Nikkelallergi behandling

Nikkelallergi, også kjent som kontaktallergi mot nikkel, er en vanlig form for allergisk kontaktdermatitt. Denne tilstanden oppstår når huden kommer i direkte kontakt med nikkelholdige materialer, noe som utløser en immunrespons og derav en betennelsesreaksjon. Symptomer varierer fra mild rødhet, kløe og utslett til mer alvorlige blemmer, sår og fortykkelse av huden. Denne artikkelen tar sikte på å gi en beskrivelse av de vanligste behandlingsmetodene og de relevante fagpersonene som er involvert i håndteringen av nikkelallergi i Norge.

Før behandling kan iverksettes, er en korrekt diagnose avgjørende. Diagnosen stilles primært av helsepersonell med spesialisering innen hudsykdommer.

Klinisk vurdering

Den første fasen i diagnostiseringen av nikkelallergi involverer en grundig klinisk vurdering utført av en lege, ofte en allmennlege eller hudlege. Denne vurderingen innebærer en samtale om pasientens symptomer – når de oppstår, hvor de er lokalisert, og hvilke mulige eksponeringer pasienten har hatt. Legen vil også inspisere det berørte hudområdet for å vurdere arten og omfanget av utslettet. Det er viktig å utelukke andre hudsykdommer som kan ha lignende symptomer, for eksempel eksem av annen årsak, psoriasis eller soppinfeksjoner.

Lappetest (Epikutantest)

Den mest definitive metoden for å diagnostisere nikkelallergi er lappeprøven, også kjent som epikutantest. Denne testen utføres av en hudlege – en spesialist i dermatologi. Fremgangsmåten er som følger:

• Påføring: Små mengder av standardiserte allergener, inkludert nikkelsulfat, påføres spesielle lapper. Disse lappene festes deretter til pasientens rygg eller overarm. Lappene plasseres på et område av huden som ikke er påvirket av utslett eller irritasjon.
• Varighet: Lappene skal sitte på huden i 48 timer. I denne perioden bør pasienten unngå å bli våt og unngå aktiviteter som kan føre til at lappene løsner, som for eksempel kraftig svetting.
• Inspeksjon: Etter 48 timer fjernes lappene av helsepersonell. En første avlesning av huden gjøres på fjerningstidspunktet. En andre avlesning gjøres vanligvis etter ytterligere 24-48 timer (dvs. 72-96 timer etter påføring). Dette er fordi den allergiske reaksjonen kan ta tid å utvikle seg.
• Tolkning: Hudlegene vurderer reaksjonen på huden der allergenene ble plassert. En positiv reaksjon på nikkelsulfat indikerer nikkelallergi og kan variere fra mild rødhet og hevelse til blemmer og sår. Størrelsen og intensiteten av reaksjonen klassifiseres for å dokumentere alvorlighetsgraden av allergien.

Pasienter blir instruert om å unngå potensielle allergifremkallende stoffer i dagene før testen, og eventuell bruk av kortisonkremer på testområdet må avsluttes.

Behandling av Akutte Symptomer

Når diagnosen nikkelallergi er stilt og pasienten opplever pågående symptomer, er hovedmålet med behandlingen å lindre ubehag, redusere betennelse og fremme hudheling.

Topikale kortikosteroider (Kortisonkremer)

Kortikosteroider er betennelsesdempende midler. De kommer i ulike styrker, fra milde til svært potente, og velges basert på alvorlighetsgraden og lokaliseringen av utslettet.

• Hvordan fungerer de: Disse kremene reduserer betennelse, kløe, rødhet og hevelse ved å dempe immunreaksjonen i huden. De er som en brannslukker som roer ned den overaktive immunresponsen.
• Anvendelse: Kremen påføres et tynt lag på det berørte hudområdet, vanligvis én til to ganger daglig, etter legens anvisning. Behandlingsvarigheten varierer, men er ofte kortvarig for å unngå potensielle bivirkninger som tynn hud (atrofi), strekkmerker eller fargeforandringer. Bruk på ansikt, under armene eller i skrittet krever spesielt forsiktig bruk og ofte mildere preparater på grunn av tynnere hud og økt absorpsjon.
• Forskrivende instans: Kortikosteroider av middels til sterk styrke er reseptbelagte og forskrives av allmennleger eller hudleger. Milde hydrokortisonkremer er tilgjengelige reseptfritt på apoteket, men kan også anbefales av helsepersonell.

Fuktighetskremer (Emollientia)

Fuktighetskremer er en fundamental del av behandlingen, spesielt for kroniske eller gjentagende tilstander, og er essensielle for å gjenopprette hudbarrieren.

