Eksem behandling

Eksem, også kjent som dermatitt, er en fellesbetegnelse for flere hudsykdommer preget av betennelse. Tilstanden manifesterer seg typisk som rødhet, kløe, tørrhet, og i noen tilfeller blemmer eller oser. Som mange vet, kan eksem være en utfordrende tilstand å leve med, ikke bare fysisk, men også psykisk. Kløen kan være intens, og de synlige utslettene kan påvirke livskvaliteten betydelig. Å forstå de ulike behandlingsformene og hvem som tilbyr dem er et viktig skritt i håndteringen av tilstanden. Denne artikkelen tar sikte på å gi en objektiv og informativ oversikt over vanlige behandlinger og relevante behandlere for eksem i en norsk kontekst, uten å gi personlige råd eller anbefalinger.

Grunnmuren i enhver eksembehandling er ofte en god og konsekvent hudpleierutine. Dette er tiltak som i stor grad kan utføres av den enkelte selv, men som ofte anbefales og veiledes av helsepersonell.

Fuktighetskremer og Emollienter

Fuktighetskremer er hjørnesteinen i behandlingen av tørr hud, som er et karakteristisk trekk ved de fleste eksemtyper. De fungerer som en beskyttende barriere, en usynlig kappe som hjelper huden med å holde på fuktighet og forhindre videre uttørking og irritasjon. Regelmessig bruk av fuktighetskremer, gjerne flere ganger daglig, er avgjørende for å opprettholde hudbarrieren.

• Hvordan de virker: Emollienter, som fuktighetskremer også kalles, inneholder stoffer som tiltrekker og binder vann til huden (humektanter som glyserin) og stoffer som danner en okklusiv film på hudoverflaten for å redusere vanndampning (som vaselin eller parafin). Noen inneholder også lipider som ceramider, som etterligner hudens naturlige lipider og styrker hudbarrieren.
• Typer: Det finnes et bredt spekter av fuktighetskremer, fra lette lotions til tykke salver. Valg av krem avhenger ofte av graden av tørrhet og individuell preferanse. Fetetypen bør tilpasses behovet; en tykk salve kan være ideell for svært tørr hud, mens en lettere krem kan være tilstrekkelig for mildere tilfeller.
• Hvem anbefaler: Allmennleger, hudleger, helsesykepleiere og farmasøyter kan veilede i valg av passende fuktighetskremer. De fleste vil oppfordre til å finne en fast rutine som passer inn i hverdagen.

Unngå Irritanter og Allergener

En viktig del av behandlingen er å identifisere og deretter unngå faktorer som utløser eller forverrer eksemet. Dette krever ofte detektivarbeid fra individets side, og noen ganger profesjonell hjelp.

• Identifikasjon: Dette kan innebære å føre en dagbok for å spore potensielle triggere, som visse stoffer i hudpleieprodukter, vaskemidler, kjemikalier, matvarer (spesielt hos barn med atopisk eksem), eller til og med stressfaktorer.
• Vanlige irritanter: Eksemhud er mer følsom. Sterke såper, parfymer, syntetiske stoffer, ull, og til og med støv og pollen kan virke irriterende.
• Profesjonell veiledning: En hudlege kan utføre allergitester (for eksempel lappetester for kontaktallergi) for å identifisere spesifikke allergener. Allmennlegen kan også gi råd om generelle unngåelsesstrategier.

2. Medikamentell Behandling

Når basale tiltak ikke er tilstrekkelige, er medikamentell behandling ofte nødvendig for å dempe betennelsen og lindre symptomene. Denne behandlingen foreskrives av autorisert helsepersonell og følges opp nøye.

Topikale Kortikosteroider (Kortisonkremer)

Topikale kortikosteroider er de mest vanlige og effektive medisinene for å redusere betennelse, rødhet og kløe ved eksem. Disse kremene fungerer som en brannslukker som roer ned hudens overreaksjon.

