Psoriasis – Behandlinger og Behandlere
Psoriasis er en kronisk, inflammatorisk autoimmun sykdom som primært påvirker huden, men som også kan ha systemiske manifestasjoner. Den kjennetegnes av rask cellefornyelse i huden, noe som fører til fortykkede, skjellende lesjoner som kan klø, svi og være smertefulle. Psoriasis er ikke smittsomt, men kan ha en betydelig negativ innvirkning på livskvaliteten for dem som lever med det. Mens det ikke finnes noen kur for psoriasis, finnes det en rekke behandlingsalternativer tilgjengelig for å håndtere symptomene og forbedre hudens tilstand. Disse behandlingene er designet for å redusere betennelse, senke cellefornyelsen og fjerne eller redusere skjellene. Valget av behandling avhenger av alvorlighetsgraden av psoriasis, lokalisasjonen av utslettet, og pasientens generelle helsetilstand.
Medisinske Behandlinger
Medisinske behandlinger for psoriasis kan grovt deles inn i to hovedkategorier: topikale behandlinger, som påføres direkte på huden, og systemiske behandlinger, som tas oralt eller gis som injeksjoner og påvirker hele kroppen.
Topikale Behandlinger
Topikale behandlinger er ofte det første valget for mild til moderat psoriasis. De virker lokalt ved å redusere betennelse, senke cellefornyelsen og fjerne døde hudceller.
Kortikosteroider
Kortikosteroider er en av de mest brukte og effektive typene toppikal behandling for psoriasis. De virker antiinflammatorisk,Immunosuppressivt og antiproliferativt, noe som betyr at de demper kroppens immunrespons, reduserer betennelsen og bremser den unormalt raske celleveksten i huden. De finnes i ulike styrker, fra milde til potente, og kommer i former som kremer, salver og løsninger. Salver er generelt fetere og kan være mer effektive for tørre, skjellende områder, mens kremer er lettere og foretrukket for områder med mer fuktighet eller behåring. Fordi langvarig bruk av potente kortikosteroider kan føre til bivirkninger som tynning av huden (atrofi), strekkmerker, og i sjeldne tilfeller systemiske effekter, brukes de ofte i kortere perioder, eller man veksler med andre behandlinger.
Vitamin D-analoger
Vitamin D-analoger, som kalsipotriol og takalsitol, er syntetiske derivater av vitamin D. De arbeider ved å bremse ned veksten av hudceller og redusere betennelse. Disse medikamentene er ofte like effektive som kortikosteroider, men har generelt færre bivirkninger ved langvarig bruk. De er spesielt nyttige for kroniske lesjoner og kan brukes i kombinasjon med kortikosteroider for å forbedre effekten og redusere risikoen for bivirkninger. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at høye doser kan påvirke kalsiumnivået i blodet.
Retinoider
Retinoider, som er derivater av vitamin A, kan bidra til å normalisere veksten av hudceller. Topikale retinoider, som for eksempel tazaroten, brukes for å redusere fortykkelse og betennelse i psoriatriske lesjoner. De kan forårsake irritasjon, rødhet og flassing, spesielt i begynnelsen av behandlingen. Gravide eller ammende kvinner bør ikke bruke systemiske retinoider på grunn av risiko for fosterskader, og forsiktighet anbefales også med toppikale retinoider.
Kalsinevurinhibitorer
Kalsinevurinhibitorer, som takrolimus og pimekrolimus, er immunmodulerende midler som brukes spesielt for psoriasis i sarte områder som ansiktet eller hudfolder, hvor kortikosteroider kan være for aggressive. De virker ved å undertrykke immunsystemets aktivitet lokalt og redusere betennelsen, uten å forårsake tynning av huden. Bivirkninger kan inkludere svie eller kløe ved påføring, men disse avtar vanligvis etter kort tid.
Tjærepreparater
Salisylsyre og kulltjære har vært brukt i lang tid for behandling av psoriasis. Salisylsyre bidrar til å mykgjøre og fjerne skjellene, noe som muliggjør bedre penetrasjon av andre medikamenter. Kulltjære har en antiinflammatorisk effekt og bidrar til å redusere hudens cellefornyelse. Disse preparatene kan ha en karakteristisk lukt og misfarge klær og sengetøy.
