilede i bruk av TENS.

4.2. Behandling av Nervekompresjon

• Beskrivelse: Fokus på å avlaste nerver som er komprimert, enten det er i nakken, skulderen, albuen eller håndleddet.
• Gjennomføring:
• Fysioterapi og øvelser: Spesifikke øvelser som nerveglidning (nerve gliding) kan bidra til å mobilisere nerven og redusere friksjon i vevet. Posturale korrigerende øvelser kan også avlaste nerver som komprimeres av endret kroppsholdning.
• Halskrage/skinne: Bruk av halskrage ved cervikal radikulopati eller håndleddsskinne ved karpaltunnelsyndrom kan bidra til å avlaste nerven.
• Kirurgi: Som nevnt under kirurgisk behandling, kan dekompresjonskirurgi (f.eks. for karpaltunnelsyndrom) være nødvendig.
• Behandlere: Fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer, nevrologer og ortopediske kirurger.

5. Viktige Behandlere i Norge og Deres Roller

For å navigere i helsevesenet er det nyttig å vite hvem du kan kontakte og hva de ulike faggruppene primært fokuserer på.

5.1. Førstelinjetjenesten

• Fastlege: Din primærkontakt. Fastlegen vil vurdere dine symptomer, stille en foreløpig diagnose, gi råd om hvile og smertelindring, og eventuelt henvise deg videre til en spesialist eller annen behandler. De kan også forskrive medisiner.
• Fysioterapeut: Eksperter på bevegelse og funksjon. De vil vurdere din fysiske tilstand, gi skreddersydde treningsprogrammer, bruke manuelle teknikker og veilede deg i hvordan du kan håndtere smertene og forebygge nye skader. Fysioterapeuter kan oppsøkes direkte uten henvisning og er dekket av egenandelstak for trygderefusjon.
• Manuellterapeut: Har mastergrad i manuellterapi og kombinerer fysioterapikompetanse med utvidet kunnskap i leddmobilisering og diagnostikk. De har også delvis sykmeldingsrett og henvisningsrett til bildediagnostikk hos radiolog. De kan oppsøkes direkte.
• Kiropraktor: Spesialiserer seg på diagnostikk, behandling og forebygging av muskel- og skjelettlidelser, med hovedfokus på ryggraden, men behandler også plager i ekstremitetene. De bruker manipulasjon og mobilisering, og kan gi sykmelding og henvise til bildediagnostikk. De kan oppsøkes direkte.

5.2. Spesialisttjenester

• Ortopedisk kirurg: Spesialister på sykdommer og skader i muskel- og skjelettsystemet. De diagnostiserer og behandler brudd, sår i ledd, seneskader og kroniske tilstander som krever kirurgi. Tilhenvises vanligvis av fastlege.
• Revmatolog: Spesialist på revmatiske sykdommer som påvirker ledd, muskler og bindevev. De diagnostiserer og behandler tilstander som leddgikt, fibromyalgi og systemiske betennelsessykdommer. Tilhenvises vanligvis av fastlege.
• Nevrolog: Spesialist på sykdommer i nervesystemet. De diagnostiserer og behandler nevrologiske lidelser som nervekompresjon, perifer nevropati eller carpal tunnel syndrom. Tilhenvises vanligvis av fastlege.
• Fysikalsk medisiner (spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering): Legespesialist som fokuserer på diagnose, behandling og rehabilitering av pasienter med funksjonstap eller smerter på grunn av muskel- og skjelettsykdommer, nervesykdommer eller skader. De har ofte en helhetlig tilnærming til rehabilitering. Tilhenvises vanligvis av fastlege.
• Ergoterapeut: Bidrar til å tilrettelegge hverdagsaktiviteter og omgivelser for personer med funksjonsnedsettelse. I tilfeller med armplager kan de vurdere behov for hjelpemidler, ergonomisk tilpasning på arbeidsplassen eller i hjemmet, samt funksjonelle treningsoppgaver. Kan ofte oppsøkes direkte eller via henvisning.

Det er viktig å huske at valg av behandler og behandlingsmetode vil avhenge av den spesifikke diagnosen, alvorlighetsgraden av plagen, individuelle faktorer og pasientens preferanser. Starten på reisen mot bedring går ofte via fastlegen for en første grundig vurdering og deretter videre henvisning ved behov.