Patellofemoralt smertesyndrom behandling

Innholdet i denne artikkelen er ment å gi en informativ oversikt over patellofemoralt smertesyndrom (PFSS), dets vanlige behandlinger og relevante behandlere, basert på anerkjent medisinsk kunnskap og praksis i Norge. Informasjonen er deskriptiv og utdannende, og skal ikke tolkes som personlig medisinsk rådgivning eller behandlingsanbefalinger.

Patellofemoralt smertesyndrom (PFSS), ofte referert til som «løperkne» eller «fremre knesmerter», er en vanlig tilstand karakterisert av smerter rundt eller bak kneskålen (patella). Denne smerten forverres typisk av aktiviteter som involverer repetitiv bøyning av kneet, som å løpe, hoppe, gå i trapper, sitte lenge med bøyde knær, eller huke seg ned. Selv om navnet antyder en spesifikk årsak, er PFSS snarere en paraplydiagnose som dekker et spekter av faktorer.

Patofysiologi og årsaker

PFSS er ikke forårsaket av en enkelt defekt, men er ofte et resultat av en kompleks interaksjon mellom biomekaniske, nevromuskulære og strukturelle faktorer. Kneskålen glir i en fure på lårbeinet (trochlea) når kneet bøyes og strekkes. Optimal funksjon er avhengig av en jevn bevegelse, hvor kreftefordelingen er balansert. Ved PFSS kan denne balansen forstyrres. Tenk deg kneleddet som et komplekst maskineri: hvis en tann i tannhjulet (kneskålen) ikke passer perfekt i sporet (lårbeinfuren) eller tråkker ujevnt, vil det oppstå friksjon og slitasje, noe som gir smerter.

Potensielle årsaksfaktorer inkluderer:

• Muskulær ubalanse: Svakhet i lårmusklene (quadriceps, spesielt vastus medialis obliquus), stramhet i ytre lårmuskler (vastus lateralis, iliotibialbåndet), stramme hamstrings eller leggmuskler.
• Overpronasjon i føttene: Når fotens bue kollapser for mye innover under gange eller løping, kan det medføre en innoverrotasjon av leggbenet og lårbenet, som igjen påvirker kneskålens posisjon.
• Anatomiske forhold: Variasjoner i kneskålens form, dypden av trochleafuren, eller knekrokens vinkel (Q-vinkel).
• Overbelastning: Plutselig økning i treningsmengde, intensitet eller type aktivitet uten tilstrekkelig gradvis tilvenning.
• Nedsatt nevromuskulær kontroll: En svekket evne til å koordinere muskelbevegelser rundt kneet og hoften. Dette kan føre til at kneskålen beveger seg i et uhensiktsmessig spor under bevegelse, som et tog som sporer av litt.

Symptomer og diagnostisering

Det primære symptomet er smerte, ofte beskrevet som en verkende eller brennende følelse, typisk rundt den fremre delen av kneet. Smerten forverres ofte ved belastning. Diagnosen stilles i stor grad basert på pasientens sykehistorie og en grundig klinisk undersøkelse. Bildeundersøkelser som røntgen, MR eller CT er sjelden nødvendige for å bekrefte diagnosen PFSS, men kan brukes for å utelukke andre tilstander som bruskader eller meniskproblemer.

Konservativ Behandling

Hjørnesteinen i behandlingen av PFSS er konservativ, ikke-kirurgisk behandling. Målet er å redusere smerte, forbedre funksjon og forebygge tilbakefall. Denne tilnærmingen involverer ofte en kombinasjon av tiltak. Forestill deg et orkester hvor alle instrumenter må spille i takt for å oppnå harmoni; på samme måte må ulike behandlingsmetoder samarbeide for å oppnå best mulig resultat.

Fysioterapi og Trening

Fysioterapi er en sentral del av behandlingen og innebærer et skreddersydd treningsprogram. En fysioterapeut vil typisk foreta en grundig funksjonsanalyse for å identifisere eventuelle muskelubalanser, svakheter eller bevegelsesmønstre som kan bidra til smertene.

