Seneslitasje behandling

Seneslitasje, også kjent som tendinopati, er en samlebetegnelse for tilstander som involverer smerte, funksjonsnedsettelse og strukturelle endringer i sener. Tilstanden oppstår når senen utsettes for gjentatt belastning over tid, ofte uten tilstrekkelig hvile eller tilpasning, noe som fører til en manglende evne til å reparere skaden fullt ut. Dette er ikke nødvendigvis en inflammatorisk prosess (som tendinitt), men snarere en degenerativ tilstand hvor senefibrene mister sin organisering og styrke. Seneslitasje kan ramme sener over hele kroppen, men er spesielt vanlig i skuldre (rotatormansjett), albuer (tennisalbue, golfalbue), hofter, knær (patellartendinopati) og akillessenen.

For å forstå behandlingen av seneslitasje, er det viktig å se på senen som et dynamisk organ som responderer på belastning over tid. Forestill deg senen som et tau laget av utallige fine tråder, som hver for seg bidrar til tauets styrke. Ved seneslitasje blir noen av disse trådene flossede, uorganisert eller til og med brutt, noe som svekker hele strukturen. Behandlingens mål er ofte å restrukturere og styrke dette «tauet» igjen.

Konservativ behandling er den primære tilnærmingen for de aller fleste tilfeller av seneslitasje og har som mål å redusere smerte, gjenopprette funksjon og forhindre fremtidige tilbakefall. Denne tilnærmingen involverer typisk en kombinasjon av tiltak, og tålmodighet er ofte en nøkkelfaktor, da seneforsterkning er en langsom prosess.

Aktiv Hvile og Belastningsstyring

Tradisjonelt ble «total hvile» ofte anbefalt ved seneskader, men moderne forskning har vist at dette sjelden er den mest effektive strategien. Aktiv hvile innebærer en reduksjon i den spesifikke aktiviteten eller bevegelsen som utløser smerten, men ikke en fullstendig immobilisering. Målet er å finne et aktivitetsnivå som ikke forverrer symptomene, men som likevel opprettholder sirkulasjon og en viss grad av muskelaktivitet rundt senen. Belastningsstyring er et kritisk element, der pasienten lærer å justere intensiteten, frekvensen og varigheten av aktiviteter for å unngå overbelastning av senen. Dette kan sammenlignes med å finjustere gasspedalen og bremsen på en bil for å unngå at motoren overopphetes. En fysioterapeut eller manuellterapeut kan veilede i hvordan man best tilpasser daglige aktiviteter og treningsrutiner.

Fysioterapi og Rehabilitering

Fysioterapi er hjørnesteinen i konservativ behandling av seneslitasje. Programmene er individuelle og baseres på en grundig vurdering av pasientens tilstand, smertebilde og funksjonsnivå.

Eksentrisk Trening

Eksentrisk trening er en mye brukt og godt dokumentert behandlingsform for seneslitasje. Denne typen trening fokuserer på den «bremsende» fasen av en bevegelse, der muskelen forlenger seg under belastning. For eksempel, når man senker en vekt etter å ha løftet den, eller når man går ned en trapp. Hensikten er å gradvis øke senens toleranse for belastning og stimulere til organisering av de kollagene fibrene. Dette bidrar til å styrke senen og gjenopprette dens normale struktur og funksjon. Øvelsene utføres typisk med færre repetisjoner, men med høyere belastning og fokus på kontrollert bevegelse. En fysioterapeut vil instruere i riktig teknikk og progresjon.

Tung Langsom Styrketrening (Heavy Slow Resistance Training)

Et alternativ eller supplement til eksentrisk trening er tung langsom styrketrening. Her utføres øvelsene med tunge vekter over lengre tid (langsomt tempo både i konsentrisk og eksentrisk fase). Målet er å skape en betydelig mekanisk belastning på senen, noe som stimulerer til kollagenproduksjon og styrke. Denne tilnærmingen har vist lovende resultater, spesielt for mer langvarige eller refraktære tilfeller av seneslitasje. Også her veiledes pasienten av en fysioterapeut for å sikre riktig belastning og utførelse.

