Plantar fascitt behandling

Plantar fascitt er en vanlig årsak til hælsmerter og kan betydelig påvirke en persons mobilitet og livskvalitet. Tilstanden oppstår når plantarfascien, en tykk bindevevsplate som løper langs undersiden av foten fra hælen til tærne, blir irritert og betent. Denne strukturen fungerer som en støtdemper og støtter fotbuen, og dens overbelastning kan føre til smerte, spesielt om morgenen eller etter perioder med hvile. Forståelsen av tilstandens etiologi og de tilgjengelige behandlingsalternativene er avgjørende for effektiv håndtering. Denne artikkelen vil gi en omfattende oversikt over de vanligste behandlingsmetodene og de relevante helseprofesjonene i Norge som bistår i behandlingen av plantar fascitt.

Fysioterapi utgjør ofte hjørnesteinen i behandlingen av plantar fascitt, spesielt i de tidlige stadiene av tilstanden. Målet er å redusere smerte, forbedre funksjon og forebygge tilbakefall gjennom en kombinasjon av øvelser, manuelle teknikker og pasientutdanning.

Terapeutisk Trening og Strekking

Terapeutisk trening er fundamentalt. Programmet fokuserer typisk på strekking av plantarfascien og leggmuskulaturen, spesielt gastrocnemius og soleus. Stramme leggmuskler kan øke belastningen på plantarfascien, da de begrenser Dorsalfleksjon i ankelen, noe som igjen fører til økt trekkspenning på plantarfascien under gange.

• Plantar fascie-strekk: En vanlig øvelse innebærer å trekke tærne oppover med hendene for å strekke fotbuen. Dette kan utføres ved å sitte med kryssete ben og trekke tærne mot skinnebenet.
• Leggmuskel-strekk (gastrocnemius og soleus): Strekking av leggmuskulaturen gjøres ofte mot en vegg, med enten strakt kne for gastrocnemius eller bøyd kne for soleus. Disse øvelsene bidrar til å forbedre ankelmobiliteten og redusere belastningen på plantarfascien.
• Styrketrening: Selv om strekking er sentralt, er det også viktig med målrettet styrketrening. Dette kan inkludere tåhev og øvelser for de intrinsikke fotmusklene, for å forbedre fotens stabilitet og evne til å absorbere støt. En effektiv øvelse er å rulle en tennisball eller frossen vannflaske under foten.
• Eksentrisk trening: Forskning har vist at eksentrisk trening, der musklen forlenges under spenning, kan være spesielt effektivt for seneskader, og lignende prinsipper kan anvendes for plantar fascitt. Dette kan inkludere langsomme senkinger fra tåhev.

Manuelle Teknikker

Manuelle teknikker utført av en fysioterapeut kan bidra til å redusere muskelspenninger, forbedre vevs mobilitet og lindre smerte.

• Bløtvevsmobilisering: Dette inkluderer massasje og friksjonsteknikker rettet mot plantarfascien og de omkringliggende musklene i foten og leggen. Målet er å bryte ned arrvev og forbedre blodsirkulasjonen.
• Ledd mobilisering: Dersom det foreligger restriksjoner i fotens eller ankelens ledd, kan leddmobilisering være aktuelt for å gjenopprette normal biomekanikk.
• Uttøyning og tøyninger med bevegelse (mobilizations with movement – MWM): Dette er en teknikk der terapeuten manuelt assisterer bevegelsen av et ledd mens pasienten utfører en aktiv bevegelse, ofte for å redusere smerte og øke bevegelsesutslaget.

Pasientutdanning og Aktivitetstilpasning

En viktig del av fysioterapi er å utdanne pasienten i hvordan de kan håndtere tilstanden sin i hverdagen.

• Belastningsstyring: Dette innebærer å identifisere og modifisere aktiviteter som forverrer smerten. Ofte må pasienten redusere belastningen på foten midlertidig, for eksempel ved å unngå langvarig ståing, løping eller hoppaktiviteter.
• Sko- og innleggssåle valg: Riktig fottøy med god demping og buestøtte er avgjørende. Spesifikke innleggssåler kan bidra til å avlaste plantarfascien og korrigere eventuelle biomekaniske ubalanser.
• Nattspalter (nattskinner): Disse skinnene holder foten i en lett dorsalfleksjon om natten, noe som opprettholder en strekk på plantarfascien og leggmuskulaturen. Dette kan forhindre den karakteristiske morgenstivheten og smerten.

Rehabiliteringsprosessen er ofte tidkrevende og krever tålmodighet og konsekvent innsats fra pasienten. En fysioterapeut vil typisk veilede deg gjennom disse trinnene, justere programmet etter fremgang og smertebilde.

