Tennisalbue behandling

Tennisalbue, også kjent som lateral epikondylitt, er en vanlig tilstand preget av smerte og ømhet på utsiden av albuen. Denne smerten oppstår ofte som et resultat av overanstrengelse eller repetitiv bevegelse av håndleddet og underarmen. Nedenfor gir vi en grundig oversikt over vanlige behandlingsmetoder og de profesjonelle aktørene som typisk tilbyr disse i Norge.

Tennisalbue er ikke nødvendigvis begrenset til tennisspillere. Tilstanden rammer alle som utsetter muskelfestene på utsiden av albuen for vedvarende belastning. Dette kan inkludere personer med yrker som involverer repetitive håndleddsbevegelser, som håndverkere, kontorarbeidere (spesielt ved mye dataskriving), kokker, og mange andre. Det er en betennelsesreaksjon i senen som fester musklene i underarmen til benutspringet på utsiden av albuen (den laterale epikondylen). Over tid kan denne belastningen føre til mikroskopiske rifter i senen, noe som resulterer i smerte, betennelse og nedsatt funksjon. Smerten kan forverres ved aktiviteter som krever grep, som å plukke opp gjenstander, skruing, eller til og med kaffe.

Anatomiske Betraktninger

For å forstå behandlingen, er det nyttig å ha en grunnleggende forståelse av anatomien involvert. Muskler som strekker håndleddet og fingrene har sitt feste på den laterale epikondylen på overarmsbenet (humerus). Når disse musklene overbelastes, utsettes senefestet for strekk og press. Dette kan sammenlignes med et tau som dras for hardt i gjentatte ganger; til slutt vil det oppstå små slitasjer som svekker tauet.

Symptomer på Tennisalbue

De mest fremtredende symptomene inkluderer:

• Smerte: Lokal smerte på utsiden av albuen, som kan stråle ned i underarmen. Smerten forverres ofte ved aktiviteter som involverer grep eller løft med håndleddet i en strukket posisjon.
• Ømhet: Området rundt den laterale epikondylen er ofte ømt ved berøring.
• Nedsatt grepstyrke: Det kan være vanskelig å opprettholde et sterkt og stabilt grep.
• Stivhet: Noen opplever en følelse av stivhet i albuen, spesielt etter hvile.

Årsaker og Risikofaktorer

Som nevnt, er overbelastning den primære årsaken. Repetitive bevegelser, spesielt kombinert med feil ergonomi eller dårlig teknikk, er sentrale risikofaktorer. Plutselige styrkeøkninger i muskulaturen uten tilstrekkelig tilpasning kan også utløse tilstanden. Andre faktorer kan være:

• Alder: Tilstanden er mest vanlig hos voksne mellom 30 og 50 år.
• Yrkesmessig eksponering: Aktiviteter som krever mye håndledds- og underarmsbruk.
• Sportslig aktivitet: Spesielt aktiviteter med slag eller kraftige grepetak.

Medikamentell Behandling

Medikamentell behandling fokuserer primært på å redusere smerte og betennelse. Denne tilnærmingen brukes ofte i kombinasjon med andre behandlingsformer, spesielt i den akutte fasen av tilstanden. Målet er å skape et rom for at kroppens naturlige helingsprosesser kan komme i gang.

Smertestillende og Betennelsesdempende Legemidler

• Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs): Dette er den vanligste gruppen legemidler som benyttes. De kan tas oralt (tabletter) eller lokalt (kremer).
• Hvordan de virker: NSAIDs hemmer produksjonen av prostaglandiner, stoffer i kroppen som bidrar til smerte og betennelse. Ved å redusere disse, dempes smertesignalene og den inflammatoriske responsen.
• Eksempler: Ibuprofen og naproksen er vanlige reseptfrie alternativer. Sterkere varianter kan kreve resept fra lege.
• Anvendelse: Tas vanligvis etter behov eller i en kur over en viss tidsperiode, avhengig av symptomets alvorlighetsgrad og legens anbefaling. Den lokale salven kan påføres direkte på det smertefulle området.

• Paracetamol: Selv om paracetamol primært er smertestillende, har det svakere betennelsesdempende effekt enn NSAIDs.
• Hvordan det virker: Virkningsmekanismen er ikke fullt ut kartlagt, men det antas å påvirke sentralnervesystemet for å redusere smerteopplevelsen.
• Anvendelse: Kan være et alternativ for personer som ikke tåler NSAIDs, eller som et supplement. Tas også oralt.

Lokale Injeksjoner

I noen tilfeller kan lege vurdere lokale injeksjoner.