• Styrketrening: Fokuset er ofte på å styrke muskulaturen rundt hoften (setemuskulatur som gluteus medius og maximus) og låret (quadriceps, spesielt vastus medialis obliquus).
• Eksempler på øvelser: Knebøy (med riktig teknikk), utfall, bekkenløft, clamshell-øvelser, benpress.
• Gjennomføring: Øvelsene utføres vanligvis med kroppsvekt eller lette vekter/treningsbånd. Progressiv økning i belastning og repetisjoner er viktig for å gradvis bygge opp styrke og utholdenhet. Dette er som å bygge et hus: man begynner med et solid fundament før man legger til flere etasjer.
• Tøyning og mobilitet: Tøyningsøvelser for stramme muskler som quadriceps, hamstrings, gastrocnemius (leggmuskel) og iliotibialbåndet kan være aktuelt for å gjenopprette normal leddmobilitet og redusere spenninger.
• Eksempler på øvelser: Quadriceps stretch, hamstring stretch, legg-stretch, iliotibialbånd-stretch.
• Gjennomføring: Ro og kontroll under tøyningen er viktig, hold tøyningen i 20-30 sekunder.
• Nevromuskulær kontroll og balanse: Øvelser som trener kroppens evne til å koordinere bevegelser og opprettholde balanse kan bidra til å forbedre stabiliteten i kneet.
• Eksempler på øvelser: Énbeins balanseøvelser, stående på balansepute, gange på linje.
• Gjennomføring: Disse øvelsene utføres gjerne uten sko for å bedre kontakt med underlaget.
• Aktivitetsmodifikasjon: Råd om å justere treningsrutiner, unngå aktiviteter som utløser smerte midlertidig, og gradvis retur til aktivitet når smertene har avtatt. Lær deg å lytte til kroppen – det er som å kjøre bil; man stopper for å fylle bensin før tanken er helt tom.
• Manuelterapi: Fysioterapeuter med tilleggsutdanning i manuelterapi kan benytte teknikker som mobilisering av ledd og bløtvevsbehandling for å redusere smerte og forbedre funksjon. Dette kan være relevant for å løsne opp i stramme muskler eller ledd som bidrar til den patellofemorale dysfunksjonen.

RICE-prinsippet og Smertelindring

Ved akutte smerter er R.I.C.E.-prinsippet (Rest, Ice, Compression, Elevation – hvile, is, kompresjon, heving) ofte anbefalt.

• Hvile: Reduser eller unngå aktiviteter som fremkaller smerte.
• Is: Påføring av ispakning på det smertefulle området i 15-20 minutter, flere ganger om dagen, kan bidra til å redusere hevelse og smerte.
• Kompresjon: Bruk av en elastisk bandasje kan støtte kneet og redusere hevelse.
• Heving: Hold det berørte kneet hevet over hjertehøyde for å redusere hevelse.

Over-the-counter smertestillende som paracetamol eller ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) som ibuprofen kan brukes for kortvarig smertelindring, men bør kun anvendes etter råd fra helsepersonell og er ikke en langsiktig løsning.

Ortopediske Hjelpemidler

• Knetaping/Kinesiotaping: Spesielle tapeteknikker kan brukes for å justere kneskålens posisjon og redusere smerte under aktivitet. Dette er som en midlertidig støtte for å veilede kneskålen i riktig spor.
• Gjennomføring: En fysioterapeut eller annen kvalifisert behandler legger tapen på en spesifikk måte.
• Fotsåler/Innleggssåler: Hvis overpronasjon i føttene bidrar til PFSS, kan spesialtilpassede eller reseptfrie innleggssåler korrigere fotstillingen og dermed redusere belastningen på kneet.
• Gjennomføring: En ortopeditekniker eller fysioterapeut kan vurdere behovet for og tilpasse innleggssåler.

Relevante Behandlere

I Norge er det flere profesjonsgrupper som har kompetanse og autorisasjon til å diagnostisere og behandle PFSS. En flerfaglig tilnærming er ofte den mest effektive.

Lege (fastlege, idrettslege, ortoped)

• Fastlege: Er ofte den første kontakten og kan stille en primærdiagnose basert på symptomer og en klinisk undersøkelse. Fastlegen kan også henvise videre til fysioterapeut, ortoped eller for bildeundersøkelser hvis nødvendig. Fastlegen er som portvakten som styrer deg til riktig dør.
• Idrettslege: Har spesialisert kunnskap om idrettsrelaterte skader og er godt egnet til å diagnostisere og veilede i behandlingen av PFSS, særlig hos aktive individer.
• Ortoped: En ortoped er en kirurg spesialisert på muskel- og skjelettsystemet. Ortopeder konsulteres vanligvis hvis konservativ behandling ikke har ført frem, eller hvis det er mistanke om andre underliggende strukturelle problemer i kneet. Kirurgi for PFSS er sjelden, men kan i sjeldne tilfeller vurderes.

Fysioterapeut

Fysioterapeuten er ofte en sentral aktør i behandlingen av PFSS. De har en dyp forståelse av kroppens bevegelsesapparat og kan identifisere biomekaniske avvik som bidrar til smertene.