Medisinske og Farmakologiske Tiltak

Når konservativ behandling med fysioterapi og egenbehandling ikke gir tilstrekkelig lindring, kan medisinske og farmakologiske tiltak vurderes. Disse administreres i hovedsak av leger.

Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs)

NSAIDs, som ibuprofen eller naproksen, er ofte de første medikamentene som prøves for å redusere smerte og betennelse forbundet med plantar fascitt.

• Virkningsmekanisme: Disse medisinene fungerer ved å hemme produksjonen av prostaglandiner, kjemiske stoffer i kroppen som bidrar til betennelse og smerte.
• Bruksområde: NSAIDs kan tas oralt eller som topiske kremer/geleer. De er vanligvis foreskrevet for en kort periode, da langvarig bruk kan medføre bivirkninger som mageproblemer, nyrepåvirkning og kardiovaskulære risikoer.
• Begrensninger: Det er viktig å merke seg at plantar fascitt ofte er en degenerativ tilstand snarere enn en primær inflammatorisk prosess. Derfor kan effekten av NSAIDs være begrenset og ofte kun symptomlindrende.

Kortikosteroidinjeksjoner

Injeksjoner med kortikosteroider (kortison) direkte i plantarfascien er en vanlig behandling for å redusere smerte og betennelse.

• Gjennomføring: Injeksjonen administreres vanligvis av en lege, ofte under ultralydveiledning for å sikre nøyaktig plassering og unngå skade på omliggende strukturer.
• Virkning: Kortikosteroider er potente antiinflammatoriske midler som kan gi en rask og betydelig smertelindring.
• Risiko og begrensninger: Selv om injeksjonene kan være svært effektive på kort sikt, er det en risiko for bivirkninger. Gjentatte injeksjoner kan svekke plantarfascien og øke risikoen for ruptur (avrivning). Derfor er det vanlig praksis å begrense antall injeksjoner til én eller to per år per fot. Tilleggsrisikoer inkluderer infeksjon, fettatrofi og hudmisfarging.

Plateberiket plasma (PRP) injeksjoner

PRP-injeksjoner er en nyere behandlingsform som har fått økende oppmerksomhet for ulike sene- og muskelskader.

• Prinsipp: PRP fremstilles ved å ta en blodprøve fra pasienten, sentrifugere den for å separere blodplatene, og deretter injisere den konsentrerte løsningen av blodplater tilbake til skadestedet. Blodplater inneholder en rekke vekstfaktorer som antas å stimulere vevsreparasjon og helbredelse.
• Anvendelse ved plantar fascitt: Teorien er at vekstfaktorene vil fremme reparasjon av den degenererte plantarfascien.
• Forskning og evidens: Evidensen for PRP’s effektivitet ved plantar fascitt er blandet, men flere studier indikerer at det kan være et lovende alternativ, spesielt i kroniske tilfeller der andre behandlinger har feilet. Det er generelt ansett som en trygg prosedyre med lav risiko for bivirkninger, da man bruker pasientens eget blod.

Ultralydveiledet «dry needling» eller «percutaneous tenotomy»

Dette er inngrep som kan utføres av leger (oftest ortopeder eller radiologer) med spesialkompetanse innen ultralydveiledede intervensjoner.

• Dry needling: Innebærer å stikke en tynn nål flere ganger inn i det skadede vevet i plantarfascien under ultralydveiledning. Målet er å stimulere en helbredende respons og fremme blodsirkulasjon.
• Percutaneous tenotomy (Fasciotomy): Med ultralydveiledning kan en lege bruke en nål eller et lite skalpellignende instrument til å løsne eller lage små snitt i plantarfascien der den er mest irritert. Dette kan bidra til å redusere spenning i vevet.
• Bakgrunn: Disse teknikkene baserer seg på prinsippet om at mikrotraumer kan fremprovosere en reparasjonsprosess i kronisk skadet vev. Det er en mindre invasiv prosedyre enn kirurgi.

Mindre Vanlige og Alternative Behandlinger

I tilfeller der standardbehandlinger ikke gir tilfredsstillende resultater, eller som et supplement til disse, kan en rekke andre metoder vurderes.

Trykkbølgebehandling (Extracorporeal Shock Wave Therapy – ESWT)

Trykkbølgebehandling har blitt en anerkjent behandlingsmetode for kronisk plantar fascitt.