Isometrisk Trening

Isometrisk trening innebærer å holde en muskelkontraksjon uten at muskelen endrer lengde. Dette kan være effektivt for å redusere smerte akutt, spesielt i de tidlige fasene av rehabilitering, da det kan «lindre» senen uten å legge for stor stress på den. Dette fungerer som en form for «smertelindrende pause» for senen, og kan være nyttig for å komme i gang med mer aktiv trening.

Mobilisering og Tøyning

Manuellterapeuter og fysioterapeuter kan også benytte mobiliseringsteknikker og tøyning for å gjenopprette normal leddbevegelighet og redusere muskelspenninger som kan bidra til seneproblemer. Det er viktig å merke seg at aggressiv tøyning av en smertefull sene kan forverre tilstanden, og skal utføres med forsiktighet og under veiledning.

Smertelindring

Mens behandlingen for seneslitasje primært fokuserer på rehabilitering og styrking, kan smertelindring være nødvendig for å gjøre det mulig for pasienten å delta i treningen fullt ut.

Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs)

NSAIDs, som ibuprofen eller naproxen, kan brukes for kortvarig smertelindring. Det er imidlertid viktig å huske at seneslitasje primært er en degenerativ tilstand og ikke nødvendigvis en inflammatorisk en. Langvarig bruk av NSAIDs ved seneslitasje er derfor ofte frarådet, da det kan forstyrre senens naturlige reparasjonsprosess. Bruken er ofte begrenset til perioder med akutt forverring av smerte.

Kuldebehandling

Lokal kuldebehandling (isposer) kan bidra til å redusere smerte og hevelse etter aktivitet, men har ingen direkte effekt på selve senens struktur. Det kan fungere som en midlertidig lindring.

Medisinske og Invasive Behandlinger

Når konservative tiltak ikke gir tilstrekkelig bedring etter en betydelig periode (ofte 3-6 måneder), kan medisinske inngrep eller mer invasive behandlinger vurderes.

Injeksjonsbehandlinger

Injeksjoner kan brukes for å lindre smerte, men deres rolle i langvarig behandling av seneslitasje er noe kontroversiell og varierer mellom ulike typer injeksjoner.

Kortikosteroidinjeksjoner

Kortikosteroidinjeksjoner (som kortison) virker kraftig betennelsesdempende og kan gi rask og betydelig smertelindring. Dette kan være fristende for pasienter med intense smerter. Det er imidlertid viktig å merke seg at kortikosteroider kan ha en degenerativ effekt på senene over tid, potensielt svekke senestrukturen og øke risikoen for ruptur. De maskerer problemet heller enn å løse det. Derfor brukes de ofte med stor forsiktighet, og helst ikke gjentatte ganger, og alltid i kombinasjon med et rehabiliteringsprogram. En fastlege eller idrettslege kan administrere slike injeksjoner.

Plateberiket Plasma (PRP) Injeksjoner

Plateberiket plasma, eller PRP, er en behandlingsform hvor pasientens eget blod sentrifugeres for å konsentrere blodplater, som deretter injiseres i det skadede seneområdet. Blodplater inneholder en rekke vekstfaktorer som antas å stimulere cellevekst og reparasjon av skadet senevev. Forskningen på PRP for seneslitasje er fortsatt under utvikling, med varierende resultater avhengig av senetype og protokoll. Visse studier har vist lovende resultater for noen senetilstander, mens andre har funnet liten eller ingen forskjell sammenlignet med placebo. Behandlingen tilbys av enkelte idrettsmedisinere og ortopeder.

Tørre nålestikk (Dry Needling)

Tørre nålestikk involverer innføring av tynne nåler direkte inn i senen eller muskelen rundt senen for å stimulere heling. Ideen er å skape mikrotraumer som trigger en inflammatorisk respons og øker blodgjennomstrømningen, som igjen kan fremme vevsreparasjon. Dette kan også bidra til å bryte opp arrvev og lindre muskelspenninger. Fysioterapeuter med tilleggsutdanning kan utføre denne behandlingen.