• Hvordan fungerer de: Når huden er sår og sprukken som et tørt landskap, fungerer fuktighetskremer som en livgivende regnsky, som tilfører fuktighet og hjelper huden med å gjenoppbygge sin beskyttende barriere. De skaper et okkluderende lag på hudoverflaten som reduserer vanntap og beskytter mot irriterende stoffer.
• Anvendelse: De bør påføres regelmessig og generøst, spesielt etter dusjing eller bading, mens huden fortsatt er lett fuktig. De kan brukes flere ganger daglig.
• Forskrivende instans: Fuktighetskremer er reseptfrie og kan kjøpes på apotek eller i dagligvarebutikker. Helsepersonell, inkludert allmennleger, hudleger og sykepleiere, kan gi råd om hvilke typer som er mest egnet basert på hudens tilstand.

Antihistaminer

Ved uttalt kløe kan antihistaminer, vanligvis i tablettform, vurderes.

• Hvordan fungerer de: Antihistaminer virker ved å blokkere effekten av histamin, et stoff som frigjøres under en allergisk reaksjon og bidrar til kløe og betennelse. De er som en brannmur som hindrer klødesignalene i å spre seg. Historisk har eldre antihistaminer vært brukt for deres sederende effekt, som kan hjelpe med søvnforstyrrelser forårsaket av alvorlig kløe. Nyere antihistaminer har færre sederende bivirkninger.
• Anvendelse: Tas oralt, etter doseringsanvisning. Kan være spesielt nyttige om natten for å lette søvnen hvis kløen er forstyrrende.
• Forskrivende instans: De fleste antihistaminer er reseptfrie, men sterkere varianter kan være reseptbelagte. Råd fra allmennlege eller hudlege kan være aktuelt for å velge riktig type og dosering.

Forebyggende tiltak og Langsiktig Håndtering

Det viktigste aspektet ved håndteringen av nikkelallergi er å unngå kontakt med nikkel. Som å unngå å tråkke på glasskår, må man unngå kilden til skaden.

Unngåelse av Nikkelkontakt

Dette er hjørnesteinen i behandlingen og forebyggingen av nikkelallergi.

• Identifisering av kilder: Pasienten må lære å identifisere vanlige kilder til nikkel, som kan inkludere smykker (spesielt bijouteri), beltespenner, knapper, glidelåser, brilleinnfatninger, mobiltelefoner, verktøy, og til og med noen matvarer. Det er viktig å se på produktetiketter, spesielt for smykker og klær.
• Nikkeltesting: Enkelte apotek og nettbutikker selger nikkeltestsett, som er enkle reagenser som endrer farge i kontakt med nikkel. Disse kan brukes for å teste potensielle gjenstander.
• Alternative materialer: Velg smykker og tilbehør laget av rustfritt stål av høy kvalitet (kirurgisk stål), titan, platina, sterling sølv (pass på lavere renheter som kan inneholde nikkel), eller gult gull (18 karat eller høyere, da lavere karat kan inneholde nikkel). Klær med plastknapper eller glidelåser kan være et alternativ.
• Beskyttelsesbarrierer: Hvis det er umulig å unngå en nikkelholdig gjenstand (f.eks. en arbeidsgjenstand), kan man forsøke å skape en barriere. Dette kan være et lag med klar neglelakk over nikkelholdige deler av smykker eller knapper, eller bruk av hansker hvis man håndterer nikkelholdige verktøy. Langvarig bruk av neglelakk som barriere anbefales ikke, da det kan slites av og potensielt inneholde andre allergener.

Hudbarriereforsterkning

En sunn hudbarriere er mindre utsatt for å la allergener trenge inn. Kontinuerlig bruk av fuktighetskremer er her av stor betydning. Det er som å vedlikeholde en sterk mur rundt en festning; en intakt mur holder fienden ute.

• Regelmessig bruk av fuktighetskremer: Som nevnt under behandling av akutte symptomer, bidrar fuktighetskremer til å opprettholde hudens fuktighet og integritet.
• Milde hudvaskeprodukter: Unngå sterke såper og rensemidler som kan tørke ut huden og skade hudbarrieren. Bruk milde, pH-nøytrale produkter uten parfyme og fargestoffer.

Kosthold og Nikkelallergi (kontroversielt)

Det er en viss diskusjon rundt nikkel i kosten og hvorvidt dette kan påvirke nikkelallergi, spesielt hos personer med alvorlige og utbredte utslett som ikke forbedres av bare å unngå hudkontakt.

• Teori: Tanken er at et høyt inntak av nikkel gjennom mat kan bidra til systemisk eksponering og derav forverre hudreaksjoner hos svært sensitive individer. Matvarer som kan inneholde nikkel inkluderer sjokolade, nøtter, havregryn, belgfrukter og visse grønnsaker.
• Praksis og forskrivende instans: En lav-nikkel-diett er sjelden anbefalt og bør kun vurderes i samråd med en hudlege og eventuelt en klinisk ernæringsfysiolog. Dette er fordi et slikt kosthold kan være restriktivt og vanskelig å opprettholde, og effekten er ikke entydig bevist for alle med nikkelallergi. Det er viktig å sikre at kostholdet fortsatt er ernæringsmessig tilstrekkelig.

Hvilke Fagpersoner Håndterer Nikkelallergi i Norge?

En kaskade av fagpersoner kan være involvert i håndteringen av nikkelallergi, fra det første møtet til langsiktig oppfølging.