• Hvordan de virker: Kortikosteroider undertrykker immunsystemets inflammatoriske respons i huden. De reduserer produksjonen av kjemikalier som forårsaker betennelse og trekker sammen blodårene.
• Styrkegrad og Bruk: Kortisonkremer finnes i ulike styrkegrader, fra milde (reseptfrie) til svært sterke (reseptpliktige). Valg av styrke avhenger av alvorlighetsgraden av eksemet, lokalisasjonen på kroppen og pasientens alder. De påføres vanligvis i et tynt lag direkte på de affiserte hudområdene.
• Bivirkninger og Forsiktighet: Langvarig eller feil bruk av sterke kortikosteroider kan føre til tynning av huden, strekkmerker, pigmentforandringer og i sjeldne tilfeller systemiske effekter. Det er derfor viktig å følge legens anvisninger nøye.
• Hvem foreskriver: Allmennleger kan foreskrive milde til moderate kortikosteroider. Hudleger vil ofte behandle med sterkere preparater og veilede i bruk av disse ved mer alvorlige eller vanskelig behandlede eksemer.

Topikale Kalsinevrinhemmere

For områder med tynn hud, som ansikt, hals og hudfolder, hvor langvarig bruk av kortikosteroider kan være problematisk, er topikale kalsinevrinhemmere et godt alternativ.

• Hvordan de virker: Disse legemidlene (takrolimus og pimekrolimus) virker ved å hemme T-celler i huden, som spiller en nøkkelrolle i den inflammatoriske prosessen. De er ikke-steroide og forårsaker ikke hudfortynning.
• Bruk og Fordeler: De brukes vanligvis to ganger daglig og er spesielt nyttige for forebyggende behandling av eksemutbrudd når eksemet er under kontroll, en strategi kjent som «proaktiv behandling».
• Bivirkninger: Den vanligste bivirkningen er en forbigående brennende følelse eller kløe ved påføring, spesielt i begynnelsen av behandlingen.
• Hvem foreskriver: Hudleger forskriver primært disse legemidlene, men også allmennleger kan gjøre det etter en diagnose.

Systemisk Behandling

Ved alvorlige og utbredte eksemformer som ikke responderer på lokalbehandling, kan systemisk behandling være nødvendig. Dette er behandlinger som påvirker hele kroppen.

• Oral Kortison (Prednisolon): Kortvarige kurer med oral kortison kan være nødvendig for å «slagslakt» svært alvorlige eksemutbrudd. Disse medisinene gir rask lindring, men har betydelige bivirkninger ved langvarig bruk.
• Immunsuppresiva (Metotreksat, Cyklosporin, Azatioprin): Disse medisinene demper immunsystemet generelt og brukes ved svært alvorlig og kronisk eksem. De krever tett oppfølging med blodprøver på grunn av potensielle bivirkninger på indre organer som lever og nyrer.
• Biologiske legemidler (f.eks. Dupilumab): Dette er en nyere klasse medikamenter som rettet mot spesifikke signalstoffer i immunsystemet som er involvert i eksembetennelsen. De revolusjonerer behandlingen av alvorlig atopisk dermatitt og er en game-changer for mange pasienter. De administreres via injeksjon.
• Hvem foreskriver: Systemisk behandling, spesielt immunsuppresiva og biologiske legemidler, forskrives utelukkende av hudleger, ofte i samråd med pasienten og med nøye vurdering av risiko og nytte.

3. Lysterapi (Fototerapi)

Lysterapi, eller fototerapi, innebærer å utsette huden for kontrollerte doser av ultrafiolett (UV) lys. Det er en etablert og effektiv behandlingsform for kronisk, utbredt eksem. Tenk på det som å fange solens helbredende stråler i kontrollerte omgivelser for å berolige huden din.