Ekstrakorporal Sjokkbølgebehandling (ESWT)

Ekstrakorporal sjokkbølgebehandling (ESWT) anvender høyenergivåer av lydbølger som genereres utenfor kroppen og rettes mot det skadede seneområdet. De mekaniske bølgene antas å stimulere helingsprosesser ved å øke blodtilførselen, fremme cellevekst og bryte ned forkalkninger i senen. ESWT er mest brukt for kronisk seneslitasje som ikke responderer på andre konservative behandlinger. Effektiviteten er best dokumentert for tilstander som plantar fascitt, akillestendinopati og tennisalbue. Behandlingen gis vanligvis over flere sesjoner, og smerte kan oppstå under selve behandlingen. Fysioterapeuter, kiropraktorer eller idrettsleger kan tilby ESWT.

Kirurgi

Kirurgi er vanligvis den siste utveien for seneslitasje og vurderes kun i tilfeller der alle andre konservative og mindre invasive behandlingsformer har feilet etter en langvarig periode (typisk 6-12 måneder eller lenger), og når pasienten opplever betydelig funksjonstap og vedvarende smerte. Målet med kirurgi er ofte å fjerne degenerert vev, stimulere til blødning for å fremme heling, eller å reparere en delvis eller fullstendig senebrist.

Debriement og Debridement

Dette er en prosedyre der det skadede, degenerative vevet i senen fjernes kirurgisk. Tanken er å fjerne «flossede tråder» fra tauet, og skape en bedre forutsetning for at sunne celler kan vokse inn og reparere senen.

Fenestrasjon eller Tenotomi

Disse teknikkene innebærer å lage små snitt eller perforeringer i senen. Dette antas å stimulere en blødningsrespons og dermed utløse en betennelsesrespons som kan fremme heling. Dette er mindre invasivt enn større debridement.

Reparasjon av Senebrist

Ved en delvis eller fullstendig senebrist, spesielt etter langvarig seneslitasje, kan kirurgisk reparasjon være nødvendig for å gjenopprette senens integritet og funksjon. Dette er en mer omfattende prosedyre.

Etter kirurgi er en omfattende og gradvis rehabilitering med fysioterapeut avgjørende for å oppnå et vellykket resultat.

Andre og Komplementære Behandlinger

I tillegg til de ovennevnte hovedbehandlingene finnes det en rekke andre tilnærminger som kan brukes som supplement.

Akupunktur

Akupunktur, en tradisjonell kinesisk medisinsk praksis, innebærer innsetting av tynne nåler på spesifikke punkter på kroppen. For seneslitasje antas akupunktur å kunne lindre smerte ved å stimulere nervesystemet til å frigi endorfiner, forbedre blodstrømmen til det berørte området og modulere inflammatoriske responser. Effektbeviset for akupunktur i seneslitasje er varierende, men noen pasienter rapporterer smertelindring. Akupunkturbehandling kan utføres av fysioterapeuter, kiropraktorer eller egne akupunktører.

Massasje og Manuell Terapi

Massasje og ulike manuelle teknikker kan brukes for å redusere muskelspenninger i områdene rundt den skadede senen. Dette kan bidra til å forbedre sirkulasjonen og redusere sekundære smerter som stammer fra muskel- og leddproblemer som kan oppstå som følge av seneslitasjen. Dette utføres typisk av fysioterapeuter, manuellterapeuter, kiropraktorer eller massasje terapeuter.

Kosthold og Ernæring

Selv om det ikke finnes et «cure-all» kosthold for seneslitasje, kan en generell sunn livsstil med et balansert kosthold som er rikt på vitaminer og mineraler bidra til optimal helse og vevsreparasjon. Spesielt vitamin C er viktig for kollagenproduksjon, og tilstrekkelig proteininntak er essensielt for vevsreparasjon. Tilskudd av kollagen, metylsulfonylmetan (MSM) eller glukosamin/kondroitin er populære, men vitenskapelig belegg for deres effekt på seneslitasje er begrenset. En ernæringsfysiolog kan gi generelle råd om kosthold.