Systemiske Behandlinger
Ved mer alvorlig eller utbredt psoriasis, eller når topikale behandlinger ikke gir tilstrekkelig effekt, kan systemiske behandlinger være nødvendig. Disse medikamentene påvirker hele kroppen.
Methotrexat
Metotrexat er et tradisjonelt systemisk medikament som har vært brukt i mange år for å behandle psoriasis. Det virker ved å redusere immunsystemets aktivitet og bremse cellefornyelsen. Metotrexat gis vanligvis som tabletter eller injeksjoner, og doseringen tilpasses den enkelte. Det krever regelmessig medisinsk oppfølging, inkludert blodprøver for å overvåke lever- og nyrefunksjon, samt blodproduksjon.
Ciclosporin
Ciclosporin er et kraftig immundempende medikament som raskt kan redusere betennelse og symptomer ved alvorlig psoriasis. Det gis vanligvis i en begrenset periode på grunn av potensielle bivirkninger som påvirker nyrene og blodtrykket. Regelmessig overvåking av blodtrykk og nyrefunksjon er derfor essensielt under behandling.
Biologiske Legemidler
Biologiske legemidler representerer en nyere klasse av behandlinger for moderat til alvorlig psoriasis. Disse medikamentene er utviklet for å målrette spesifikke deler av immunsystemet som er involvert i psoriasisprosessen. De gis vanligvis som injeksjoner eller infusjoner.
TNF-alfa-hemmere
Tumor nekrose faktor-alfa (TNF-alfa) er et protein som spiller en sentral rolle i betennelsesprosessen ved psoriasis. Medikamenter som blokkerer TNF-alfa, som for eksempel adalimumab, etanercept, og infliximab, har vist seg å være svært effektive for mange pasienter. Disse medisinene reduserer betennelse og kan føre til markant bedring av hudlesjonene. Fordi de hemmer immunsystemet, kan de øke risikoen for infeksjoner, og pasienter som bruker disse medisinene, blir nøye overvåket for tegn til infeksjon.
IL-12/23-hemmere og IL-17-hemmere
Andre biologiske legemidler retter seg mot andre inflammatoriske signalstoffer, som interleukin 12/23 (IL-12/23) og interleukin 17 (IL-17). Medikamenter som ustekinumab (en IL-12/23-hemmer) og secukinumab og ixekizumab (IL-17-hemmere) har vist god effekt for pasienter med psoriasis. Disse medisinene virker også ved å modulere immunresponsen, og krever tilsvarende oppmerksomhet rundt infeksjonsrisiko.
JAK-hemmere
Janus kinase (JAK)-hemmere er en nyere gruppe legemidler som virker intracellulært ved å hemme signalveier involvert i betennelse. De kan tas oralt og brukes for moderat til alvorlig psoriasis. Også disse krever nøye medisinsk overvåking.
Fysiske Behandlinger
I tillegg til medikamentelle behandlinger finnes det ulike fysiske behandlinger som kan hjelpe til med å lindre symptomer og forbedre hudens tilstand.
Lysbehandling (Fototerapi)
Lysbehandling er en effektiv behandlingsform for mange pasienter med psoriasis. Den innebærer eksponering av huden for spesifikke typer ultrafiolett (UV) lys.
UVB-behandling
Narrowband UVB (NB-UVB) er den vanligste formen for lysbehandling. Huden eksponeres for en spesifikk bølgelengde av UVB-lys, som bidrar til å bremse ned celleveksten og redusere betennelsen. Behandlingen utføres vanligvis flere ganger i uken i et sykehusavdeling eller en hudklinikk. Varigheten og intensiteten av eksponeringen økes gradvis.
PUVA-behandling
PUVA (Psoralen pluss UVA) er en annen form for lysbehandling hvor pasienten først tar et medikament, psoralen, som gjør huden mer følsom for UVA-lys. Deretter eksponeres huden for UVA-lys. Denne behandlingen kan være svært effektiv, men psoralen kan øke risikoen for hudkreft ved langvarig og hyppig bruk, og dette tas med i betraktningen ved valg av behandling.
Depotbehandlinger og Bathing
Enkelte behandlinger involverer bruk av spesifikke bad eller kompresser som kan bidra til å mykgjøre skjell og redusere kløe.