• Kortikosteroidinjeksjoner:
• Hvordan de virker: Kortikosteroider er kraftige antiinflammatoriske legemidler som kan injiseres direkte inn i det betente området. Dette gir en rask og effektiv demping av betennelsen og smerten.
• Anvendelse: Typisk administrert av lege. Injeksjonen settes vanligvis nær senefestet. Det er viktig å merke seg at langvarig eller gjentatt bruk av kortisoninjeksjoner kan ha negative effekter på senestrukturen, og antall injeksjoner av den grunn ofte begrenses.

• Platelet-rich plasma (PRP) injeksjoner: Dette er en nyere behandlingsform som stadig blir mer utforsket og brukt.
• Hvordan det virker: Kroppens egne blodplater inneholder vekstfaktorer som antas å fremme helbredelse av skadet vev. Ved uttak av pasientens blod, sentrifugeres dette for å konsentrere blodplatene i et plasma, som deretter injiseres tilbake i det skadede området. Ideen bak dette er å «kickstarte» en mer effektiv helingsprosess.
• Anvendelse: Kan utføres av leger med spesialisering innen idrettsmedisin, ortopedi eller fysikalsk medisin. Behandlingen er ikke dekket av det offentlige helsevesenet og innebærer ofte en egenandel.

Fysioterapeutisk Behandling

Fysioterapi utgjør en vesentlig del av behandlingsforløpet for tennisalbue. Målet er å forbedre funksjon, redusere smerte og forebygge tilbakefall gjennom aktive og manuelle metoder.

Øvelser

Et sentralt element i fysioterapeutisk behandling er et målrettet treningsprogram.

• Tøyeøvelser: Formålet er å øke fleksibiliteten i muskulaturen som fester seg til albuen, spesielt håndleddsstrekkerne.
• Hvordan de utføres: Vanligvis utføres disse øvelsene ved å strekke ut armen, med håndflaten vendt oppover eller nedover, og deretter forsiktig bøye håndleddet med den andre hånden. En mild strekk i underarmen er målet. Øvelsene anbefales å holdes i 15-30 sekunder og gjentas flere ganger daglig, men aldri til smertegrensen.

• Styrkeøvelser: Gradvis oppbygning av styrke i underarmsmusklene er avgjørende for å tåle belastning.
• Hvordan de utføres: Dette kan inkludere øvelser med lette vekter eller strikk som fokuserer på både håndleddsfleksjon (bøying) og ekstensjon (strekking), samt grepstyrketrening. Starten er med svært lave vekter (f.eks. 0.5-1 kg) eller kun kroppsvekt for å unngå overbelastning. Belastningen økes gradvis etter hvert som styrken forbedres og smerten avtar.

• Eksentrisk trening: Dette er en spesifikk type styrketrening som har vist seg å være effektiv for seneskader, inkludert tennisalbue.
• Hvordan den utføres: Ved eksentrisk trening fokuseres det på den fasen av bevegelsen hvor muskelen forlenges under belastning. For tennisalbue kan dette innebære å senke en lett vekt langsomt med håndleddet i strukket posisjon, etter å ha løftet den med motsatt hånd for å hjelpe til.

Manuelle Teknikker

Fysioterapeuten kan benytte seg av ulike manuelle metoder for å behandle vevet og forbedre bevegelighet.

• Massasje:
• Hvordan det utføres: Dypvevsmassasje kan anvendes på muskulaturen i underarmen for å løsne opp eventuelle stramme bånd og forbedre blodgjennomstrømningen. Målet er å redusere muskulær spenning som kan bidra til belastning på senefestet.

• Mobilisering og manipulasjon:
• Hvordan det utføres: Terapeuten kan utføre spesifikke bevegelser for å forbedre leddmobiliteten i albue, håndledd og fingre. Dette kan bidra til å redusere kompresjon og forbedre funksjonen i hele armen.

• Tverrgående friksjon:
• Hvordan det utføres: En spesifikk massasjeteknikk som utføres direkte på senen nær det smertefulle området. Formålet er å stimulere lokal blodsirkulasjon og vevsheling. Dette kan være noe ubehagelig under utførelse, men skal ikke fremkalle sterk smerte.

Andre Modaliteter

Fysioterapeuter kan også benytte seg av andre behandlingsformer.

• Ultralydbehandling:
• Hvordan det brukes: Bruk av høyfrekvente lydbølger kan ha en smertelindrende og betennelsesdempende effekt, samt bidra til å øke blodsirkulasjonen i vevet.