• Hvordan det virker: UV-lyset, spesielt UVB (narrowband UV-B) eller UVA i kombinasjon med et lyssensibiliserende middel (PUVA), hemmer betennelsesceller i huden og reduserer immunreaksjonen. Det kan også stimulere hudens egen produksjon av vitamin D og tykkere hud, noe som bidrar til en sterkere hudbarriere.
• Typer av Lysterapi:
• UVB: Brukes ofte for atopisk eksem og psoriasis. Det er relativt trygt og gis vanligvis 2-3 ganger i uken over flere uker.
• PUVA: Involverer et medikament kalt psoralen (oftest tatt som tabletter eller påført lokalt) som gjør huden mer følsom for UVA-lys, etterfulgt av UVA-bestråling. Dette er en kraftigere behandling og brukes ofte ved mer alvorlige tilfeller.
• Behandlingsforløp: Behandlingen foregår vanligvis i spesialiserte lysbokser på sykehus eller hudklinikker. Startdosen er lav og økes gradvis for å unngå forbrenning. Et typisk behandlingsforløp strekker seg over flere uker til måneder.
• Bivirkninger og Risici: Akutte bivirkninger inkluderer solbrenthet og tørr hud. På lengre sikt er det en økt risiko for hudaldring og hudkreft, spesielt med PUVA-behandling. Derfor er nøye oppfølging og beskyttelse av øyne og kjønnsorganer viktig.
• Hvem utfører: Lysterapi gis under oppsyn av hudleger på sykehusavdelinger eller private hudklinikker med spesialisert utstyr.

4. Andre og Komplementære Behandlinger

Utover medikamentell behandling og lysterapi finnes det en rekke andre tilnærminger som kan spille en rolle i eksembehandling, enten som supplement eller som primære tiltak i spesifikke tilfeller.

Antihistaminer

For å lindre kløe, spesielt om natten, kan antihistaminer være nyttig.

• Hvordan de virker: Antihistaminer blokkerer histamin, et stoff som frigjøres i kroppen og bidrar til kløe og betennelse.
• Typer og Bruk: Ikke-sederende antihistaminer kan brukes på dagtid, mens sederende antihistaminer (som gir døsighet) kan hjelpe til med å bryte kløe-kløe-syklusen og forbedre søvnen om natten.
• Hvem foreskriver: Både allmennleger og hudleger kan anbefale eller forskrive antihistaminer. Reseptfrie varianter er også tilgjengelige.

Antibiotika og Soppmidler

Hvis eksemet blir infisert med bakterier (vanligvis Staphylococcus aureus) eller sopp, kan disse medisinene være nødvendig.

• Bakterielle infeksjoner: Kjennetegnes ofte av gulaktige skorper, puss eller økt rødhet og smerte. Behandles med topikale eller orale antibiotika.
• Soppinfeksjoner: Kan forekomme i hudfolder og er ofte røde og flassende med skarpe grenser. Behandles med topikale eller orale soppmidler.
• Hvem foreskriver: Allmennleger og hudleger diagnostiserer og behandler infeksjoner i huden.

Psykologisk Støtte

Eksem kan ha en betydelig psykologisk innvirkning, og stress kan forverre tilstanden.

• Stressmestring: Teknikker som mindfulness, yoga, meditasjon og avslapningsøvelser kan hjelpe med å redusere stress og dermed potensielt redusere eksemutbrudd.
• Kognitiv atferdsterapi (CBT): Kan være nyttig for å håndtere kløe, søvnforstyrrelser og den psykososiale byrden ved eksem. En terapeut kan hjelpe deg å endre tankemønstre og atferd knyttet til kløe og sykdommen.
• Hvem tilbyr: Psykologer, psykiatere og kvalifiserte terapeuter kan tilby psykologisk støtte og veiledning. Allmennlegen kan også veilede om ressurser for stressmestring.

Alternative og Komplementære Behandlinger (AKB)

Mange søker også AKB, som urteterapi, akupunktur eller homøopati. Det er viktig å merke seg at dokumentasjonen for effektiviteten av mange AKB for eksem er begrenset eller mangelfull i et vitenskapelig perspektiv.

• Før bruk: Det er viktig å informere legen sin om bruk av AKB, da noen midler kan interagere med konvensjonelle medisiner eller forverre tilstanden.
• Hvem tilbyr: Ulike alternative terapeuter kan tilby slike behandlinger. Det er viktig å sjekke kvalifikasjoner og kunnskapsgrunnlag.

5. Relevante Behandlere og Autoriserte Profesjoner

Behandlingen av eksem krever ofte en tverrfaglig tilnærming, og flere profesjonsgrupper spiller viktige roller i diagnostisering, behandling og oppfølging. Dette er et slags orkester der hver musiker bidrar med sin egen melodi for å skape harmoni.