Tjærebading og Saltvannsbading
Bading i vann tilsatt kulltjære eller salter (som Epsom-salt) kan bidra til å løsne skjell og lindre kløe. Etter et slikt bad kan det være gunstig å påføre en fuktighetskrem for å bevare hudens fuktighet.
Kurbadbehandling
Kurbadbehandling, ofte i kombinasjon med spesielle solforhold, kan ha en gunstig effekt på psoriasis. Noen dermatologiske sentre i inn- og utland tilbyr opphold som kombinerer medisinske bad med eksponering for spesielt lys.
Livsstilsendringer og Komplementære Tilnærminger
Selv om disse ikke er primære medisinske behandlinger, kan visse livsstilsendringer og komplementære tilnærminger spille en rolle i å håndtere psoriasis.
Kosthold og Ernæring
Selv om det ikke finnes et universelt «psoriasisk kosthold», påpeker noen forskning og pasienter at visse matvarer kan forverre eller forbedre symptomer. En sunn, balansert diett er generelt gunstig for god helse. Noen pasienter rapporterer forbedring ved å redusere inntaket av prosessert mat, rødt kjøtt og sukker, mens andre ser fordeler av et kosthold rikt på omega-3 fettsyrer og antioksidanter. Det er imidlertid viktig å understreke at disse observasjonene ofte er anekdotiske, og vitenskapelig evidens er varierende.
Stressmestring
Stress er en velkjent utløser for psoriasissymptomer. Teknikker for stressmestring, som mindfulness, yoga, meditasjon eller dype pusteøvelser, kan være verdifulle verktøy for å redusere stressnivået og dermed potensielt dempe oppblussinger av psoriasis.
Vektkontroll
Overvekt kan være assosiert med mer alvorlig psoriasis og redusert effekt av behandlinger. Å oppnå og opprettholde en sunn vekt kan derfor bidra til bedre symptomkontroll.
Behandlere av Psoriasis i Norge
Behandlingen av psoriasis er en tverrfaglig innsats som involverer ulike profesjonelle grupper.
Allmennlege (Fastlege)
Allmennlegen er ofte det første kontaktpunktet for personer som mistenker at de har psoriasis. Fastlegen kan diagnostisere de vanligste formene for psoriasis, gi grunnleggende veiledning og forskrive topikale behandlinger. Ved behov kan fastlegen henvise pasienten videre til spesialist.
Hudlege (Dermatolog)
Hudleger er spesialister på hudsykdommer og har den mest omfattende kunnskapen om diagnostikk og behandling av psoriasis. De vurderer alvorlighetsgraden av sykdommen, bestemmer den mest hensiktsmessige behandlingsstrategien, og kan foreskrive både topikale og systemiske legemidler, inkludert biologiske terapier. Hudleger har også ekspertise innen lysbehandling. Man trenger vanligvis henvisning fra allmennlege for å få time hos hudlege ved offentlige sykehus, men man kan også oppsøke private hudleger direkte.
Sykepleier
Sykepleiere, spesielt innenfor hudavdelinger og primærhelsetjenesten, spiller en viktig rolle i oppfølgingen av pasienter med psoriasis. De kan gi informasjon om behandlinger, veilede i bruk av medisiner, instruere i teknikker for hudpleie, og bidra til pasientutdanning. Sykepleiere kan også assistere hudlegen under undersøkelser og behandlinger, som for eksempel lysbehandling.
Farmasøyt
Farmasøyter på apotek kan gi råd om bruk av reseptfrie midler mot psoriasis, som fuktighetskremer og enkelte sjampoer. De kan også gi veiledning om reseptbelagte legemidler, inkludert hvordan de skal tas, potensielle bivirkninger, og viktigheten av oppfølging.
Andre Spesialister
I tilfeller der psoriasis har systemiske manifestasjoner, som for eksempel i leddene (psoriasisartritt), kan det være nødvendig med samarbeid med andre spesialister, inkludert revmatologer. Ved behov for psykologisk støtte kan pasienter henvises til psykolog.
Avslutningsvis er psoriasis en kompleks tilstand som krever en individualisert tilnærming til behandling. Gjennom et bredt spekter av medikamentelle, fysiske og livsstilsbaserte intervensjoner, og med støtte fra et dedikert helsepersonell, kan personer med psoriasis oppnå betydelig symptomlindring og forbedring av sin generelle livskvalitet.
