Aldersrelaterte plager behandling

Aldersrelaterte plager utgjør et bredt spekter av helseutfordringer som blir vanligere etter hvert som vi blir eldre. Disse plagene kan variere i alvorlighetsgrad og påvirke ulike aspekter av livskvaliteten, fra fysisk funksjon og kognitive evner til mental helse og sosial deltakelse. For å møte disse utfordringene finnes det en rekke behandlinger og profesjonelle aktører som bidrar til å lindre symptomer, forbedre funksjon og opprettholde et best mulig liv for eldre. Denne artikkelen vil gi en oversikt over vanlige behandlingsmetoder og de fagpersonene som er involvert i håndteringen av aldersrelaterte plager i Norge.

Medisinske behandlinger spiller en sentral rolle i håndteringen av mange aldersrelaterte plager. Dette omfatter alt fra symptomlindrende tiltak til forebyggende behandling og mer inngripende prosedyrer. Når vi snakker om medisinske behandlinger, er det viktig å forstå at disse ofte er skreddersydd til den enkeltes spesifikke diagnose og helsetilstand.

Diagnostisering og utredning

Før en hvilken som helst behandling kan igangsettes, er en grundig diagnostisering avgjørende. Denne prosessen starter ofte hos fastlegen, som er portvakten til det norske helsevesenet for de fleste. Fastlegen vil ta opp en detaljert sykehistorie, utføre en fysisk undersøkelse og vurdere behovet for ytterligere utredning. Dette kan inkludere blodprøver, urinprøver, avføringsprøver, bildeundersøkelser som røntgen, CT (computertomografi) eller MR (magnetisk resonanstomografi), samt henvisning til spesialisthelsetjenesten.

For eksempel, ved mistanke om demens, vil fastlegen ofte starte med kognitive tester og kan henvise til en spesialist i geriatri eller nevrologi for videre utredning og diagnose. Ved plager fra muskler og skjelett, som artrose, kan det være aktuelt med røntgenbilder og henvisning til en ortoped. Diagnostiseringsprosessen er som et detektivarbeid, der hver ledetråd bidrar til å tegne et klarere bilde av pasientens helsetilstand.

Legemiddelbehandling

Legemidler er en hjørnestein i behandlingen av aldersrelaterte plager. Dette kan omfatte alt fra smertestillende og antiinflammatoriske midler for muskel- og skjelettplager, til blodtrykksmedisiner for hypertensjon, diabetesmedisiner for type 2 diabetes, og medikamenter for hjertesykdommer, osteoporose eller demens.

En utfordring blant eldre er ofte polyfarmasi, altså bruk av mange legemidler samtidig. Dette øker risikoen for bivirkninger og interaksjoner mellom medikamentene. Farmasøyter og leger er sentrale i å gjennomgå medikamentlister (medikamentgjennomgang) for å optimalisere behandlingen, redusere antall legemidler der det er mulig, og minimere risiko for uønskede effekter. Dette er som å justere en komplisert maskin der alle delene må virke i harmoni.

Leger, spesielt fastleger og geriatere, har det overordnede ansvaret for å forskrive og følge opp legemiddelbehandling. Sykepleiere, både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, spiller en viktig rolle i medikamenthåndtering, administrasjon og observasjon av effekter og bivirkninger.

Kirurgiske inngrep

For visse aldersrelaterte plager kan kirurgiske inngrep være nødvendig. Dette er ofte tilfelle ved alvorlige muskel- og skjelettplager, som for eksempel hoftebrudd, kne- eller hofteproteseutskiftning ved alvorlig artrose, eller operasjoner for grå stær i øynene. Kirurgiske inngrep utføres av spesialistleger på sykehus, som ortopeder for brudd og proteser, eller øyeleger for synskirurgi.

Valg av kirurgisk behandling vurderes nøye, med tanke på pasientens generelle helsetilstand, risiko og forventet gevinst. Anestesileger er sentrale i forberedelsen og gjennomføringen av operasjonen, og pleiepersonalet på sykehusavdelingene sørger for etterbehandling og rehabilitering.