Allmennlege (Fastlege)

Din fastlege er ofte det første kontaktpunktet og en sentral aktør i behandlingen av eksem.

• Rolle: Diagnostiserer vanlige eksemtyper, starter behandling med milde til moderate kortikosteroider og fuktighetskremer, veileder om hudpleie og unngåelse av triggere, og henviser videre til spesialister når det er nødvendig. Fastlegen følger også opp behandlingsresponsen og justerer planer.
• Kompetanse: Har bred medisinsk kunnskap og kan skille eksem fra andre hudsykdommer.

Hudlege (Dermatolog)

Hudleger er spesialister på hudsykdommer og er uunnværlige ved mer komplekse eller alvorlige eksemtilfeller.

• Rolle: Diagnostiserer sjeldne eller vanskelige eksemtyper, utfører allergitester (f.eks. lappetester), foreskriver sterkere lokale og systemiske medisiner (inkludert biologiske legemidler), vurderer lysterapi, og tilbyr utvidet veiledning og oppfølging. De er ekspertene når eksemet oppfører seg som en uregjerlig elv.
• Kompetanse: Spesialisert og dyp kunnskap om hudens anatomi, fysiologi og sykdommer.

Helsesykepleier og Sykepleier

Sykepleiere, spesielt helsesykepleiere i skolehelsetjenesten eller på helsestasjoner, kan yte viktig støtte.

• Rolle: Gir praktisk veiledning i hudpleie, påføring av kremer, og informasjon om lindring av kløe. De kan følge opp barn og unge med eksem, og gi råd til foreldre. I sykehus og på klinikker assisterer sykepleiere ved lysterapi og oppfølging av pasienter med systemisk behandling.
• Kompetanse: Pedagogisk og praktisk kunnskap om helse og hudpleie, samt evne til å gi støtte og veiledning.

Farmasøyt

Farmasøyter i apotek er en verdifull kilde til informasjon om reseptfrie produkter og korrekt bruk av medisiner.

• Rolle: Veileder i valg av fuktighetskremer, milde kortisonkremer, og andre reseptfrie produkter. Gir informasjon om korrekt påføring og oppbevaring av medisiner.
• Kompetanse: Kunnskap om legemidler og hudpleieprodukter.

Ernæringsfysiolog

Ved mistanke om at matallergi eller intoleranse spiller en rolle, spesielt hos barn.

• Rolle: Kan gi råd om eliminasjonsdietter og kostholdsjusteringer under kyndig veiledning for å unngå ernæringsmangler, i tilfeller der en klar sammenheng mellom mat og eksem er etablert av lege og allergitesting.
• Kompetanse: Ekspertise innen kosthold og ernæring.

Psykolog/Psykoterapeut

Ved betydelig psykisk belastning forbundet med eksem.

• Rolle: Tilbyr terapi og mestringsstrategier for å håndtere stress, kløe, søvnforstyrrelser og den emosjonelle byrden av kronisk sykdom.
• Kompetanse: Spesialisert kunnskap om mental helse og atferdsterapi.

Viktigheten av Samarbeid

For mange med eksem er en kombinasjon av disse behandlingene og involveringen av flere behandlere nøkkelen til vellykket symptomkontroll. Kommunikasjon mellom pasient og behandlere, samt mellom de ulike behandlerne, er avgjørende for en helhetlig og effektiv tilnærming. En åpen dialog er som en godt stemt orkester – alle deler fungerer sammen for å skape det beste resultatet.

Til syvende og sist er målet for all behandling å redusere betennelse, lindre symptomer, styrke hudbarrieren og forbedre livskvaliteten for de som lever med eksem. Valg av behandling er dynamisk og tilpasses individets spesifikke type eksem, alvorlighetsgrad og livssituasjon. Denne artikkelen har forsøkt å belyse landskapet av eksembehandling i Norge, og håper å ha gitt deg et klarere bilde av de veier som finnes for å navigere denne komplekse tilstanden.