• Taping:
• Hvordan det brukes: Spesielle tappingsteknikker (f.eks. Kinesiotaping) kan benyttes for å avlaste muskulaturen i underarmen og redusere belastningen på senefestet. Dette kan også bidra til å forbedre kroppens egen oppfattelse av posisjon (propriosepsjon).

Ergonomisk Veiledning

En viktig del av fysioterapi er å identifisere og korrigere faktorer som bidrar til tilstanden.

• Arbeidsplassanalyse: Terapeuten kan vurdere arbeidsstasjoner og gi råd om tilpasninger som reduserer belastningen, for eksempel stolhøyde, muse- og tastaturplassering, og hyppige pauser.
• Teknikktrening: For idrettsutøvere eller personer med spesifikke yrkesmessige bevegelser, kan det gis veiledning i hvordan man utfører aktivitetene med bedre teknikk for å minimere belastningen.
• Hverdagsråd: Generelle råd om hvordan man kan unngå provoserende bevegelser i dagliglivet og hvordan man fordeler belastningen mer gunstig.

Kirurgisk Behandling

Kirurgi for tennisalbue er generelt sett en siste utvei, og anbefales vanligvis kun når konservative behandlinger over en lengre periode (typisk 6-12 måneder) ikke har gitt tilfredsstillende resultater, og smertene er betydelige og funksjonsbegrensende.

Indikasjoner for Kirurgi

• Vedvarende alvorlig smerte: Når smerten er invalidiserende og påvirker dagliglivet betydelig.
• Manglende respons på konservativ behandling: Tilstander der ulike former for fysioterapi, medikamentell behandling og andre tiltak ikke har ført til bedring.
• Diagnostiske funn: I sjeldne tilfeller kan bildediagnostikk (f.eks. ultralyd eller MR) avdekke alvorlige degenerasjoner eller rifter i senen som kan rettferdiggjøre kirurgi.

Typer av Kirurgiske Inngrep

Det finnes flere ulike kirurgiske prosedyrer som kan benyttes, både åpne og kikkhullsteknikker (artroskopiske).

• Åpen kirurgi:
• Prosedyrer: Den vanligste formen for åpen kirurgi innebærer at kirurgen lager et snitt over utsiden av albuen for å identifisere og fjerne det skadede, betente eller degenererte vevet i senefestet. Dette kan også inkludere delvis fjerning av skadet senevev eller en liten del av benutspringet (epikondylen) for å gi senen et bedre underlag å gro på.
• Gjennomføring: Utføres vanligvis i lokalbedøvelse eller narkose, avhengig av pasientens helse og kirurgens preferanse.

• Artroskopisk kirurgi (kikkhullskirurgi):
• Prosedyrer: Denne minimalt invasive teknikken innebærer at kirurgen lager svært små snitt og fører inn et tynt rør med et kamera (artroskop) for å visualisere innsiden av leddet og vevet rundt. Spesialinstrumenter brukes deretter til å fjerne skadet vev, løsne stramme vev, eller «rette opp» senefestet.
• Fordeler: Kan ofte føre til raskere rekonvalesens og mindre arrvev sammenlignet med åpen kirurgi.

Postoperativ Rehabilitering

Uavhengig av kirurgisk metode, er rehabilitering etter operasjonen avgjørende.

• Fysioterapi: Umiddelbart etter operasjon vil det vanligvis igangsettes et strukturert fysioterapeutisk opplegg. Dette vil først fokusere på å redusere hevelse og opprettholde bevegelighet uten å belaste det opererte området unødvendig.
• Gradvis belastning: Etter hvert som sårene gror og vevet tilheles, vil fysioterapeuten gradvis introdusere styrkeøvelser og gradvis øke belastningen for å gjenopprette full funksjon.
• Tidslinje: Rekonvalesenstiden etter kirurgi kan variere betydelig, men det er vanlig at det tar flere måneder før man kan returnere til full aktivitet, og det kan ta opptil et år før full bedring er oppnådd.

Andre Behandlingstilnærminger og Spesialister

Ved siden av de mer etablerte behandlingsformene, finnes det en rekke andre tilnærminger og fagpersoner som kan være involvert i behandling av tennisalbue.

Akupunktur

Akupunktur er en behandlingsform som stammer fra tradisjonell kinesisk medisin.