Fysikalsk behandling og rehabilitering

Fysikalsk behandling og rehabilitering er avgjørende for å opprettholde eller gjenopprette fysisk funksjon og mobilitet, samt lindre smerte ved aldersrelaterte plager. Disse tilnærmingene fokuserer på kroppens bevegelsesapparat og hvordan det påvirkes av aldringsprosessen eller sykdom.

Fysioterapi

Fysioterapi er en behandlingsform som benytter fysiske metoder for å forebygge og behandle sykdommer og skader som påvirker muskel- og skjelettsystemet. Fysioterapeuter arbeider med et bredt spekter av aldersrelaterte plager, inkludert:

• Redusert balanse og falltendens: Gjennom spesifikke balanseøvelser, styrketrening og gangtrening arbeider fysioterapeuten med å forbedre stabiliteten og redusere risikoen for fall. Dette er som en arkitekt som forsterker grunnmuren i et gammelt hus.
• Smerter i muskler og ledd: Manuelle teknikker, øvelser, tøyninger, og bruk av varme/kulde kan lindre smerte ved tilstander som artrose, revmatisme og ryggplager.
• Rehabilitering etter skade eller operasjon: Etter et hoftebrudd eller en proteseoperasjon er fysioterapi essensielt for å gjenvinne styrke, bevegelighet og funksjon i det berørte området.
• Bevaring av funksjon ved kroniske sykdommer: Ved tilstander som Parkinsons sykdom eller multippel sklerose, kan fysioterapi bidra til å opprettholde funksjon, forbedre ganglag og forsinke progresjon av symptomer.

Fysioterapeuter utarbeider individuelle treningsprogrammer og gir veiledning om hensiktsmessig bevegelse og aktivitet. De kan også hjelpe med tilpasning av hjelpemidler. Fysioterapeuter jobber både i kommunal helsetjeneste (kommunale fysioterapeuter, institusjonsfysioterapeuter) og i privat praksis. Man kan oppsøke fysioterapeut direkte, eller med henvisning fra lege.

Ergoterapi

Ergoterapi fokuserer på hvordan mennesker utfører daglige aktiviteter, og hvordan sykdom eller aldring kan innvirke på evnen til å utføre disse. Ergoterapeuter hjelper eldre med å tilpasse omgivelsene og lære nye mestringsstrategier slik at de kan fortsette å utføre meningsfulle aktiviteter og opprettholde uavhengighet.

Eksempler på ergoterapeutisk arbeid ved aldersrelaterte plager inkluderer:

• Vurdering og tilpasning av hjemmemiljøet: Dette kan være å anbefale rullator, toalettforhøyer, dusjstol, eller ramper for å gjøre hjemmet tryggere og mer tilgjengelig. Ergoterapeuten er som en interiørarkitekt for funksjonalitet.
• Trening i ADL-ferdigheter (aktiviteter i dagliglivet): Pasienter kan få veiledning og trening i grunnleggende aktiviteter som påkledning, spising, personlig hygiene, eller mer komplekse oppgaver som matlaging og innkjøp.
• Hjelpemiddelformidling: Ergoterapeuter er sentrale i prosessen med å vurdere behov og søke om tekniske hjelpemidler gjennom Hjelpemiddelsentralen (NAV).
• Kognitiv rehabilitering: Ved kognitive utfordringer kan ergoterapeuten bidra med hukommelsesteknikker, strategitrening for å organisere hverdagen, eller bruk av kognitive hjelpemidler.

Ergoterapeuter arbeider primært i kommunal helsetjeneste, men også i spesialisthelsetjenesten på sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner.

Psykisk helsehjelp og støtte

Aldring kan bringe med seg tap i form av funksjon, nære relasjoner og sosial rolle, noe som kan påvirke den psykiske helsen betydelig. Psykiske lidelser er like vanlige blant eldre som i den øvrige befolkningen, men symptomer kan ofte bli feiltolket eller oversett.

Psykologiske intervensjoner

Psykologer tilbyr en rekke intervensjoner for å håndtere psykiske plager hos eldre, slik som angst, depresjon, sorgreaksjoner og tilpasningsvansker.