Relevante Behandlere i Norge

I Norge er det flere profesjonsgrupper som har kompetanse til å behandle seneslitasje, ofte i samarbeid. Den primære kontakten vil ofte være et helsepersonell som utreder, diagnostiserer og iverksetter den innledende behandlingen.

Fastlege

Fastlegen er gjerne det første kontaktpunktet ved smerter og funksjonsvansker knyttet til seneslitasje. Fastlegen kan:

• Stille en foreløpig diagnose basert på sykehistorie og klinisk undersøkelse.
• Gi råd om aktivitetstilpasning og smertelindrende tiltak.
• Henvise til fysioterapeut, manuellterapeut, eller spesialist (ortoped, idrettsmedisiner) ved behov.
• Administrere kortikosteroidinjeksjoner i visse tilfeller.

Fysioterapeut

Fysioterapeuten er en sentral aktør i behandlingen av seneslitasje og har spesialisert kompetanse innen bevegelse og funksjon. Fysioterapeuten kan:

• Utføre en grundig funksjons- og bevegelsesanalyse.
• Utarbeide et individuelt rehabiliteringsprogram med fokus på progresjon av belastning (eksentrisk trening, tung langsom styrketrening, isometrisk trening).
• Veilede i belastningsstyring og tilpasning av aktiviteter.
• Bruke manuelle teknikker, tøyning, og eventuelt tørre nålestikk.
• Tilby ESWT hvis de har kompetansen og utstyret.
• Fysioterapeuter med videreutdanning kan behandle pasienter uten legereferanse (direkte tilgang).

Manuellterapeut

Manuellterapeuter er fysioterapeuter med videreutdanning innen manuelt terapi og har utvidet kompetanse i undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettplager. Manuellterapeuten kan:

• Utføre en dypere og mer omfattende diagnostisk vurdering, inkludert funksjonell analyse og bildediagnostisk henvendelse ved behov.
• Gi sykemelding ved behov, på lik linje med fastlegen.
• Utføre alle oppgaver som en fysioterapeut, i tillegg til spesifikke manuelle behandlingsteknikker for ledd og bløtvev.
• Henvise til spesialist.

Kiropraktor

Kiropraktorer er primærkontakter for muskel- og skjelettplager og utdannes til å diagnostisere, behandle og forebygge lidelser i nervesystemet, muskler og ledd. Kiropraktoren kan:

• Utføre diagnostisk vurdering og henvisning til bildediagnostikk (røntgen, MR) ved behov.
• Behandle med leddjusteringer, muskelteknikker og veiledning i øvelser.
• Tilby ESWT hvis de har kompetansen og utstyret.
• Gi sykemelding.

Ortoped og Idrettsmedisiner

Dette er leger med spesialisering innenfor henholdsvis ortopedi (muskel- og skjelettsykdommer og skader) og idrettsmedisin. De blir ofte involvert når pasienten ikke responderer på primærkonservativ behandling eller ved mer komplekse tilfeller. De kan:

• Gjennomføre avansert diagnostikk, inkludert tolking av bildediagnostikk.
• Gi råd om medisinske behandlinger, inkludert ulike typer injeksjoner (f.eks. PRP, kortikosteroider).
• Vurdere og utføre kirurgiske inngrep når det er indisert.
• Bistå med medikamentell behandling.

Viktigheten av En Helhetlig Tilnærming og Tålmodighet

Uavhengig av hvilken type seneslitasje man har, er det essensielt å forstå at behandlingen krever en helhetlig tilnærming og ofte lang tålmodighet. Senens reparasjonsprosess er biologisk langsom, og det er viktig å følge et strukturert rehabiliteringsprogram gradvis. Et godt samarbeid mellom pasienten og behandleren er nøkkelen til suksess, der pasienten tar en aktiv rolle i sin egen rehabilitering. Dette inkluderer å forstå tilstanden, følge øvelser systematisk, tilpasse aktiviteter i hverdagen og være realistisk med hensyn til forventet bedring over tid.