• Hvordan det fungerer: En maskin produserer akustiske bølger med høy energi som sendes gjennom huden og fokuseres på det skadede vevet i plantarfascien. Disse bølgene antas å stimulere helbredelsesprosessen ved å øke blodsirkulasjonen, fremme cellevekst og bryte ned arrvev.
• Typer: Det finnes to hovedtyper: radielle trykkbølger (RSWT) og fokuserte trykkbølger (FSWT). FSWT trenger dypere og er ofte mer potent, mens RSWT fordeler energien bredere.
• Gjennomføring: Behandlingen utføres vanligvis i en serie på 3-5 sesjoner, med intervaller på en uke eller mer. Det kan oppleves som ubehagelig under behandlingen, men smerten avtar vanligvis raskt etterpå.
• Effektivitet: Studier har vist at ESWT har en moderat til god effekt ved kronisk plantar fascitt, spesielt hos pasienter som ikke har respondert på andre konservative behandlinger.

Laserterapi

Laserterapi, også kjent som lysterapi eller fotobiomodulasjon, er en annen modalitet som har blitt brukt for smertelindring og vevsreparasjon.

• Prinsipp: Laserlys med spesifikke bølgelengder påføres det berørte området. Det antas at energien fra lyset absorberes av cellene, noe som stimulerer cellemetabolismen, reduserer betennelse, fremmer blodsirkulasjon og lindre smerte.
• Bruksområde: Lite forskning rettet spesifikt mot plantar fascitt, men har vist seg effektv ved andre bløtvevstilstander.
• Gjennomføring: Behandlingen er smertefri og tar vanligvis bare noen få minutter per sesjon. Flere behandlinger er nødvendige over en periode.
• Evidens: Evidensen for laserterapiens effektivitet spesifikt for plantar fascitt er noe variabel og mindre robust enn for trykkbølgebehandling.

Akupunktur

Akupunktur er en behandlingsform fra tradisjonell kinesisk medisin som har funnet anvendelse innen vestlig medisin for smertelindring.

• Mekanisme: Tynne nåler settes inn i spesifikke punkter på kroppen. Man antar at dette stimulerer frigjøring av kroppens naturlige smertestillere (endorfiner) og påvirker nervesystemet for å redusere smerte og betennelse.
• Anvendelse: Ved plantar fascitt kan akupunktur utføres lokalt rundt hælen eller i nærliggende muskler, samt i distale punkter ifølge akupunkturprinsipper.
• Evidens: Forskningen er blandet, men noen studier indikerer at akupunktur kan gi smertelindring for pasienter med plantar fascitt, spesielt når den kombineres med andre behandlinger.

Kirurgisk Inngrep

Kirurgi er vanligvis den siste utveien for behandling av plantar fascitt og vurderes kun i tilfeller der alle konservative tiltak har feilet over en lengre periode (vanligvis 6-12 måneder) og smerten er alvorlig og funksjonsnedsettende.

Plantar Fasciefrigjøring (Plantar Fasciotomy)

Dette er den vanligste kirurgiske prosedyren for plantar fascitt.

• Mål: Målet med operasjonen er å avlaste spenningen i plantarfascien ved å kutte deler av dens feste til hælbenet (calcaneus).
• Gjennomføring:
• Åpen kirurgi: Et lite snitt lages på innsiden av hælen, og kirurgen identifiserer og kutter en del av plantarfasciens mediale lengdebånd.
• Endoskopisk kirurgi: Dette er en minimalt invasiv prosedyre der kirurgen bruker et endoskop (et tynt rør med et kamera) og små instrumenter gjennom små snitt for å kutte fascien. Dette kan resultere i mindre postoperativ smerte og raskere restitusjon.
• Etter operasjon: Etter operasjonen kreves det vanligvis en periode med avlastning og deretter gradvis mobilisering med fysioterapi for å gjenopprette styrke og funksjon.
• Risiko og komplikasjoner: Som med alle kirurgiske inngrep er det risiko for komplikasjoner, inkludert infeksjon, nerveskade, vedvarende smerte, arrdannelse, og i sjeldne tilfeller, en kollaps av fotbuen på grunn av overdreven frigjøring av fascien. Derfor er den viktig å veie risiko opp mot potensiell nytte.

Fjerning av Hælsporer (Calcaneal Spur Excision)

I noen tilfeller kan en hælspore (utvekst av bein på hælbenet) være til stede. Det er viktig å merke seg at hælsporer sjelden er årsaken til smerten; det er betennelsen og degenerative endringer i plantarfascien som er den primære kilden.

• Når det vurderes: Fjerning av hælsporen kan vurderes i forbindelse med en plantar fasciefrigjøring, men sjelden som en isolert prosedyre, da selve sporen ikke nødvendigvis er smertekilden.
• Fremgangsmåte: Inngrepet utføres vanligvis gjennom et åpent snitt der kirurgen fjerner utveksten.