• Kognitiv atferdsterapi (KAT): Denne terapiformen er effektiv for depresjon og angst. Den hjelper pasienten med å identifisere og endre negative tankemønstre og atferd som opprettholder de psykiske problemene. KAT kan være som å justere kompasset når man har gått seg vill i egne tanker.
• Interpersonlig terapi (IPT): Fokuserer på relasjonsproblemer og livshendelser som bidrar til psykiske lidelser. Dette kan være særlig relevant for eldre som opplever tap av partner eller ensomhet.
• Støttesamtaler og veiledning: En-til-en samtaler med en psykolog kan gi rom for å bearbeide følelser, mestringsstrategier og strategier for å takle livsendringer.

Psykologer arbeider i primærhelsetjenesten (kommunale psykologer), spesialisthelsetjenesten (sykehus, DPS – distriktspsykiatriske sentre) og i privat praksis.

Psykiatrisk behandling

For mer alvorlige psykiske lidelser, eller når det er behov for medikamentell behandling i tillegg til psykoterapi, kan psykiateren involveres. Psykiatere er leger med spesialisering i psykiske lidelser.

• Medikamentell behandling: Psykiateren kan vurdere og forskrive antidepressiva, angstdempende medisiner eller antipsykotika, med nøye oppfølging av dosering og bivirkninger, spesielt med tanke på de eldres fysiologi.
• Diagnostisering og utredning: Psykiateren bidrar til diagnostisering av komplekse psykiske lidelser og utelukking av underliggende somatiske årsaker.

Psykiatere jobber hovedsakelig i spesialisthelsetjenesten (sykehus, DPS) og noen i privat praksis.

Palliativ behandling og lindrende pleie

Når aldersrelaterte sykdommer er uhelbredelige og forventet levetid er begrenset, skifter fokuset mot palliativ behandling og lindrende pleie. Målet er å lindre lidelse, fremme livskvalitet for pasienten og familien, og gi den beste mulige støtten i livets siste fase.

Symptomlindring

Symptomlindring er kjernen i palliativ behandling. Dette omfatter:

• Smertelindring: Bruk av ulike smertestillende medisiner, fra paracetamol til sterke opioider, skreddersydd for den enkeltes behov. Smertelindringen er nøye titrert for å oppnå best mulig effekt med minst mulig bivirkninger.
• Kvalme og oppkast: Medisiner som lindrer kvalme er viktige for å forbedre pasientens velbefinnende og appetitt.
• Kortpustethet: Medisiner, oksygentilførsel og ulike pusteøvelser kan lindre tungpust som følge av lungesykdommer eller hjertesvikt.
• Angst og uro: Beroligende medisiner eller psykososial støtte kan bidra til å redusere angst og uro.

En rekke faggrupper er involvert i symptomlindring, inkludert leger (spesielt spesialister i palliativ medisin), sykepleiere, farmasøyter og ofte også prest eller sosionom for å dekke de eksistensielle aspektene.

Psykososial og åndelig støtte

Palliativ pleie handler ikke bare om fysisk lindring, men også om å gi støtte til pasientens og familiens psykiske, sosiale og åndelige behov.

• Samtaler og veiledning: Sykepleiere og leger gir samtaler om sykdomsforløpet, prognose og valg knyttet til pleie og behandling.
• Støtte til pårørende: Pårørende får veiledning og støtte i å takle den emosjonelle og praktiske belastningen. Dette kan omfatte sorgstøtte og rådgivning.
• Åndelig og eksistensiell omsorg: Prester, diakoner eller andre samtalepartnere kan bidra med støtte i spørsmål knyttet til mening, tro og frykt for døden.

Fagpersoner som er sentrale i palliativ pleie inkluderer leger, spesialsykepleiere (f.eks. kreftsykepleiere, palliasjonssykepleiere), sosionomer, prester og diakoner. De kan arbeide i hjemmet, på sykehjem, hospicer eller i palliative avdelinger på sykehus.