Allmennlege

Allmennlegen er ofte den første kontaktpersonen for pasienter med mistenkt nikkelallergi.

• Primær diagnose og henvisning: Allmennlegen vil ta opp pasientens sykehistorie, utføre en første klinisk undersøkelse og vurdere symptomer. Ved mistanke om nikkelallergi eller annen kontaktdermatitt, vil allmennlegen vanligvis henvise pasienten videre til en spesialist for utredning med lappeprøver.
• Behandling av milde tilfeller: I mildere tilfeller kan allmennlegen forskrive milde til middels sterke kortikosteroider og gi råd om bruk av fuktighetskremer.
• Informasjon og veiledning: Allmennlegen kan også gi grunnleggende informasjon om nikkelallergi og viktigheten av å unngå nikkel.

Hudlege (Dermatolog)

Hudlegen er nøkkelpersonen i diagnostisering og behandlingen av nikkelallergi.

• Spesialisert diagnostikk: Hudlegen er den eneste fagpersonen som utfører og tolker lappeprøver for å bekrefte diagnosen nikkelallergi. De har den spesialkunnskapen som er nødvendig for å skille nikkelallergi fra andre hudlidelser.
• Avansert behandling: De vil vurdere og forskrive sterkere kortikosteroider, immunmodulerende kremer (som takrolimus eller pimecrolimus, som er alternativer til kortisonkremer for sensitive områder eller langvarig bruk) eller, i sjeldne og alvorlige tilfeller, systemisk behandling (tabletter) for omfattende eller behandlingsresistent dermatitt.
• Langsiktig oppfølging: Hudlegen vil gi detaljert veiledning om unngåelse av nikkel, forebyggende tiltak og hvordan man best ivaretar en sensitiv hudbarriere. De kan også følge opp pasienten for å sikre at behandlingen er effektiv og justere den ved behov.

Apoteker og Farmasøyter

Apoteket og farmasøyter har en viktig rolle i tilgjengeliggjøring av informasjon og behandling.

• Reseptfri legemidler og produkter: Farmasøyter kan gi råd om reseptfrie fuktighetskremer, milde hydrokortisonkremer, og antihistaminer. De kan også anbefale hudpleieprodukter som er egnet for sensitiv hud.
• Veiledning om legemiddelbruk: De gir informasjon om riktig bruk, dosering og potensielle bivirkninger av forskrevne legemidler.
• Nikkeltestsett: Noen apotek selger nikkeltestsett og kan veilede i bruken av disse.

Klinisk Ernæringsfysiolog

En klinisk ernæringsfysiolog kan være relevant i sjeldne tilfeller der en lav-nikkel-diett blir vurdert.

• Kostholdsveiledning: Hvis hudlegen vurderer at en lav-nikkel-diett er berettiget, vil en klinisk ernæringsfysiolog kunne utarbeide en ernæringsmessig balansert kostholdsplan. De vil veilede pasienten i å identifisere nikkelrike matvarer og finne passende erstatninger for å sikre tilstrekkelig næringsinntak.

Yrkeshygieniker/Bedriftslege

For pasienter der nikkelallergi er arbeidsrelatert, kan disse fagpersonene være sentrale.

• Arbeidsmiljøvurdering: En yrkeshygieniker eller bedriftslege kan bistå med å identifisere nikkelkilder i arbeidsmiljøet og gi råd om tilpasninger eller beskyttelsestiltak for å redusere eksponeringen på arbeidsplassen.
• Forebygging: De kan også gi opplæring og informasjon til arbeidstakere om viktigheten av hudbeskyttelse og riktig håndtering av potensielt nikkelholdige materialer.

Livskvalitet og Psykososiale Aspekter

Mange opplever at nikkelallergi, spesielt kronisk eller alvorlig, kan påvirke livskvaliteten betydelig. Vedvarende kløe og synlige utslett kan føre til søvnforstyrrelser, redusert selvfølelse, angst og depresjon. I slike tilfeller er det viktig å anerkjenne de psykososiale aspektene og søke støtte.

• Støttegrupper: Noen pasienter finner støtte og råd i pasientorganisasjoner eller støttegrupper for hudsykdommer, selv om det ikke finnes egne grupper kun for nikkelallergi.
• Psykolog: I tilfeller der nikkelallergi forårsaker betydelig psykologisk belastning, kan henvisning til en psykolog være hensiktsmessig for å lære mestringsstrategier og håndtere den emosjonelle byrden av tilstanden.

Sammensatt sett krever håndteringen av nikkelallergi en velkoordinert innsats mellom pasient og et tverrfaglig team av helsepersonell, med hovedvekt på diagnostikk fra hudlege og strenge unngåelsestiltak fra pasientens side. Med riktig tilnærming kan de fleste med nikkelallergi oppnå god kontroll over sine symptomer og en betydelig forbedring i livskvaliteten. Det er viktig å huske at dette er en kronisk tilstand som krever livslang oppmerksomhet til eksponering.