Det er avgjørende å ha en grundig diskusjon med en ortopedisk kirurg om fordeler og ulemper ved kirurgi, samt å ha realistiske forventninger til resultatene.

Relevante Profesjonsgruppes i Norge

Behandlingen av plantar fascitt i Norge involverer en rekke helseprofesjoner som samarbeider for å tilby en tverrfaglig tilnærming. En nøyaktig diagnose er første skritt, og denne etableres vanligvis av en lege.

Fastlege

Fastlegen er ofte det første kontaktpunktet for pasienter med hælsmerter.

• Rolle: Fastlegen vil ta en anamnese (sykehistorie), utføre en fysisk undersøkelse og eventuelt rekvirere ytterligere diagnostiske prøver som røntgen eller ultralyd for å utelukke andre tilstander og bekrefte diagnosen.
• Behandling: Fastlegen kan gi råd om egenbehandling, foreskrive smertestillende midler (som NSAIDs) og henvise videre til fysioterapeut, manuellterapeut, eller spesialist ved behov.

Fysioterapeut og Manuellterapeut

Disse profesjonsgruppene er sentrale i den ikke-kirurgiske behandlingen av plantar fascitt.

• Fysioterapeut: En fysioterapeut er ekspert på bevegelse og funksjon. De vil gjennomføre en grundig funksjonsundersøkelse for å identifisere faktorer som bidrar til plantar fascitt, som stramme leggmuskler, svak fotmuskulatur eller dårlig fotbiomekanikk. Behandlingen inkluderer terapeutisk trening, strekking, bløtvevsmobilisering, leddmobilisering og pasientutdanning. Mange fysioterapeuter tilbyr også trykkbølgebehandling.
• Manuellterapeut: En manuellterapeut er en fysioterapeut med videreutdanning innen manuell terapi. De har ofte en utvidet kompetanse i diagnostikk og kan, i likhet med fastlegen, henvise til spesialist og bildeundersøkelser, dersom dette er relevant. De bruker lignende teknikker som fysioterapeuter, men har ofte et enda større fokus på leddmekanikk og nevromuskulær funksjon.

Ortopedisk Kirurg

En ortopedisk kirurg er en legespesialist som behandler sykdommer og skader i muskel- og skjelettsystemet.

• Rolle: Pasienter med langvarig og alvorlig plantar fascitt som ikke responderer på konservativ behandling, blir ofte henvist til en ortoped. Ortopeden vil vurdere behovet for injeksjoner (kortison, PRP), for å henvise til ultralydveiledede intervensjoner, eller i ytterste konsekvens, kirurgisk inngrep. De har også ekspertise i å utelukke andre sjeldnere årsaker til hælsmerter.

Spesialist i Fysikalsk Medisin og Rehabilitering

Disse legespesialistene har en bred kompetanse innen ikke-kirurgisk behandling av muskel- og skjelettlidelser, og fokuserer ofte på diagnostikk, injeksjonsbehandling og rehabilitering.

• Rolle: De kan bidra med presis diagnostikk, ultralydveiledede injeksjoner (kortison, PRP) og utarbeide rehabiliteringsplaner i samarbeid med fysioterapeuter.

Kiropraktor

Kiropraktorer er primærkontakter for muskel- og skjelettlidelser.

• Rolle: En kiropraktor kan diagnostisere plantar fascitt og tilby behandling som omfatter mobilisering av fot- og ankelledd, massasje, strekkøvelser og råd om fottøy og aktivitet. De kan også henvise pasienter til bildeundersøkelser eller spesialist ved behov. Mange kiropraktorer tilbyr også trykkbølgebehandling.

Fotterapeut

Fotterapeuter er autoriserte helsepersonell som spesialiserer seg på fothelse.

• Rolle: En fotterapeut kan gi råd om riktig fottøy, tilpasse innleggssåler for å avlaste plantarfascien, og utføre fotpleie som kan være relevant for å unngå komplikasjoner i foten. De kan også identifisere biomekaniske problemer som kan bidra til plantar fascitt. Enkelte fotterapeuter har også utdanning innen ortopediske innleggssåler.

Samarbeid mellom disse profesjonsgruppene er ofte nøkkelen til et vellykket behandlingsresultat, der hver ekspert bidrar med sin unike kompetanse for å adressere ulike aspekter ved tilstanden. En helhetlig og individuelt tilpasset behandlingsplan er avgjørende for å forbedre pasientens funksjon og livskvalitet.