• Hvordan det utføres: Tynne nåler settes inn i spesifikke punkter på kroppen. For tennisalbue kan nålene plasseres lokalt rundt albuen, eller i mer avsidesliggende punkter som hypotetisk påvirker smertebaner og energiflyt.
• Teoretisk virkning: Tilhengere av akupunktur mener at det kan bidra til å lindre smerte ved å frigjøre kroppens egne smertelindrende stoffer (endorfiner) og regulere nerveimpulser.
• Forskning: Vitenskapelig dokumentasjon for akupunkturens effekt på tennisalbue er varierende, men noen studier har demonstrert en potensiell smertelindrende effekt, spesielt som et supplement til annen behandling.
• Behandlere: Akupunktur utføres av akupunktører, som kan ha ulik faglig bakgrunn og utdanning. I Norge er det ingen autorisasjonsordning for akupunktører, men mange har gjennomgått godkjente utdanningsløp.

Trykkbølgebehandling (ESWT)

Ekstrakorporeal sjokkbølgebehandling (ESWT) bruker lydpulser for å stimulere helingsprosessen i skadet vev.

• Hvordan det utføres: En enhet sender fokuserte trykkbølger inn i det smertefulle området på albuen. Behandlingen er vanligvis godt tolerert, men kan oppleves som ubehagelig.
• Teoretisk virkning: Tanken er at disse bølgene kan bryte ned forkalkninger (hvis tilstede), stimulere ny blodkarvekst (angiogenese), og fremme frigjøring av stoffer som bidrar til vevsheling og reduserer betennelse.
• Anvendelse: Brukes ofte ved kroniske seneplager hvor andre behandlinger ikke har gitt tilstrekkelig effekt. Det kan kreve flere behandlingssesjoner.
• Behandlere: Kan tilbys av leger (spesielt innen fysikalsk medisin, ortopedi og idrettsmedisin), kiropraktorer og enkelte fysioterapeuter.

Osteopati

Osteopati er en manuell terapiform som ser på kroppen som en helhet og fokuserer på sammenhenger mellom muskler, skjelett, bindevev og nervesystemet.

• Hvordan det utføres: Osteopater bruker en rekke manuelle teknikker, inkludert massasje, manipulasjon, tøying og mobilisering, for å gjenopprette balanse og funksjon i kroppens strukturer.
• Tilnærming til tennisalbue: En osteopat vil vurdere ikke bare albuen, men også nakken, ryggen, skulderen og håndleddet for å identifisere eventuelle underliggende årsaker eller kompensatoriske mønstre som kan bidra til belastningen på albuen.
• Behandlere: Osteopater. I Norge er osteopati en uregistrert profesjon, og det er ingen statlig godkjenning. Utøvere har typisk gjennomgått en 5-årig mastergrad i osteopati.

Hvilke Spesialister Kan Hjelpe?

Interaksjonen med ulike helsepersonell er ofte sentral i behandlingen av tennisalbue.

• Allmennlege (Fastlege): Er ofte første kontakt ved symptomer. Legen kan stille diagnose, foreskrive smertestillende/betennelsesdempende medisiner, henvise til spesialist eller fysioterapeut, og vurdere behov for injeksjonsbehandling.
• Fysioterapeut: Som nevnt, spiller fysioterapeuten en nøkkelrolle i rehabilitering, med fokus på øvelser, manuelle teknikker og ergonomisk veiledning. Fysioterapeuter kan jobbe både privat og gjennom det offentlige helsevesenet (med eller uten henvisning, avhengig av avtale).
• Lege med spesialisering (Ortoped, Fysikalsk medisin og rehabilitering, Idrettsmedisin): Disse spesialistene kan ha dypere kunnskap om muskelskjelettlidelser og kan tilby mer avanserte diagnostiske verktøy (som ultralyd for å undersøke sener) og behandlinger som injeksjoner eller kirurgi. Henvisning fra fastlege er ofte nødvendig for å få dekket kostnader gjennom det offentlige.
• Manuellterapeut: En fysioterapeut med videreutdanning innen manuell terapi, som i Norge gir mulighet til å stille diagnose og behandle visse tilstander uten henvisning fra lege, og som kan ha andre fysioterapeutiske verktøy i sin verktøykasse.
• Kiropraktor: Kiropraktorer fokuserer primært på diagnose og manuell behandling av biomekaniske funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesapparatet. De kan tilby manipulasjon, mobilisering, og rådgiving rundt trening og holdning.

Viktigheten av Tverrfaglig Samarbeid

For pasienter med langvarige eller kompliserte tilfeller av tennisalbue, kan et tverrfaglig samarbeid mellom ulike helsepersonell være svært verdifullt. En fastlege kan koordinere behandlingen og sikre at pasienten får den riktige hjelpen fra de mest egnede profesjonelle.

Ved å forstå ulike behandlingsmetoder og hvem som tilbyr dem, kan pasienter ta mer informerte valg om sin egen helse. Det er alltid anbefalt å konsultere kvalifisert helsepersonell for individuell vurdering og veiledning.