• Rolle: Fysioterapeuten foretar en grundig undersøkelse, utarbeider et skreddersydd treningsprogram, veileder i øvelsesutførelse, gir råd om aktivitetsmodifikasjon og kan benytte manuelle teknikker samt taping.
• Utdanning og autorisasjon: Fysioterapeuter i Norge er autoriserte helsepersonell med en bachelorgrad (3 år) eller mastergrad i fysioterapi. De har derved bred kompetanse innen rehabilitering og bevegelsesvitenskap.
• Henvisning: Du kan oppsøke fysioterapeut direkte uten henvisning fra lege (med mindre du ønsker refusjon gjennom Egenandelsfritak for spesifikke diagnoser, da kan legen sende en fysioterapiremisjon).

Kiropraktor

Kiropraktorer er primærkontakter i helsevesenet, spesialisert på diagnostisering, behandling og forebygging av muskel- og skjelettlidelser, spesielt de som involverer ryggsøylen og nervesystemet. De kan også behandle problemstillinger i ekstremiteter, inkludert kneet.

• Rolle: En kiropraktor vil vurdere hele kroppens biomekanikk, ikke bare kneet isolert. De kan identifisere dysfunksjoner i bekken, rygg eller fot som kan påvirke kneet. Behandlingen kan inkludere manipulasjon/justeringer, mobilisering, muskelteknikker og treningsveiledning.
• Utdanning og autorisasjon: Kiropraktorer har en lang universitetsutdanning (5-6 år) og er autoriserte helsepersonell i Norge. De har selvstendig behandleransvar og kan henvise til spesialisthelsetjenesten og for bildeundersøkelser.
• Henvisning: Du kan oppsøke kiropraktor direkte uten henvisning fra lege.

Manuellterapeut

Manuellterapeuter er fysioterapeuter med en videreutdanning på masternivå i manuellterapi. De har utvidet kompetanse i diagnostisering og behandling av muskel- og skjelettlidelser.

• Rolle: Manuellterapeuter kan stille diagnose, sykmelde, henvise til spesialist og bildeundersøkelser (røntgen, MR), og behandle med spesifikke manuelle teknikker og veiledning. De er som spesialdetektiver som leter etter de underliggende årsakene til smertene.
• Utdanning og autorisasjon: Manuellterapeuter er autoriserte helsepersonell med særskilt autorisasjon og rettigheter i Norge.
• Henvisning: Du kan oppsøke manuellterapeut direkte uten henvisning fra lege.

Ortopeditekniker

• Rolle: Ortopediteknikere er spesialister på å designe og tilpasse ortopediske hjelpemidler, som for eksempel spesialtilpassede innleggssåler. Hvis en fotanalyse viser at feilstilling i foten bidrar til PFSS, kan en ortopeditekniker utarbeide korrigerende innleggssåler.
• Utdanning og autorisasjon: Ortopeditekniker er en beskyttet tittel som krever bachelorutdanning.
• Henvisning: Er ofte involvert etter henvisning fra lege, fysioterapeut eller kiropraktor.

Behandlingsforløp og Forventninger

Et typisk behandlingsforløp for PFSS strekker seg ofte over flere uker til måneder. Tålmodighet og konsekvent innsats med treningsprogrammet er avgjørende for et vellykket resultat. Tenk på det som å vanne en plante: du ser ikke resultatene umiddelbart, men over tid vil den vokse seg sterk.

Viktigheten av Egeninnsats

Uavhengig av hvilken behandler du velger, er din egeninnsats det viktigste. Et behandlingsprogram er ikke en quick-fix, men en prosess der du aktivt deltar i egen rehabilitering. Dette inkluderer å følge treningsprogrammet hjemme, justere aktivitetsnivået og lytte til kroppens signaler.

Prognose

Prognosen for PFSS er generelt god, og de fleste oppnår betydelig smertelindring og bedret funksjon med konservativ behandling. Noen kan oppleve periodevise tilbakefall, spesielt ved for rask økning i aktivitet eller mangelfull etterlevelse av vedlikeholdstrening. Tidlig intervensjon og en helhetlig tilnærming øker sjansene for et positivt utfall.

Forebygging

For å forebygge tilbakefall av PFSS eller unngå å utvikle tilstanden, kan følgende tiltak være nyttige:

• Gradvis progresjon i trening: Øk treningsmengde og intensitet gradvis. Unngå «for mye, for fort».
• Styrke- og stabilitetstrening: Vedlikehold styrken i hofte- og lårmuskulaturen.
• Riktig skotøy: Bruk sko som passer din fottype og aktivitet, og bytt dem ut regelmessig.
• God løpeteknikk: Vurder å få en løpestilanalyse hvis du er en aktiv løper.
• Lytt til kroppen: Ikke ignorér tidlige tegn på smerte.

Patellofemoralt smertesyndrom er en vanlig, men håndterbar tilstand. Med riktig diagnostisering og en strukturert tilnærming til behandling, støttet av kvalifiserte helsepersonell, kan du jobbe deg tilbake til et smertefritt og aktivt liv. Husk at veien tilbake er en reise, ikke et sprintløp.