Komplementære behandlinger og livsstilsendringer

Utover de konvensjonelle medisinske og terapeutiske tilnærmingene, finnes det også en rekke komplementære behandlinger og livsstilsendringer som kan bidra til å lindre aldersrelaterte plager og fremme velvære. Mange av disse kan implementeres av den enkelte selv, ofte i samråd med helsepersonell.

Ernæring og kostholdsveiledning

Et sunt og balansert kosthold er grunnleggende for god helse i alle livsfaser, og spesielt viktig for eldre, hvor næringsbehov kan endre seg og underernæring kan være en utfordring.

• Vektregulering: Overvekt kan forverre artrose og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Undervekt kan føre til tap av muskelmasse og økt sårbarhet. Kostholdsveiledning kan bidra til optimal vekt.
• Tilpassing av kosthold ved sykdom: Ved diabetes er det viktig å regulere blodsukkeret gjennom kostholdet. Ved osteoporose er tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D essensielt. Ved fordøyelsesplager kan fiberrike matvarer og tilpasset væskeinntak være viktig.
• Viktigheten av tilstrekkelig væske: Dehydrering er en vanlig utfordring hos eldre som kan forårsake forvirring, tretthet og nyreproblemer.

Kliniske ernæringsfysiologer er eksperter på kosthold og ernæring, og kan gi skreddersydd veiledning. Sykepleiere og fastleger gir også grunnleggende råd om ernæring.

Fysisk aktivitet og trening

Regelmessig fysisk aktivitet er en av de beste forebyggende medisinene mot mange aldersrelaterte plager. Det bidrar til å bevare muskelstyrke, benskjørhet, hjerte- og lungefunksjon, og mental helse.

• Styrketrening: Bidrar til å bevare muskelmasse, noe som er viktig for funksjon og stoffskifte, og reduserer risiko for fall.
• Kondisjonstrening: Forbedrer hjerte- og lungefunksjon, utholdenhet og energinivå. Aktiviteter som rask gange, svømming, sykling eller dans er gode alternativer.
• Balanse- og koordinasjonstrening: Spesielt viktig for å forebygge fall. Dette kan inkludere tai chi, yoga eller spesifikke balanseøvelser.
• Fleksibilitetstrening: Vedlikeholder bevegelsesutslag i ledd og reduserer stivhet.

Fysioterapeuter kan veilede i trygge og effektive treningsformer. Trenerveiledere med spesifikkompetanse for eldre kan også være en ressurs, ofte i samarbeid med medisinske fagpersoner. Kommunene arrangerer også ofte aktiviteter og treningsgrupper for eldre.

Kognitiv stimulering og sosial interaksjon

Stimulering av hjernen og opprettholdelse av sosiale bånd er viktig for kognitiv funksjon og mental velvære.

• Hjerneøvelser: Aktiviteter som å lese, løse kryssord, Sudoku, lære et nytt språk, eller engasjere seg i hobbyer som krever mental innsats, kan bidra til å opprettholde kognitiv funksjon.
• Sosial deltakelse: Regelmessig sosial interaksjon, enten med familie, venner eller i organiserte grupper, motvirker ensomhet, depresjon og kognitiv tilbakegang. Frivillige organisasjoner, eldresentre og ulike foreninger tilbyr ofte sosiale møteplasser.
• Frivillig arbeid: Å engasjere seg i frivillig arbeid kan gi en følelse av mening og tilhørighet, samtidig som det stimulerer både mentalt og sosialt.

Disse aktivitetene kan iverksettes av den enkelte selv, gjerne med støtte og veiledning fra ergoterapeuter, psykologer eller sosionomer, samt ulike frivillige organisasjoner.

De behandlingsmulighetene og de profesjonelle aktørene som er beskrevet ovenfor, representerer et komplekst og sammensatt nettverk av tjenester som er tilgjengelige for eldre i Norge. Målet er å sikre at hver enkelt kan få den best mulige oppfølgingen og støtten for å takle aldersrelaterte plager, og dermed oppnå best mulig livskvalitet. Valg av behandlingsstrategi er alltid en individuell prosess, der pasientens behov, ønsker og verdier står sentralt.