Artrose behandling

Artrose, også kjent som slitasjegikt, er en degenerativ leddsykdom som påvirker millioner av mennesker globalt. Den kjennetegnes ved nedbrytning av brusken som bekler endene av bein i et ledd. Denne brusken fungerer som en støtdemper, og når den blir skadet eller slitt bort, kan beinene begynne å gni mot hverandre. Dette kan føre til smerte, stivhet, redusert bevegelsesevne og i noen tilfeller hevelse. Artrose kan påvirke alle ledd i kroppen, men er mest vanlig i hender, knær, hofter, rygg og føtter. Mens den en gang ble sett på som en naturlig del av aldring, forstår vi nå at artrose er en kompleks prosess som kan påvirkes av en rekke faktorer, inkludert genetikk, tidligere skader, overvekt, og visse metabolske tilstander.

Denne artikkelen vil gi en oversikt over vanlige behandlingsmetoder for artrose samt hvilke fagpersoner som typisk tilbyr disse, med et spesifikt fokus på Norge. Vi vil utforske hvordan disse behandlingene utføres og hvilken rolle de ulike aktørene spiller i omsorgen for personer med artrose. Målet er å gi en informativ og faktabasert forståelse av behandlingslandskapet for denne utbredte tilstanden.

Før vi dykker ned i spesifikke behandlinger, er det viktig å forstå de overordnede målene som ligger til grunn for enhver tilnærming til artrose. Disse målene er sjelden å «kurere» selve sykdommen fullstendig, men snarere å mestre symptomene og forbedre livskvaliteten. Artrose kan sammenlignes med et veiskille der veien går i stykker gradvis; selv om vi ikke kan reparere veien fullstendig for å se ut som ny, kan vi legge nye dekker, reparere farlige hull og anlegge omkjøringsveier for å sikre trygg og mer behagelig ferdsel.

Symptomlindring og funksjonsforbedring

Hovedfokus for all behandling er å redusere smerte og ubehag forbundet med artrose. Dette kan være akutte smerter under bevegelse, eller en mer konstant verkende smerte som forstyrrer søvn og hvile. Ved å dempe disse smertene, blir det lettere å opprettholde eller gjenopprette funksjonsevnen i det affiserte leddet. Bedre funksjon innebærer evnen til å utføre dagligdagse aktiviteter som å gå, kle seg, lage mat og delta i sosiale aktiviteter.

Hindre videre progresjon

Selv om det er utfordrende å stoppe artroseprosessen helt, er det ofte et mål å bremse hastigheten på nedbrytningen av leddbrusken. Dette kan oppnås gjennom en kombinasjon av livsstilsendringer og spesifikke intervensjoner. Ved å ta vare på leddene sine, som om man ville polert og smurt en gammel maskin som fortsatt skal yte sitt beste, kan man potensielt forlenge dens levetid og funksjonalitet.

Opprettholde livskvalitet

Til syvende og sist handler behandlingen av artrose om å hjelpe den enkelte til å leve et liv med minst mulig begrensning på grunn av tilstanden. Dette inkluderer å fremme selvstendighet, opprettholde sosial deltakelse og sikre psykisk velvære. En person som kan fortsette med hobbyer, tilbringe tid med familie og venner, og føle seg produktiv, har en vesentlig bedre livskvalitet, til tross for artrose.

Konservative behandlingsmetoder

Konservative behandlinger er de som ikke innebærer kirurgi og er ofte de første tiltakene man tar i bruk. Disse metodene fokuserer på å håndtere symptomer, forbedre funksjon og, der det er mulig, bremse sykdomsprogresjonen. De spenner vidt, fra livsstilsendringer til bruk av medikamenter, og involverer ofte et tverrfaglig persongruppe.

Livsstilsendringer

Endringer i livsstil er fundamentale i håndteringen av artrose. Disse strategiene er ofte de mest tilgjengelige og kan ha en betydelig innvirkning på smertelindring og funksjonalitet.

Vektkontroll

Overvekt legger ekstra belastning på vektbærende ledd som knær og hofter, og kan dermed forverre artroseplagene. Å oppnå og opprettholde en sunn kroppsvekt kan derfor være en svært effektiv metode for å redusere smerte og bremse forverring av artrose i disse leddene. Dette kan innebære en kombinasjon av kostholdsendringer og økt fysisk aktivitet.

Kostholdsendringer

Mens det ikke finnes en spesifikk «artrose-diett,» kan et generelt sunt og balansert kosthold bidra til bedre generell helse og potensielt redusere inflammasjon i kroppen. Noen studier antyder at anti-inflammatoriske matvarer kan ha en positiv effekt, men dette er et område som fortsatt forskes på, og anbefalingene kan variere.

Fysisk aktivitet og trening

Tross smerter, er regelmessig fysisk aktivitet kritisk for personer med artrose. Riktig tilpasset trening kan styrke muskulaturen rundt leddene, noe som gir bedre støtte og stabilitet. Trening kan også bidra til å opprettholde leddenes bevegelighet og redusere stivhet. Det er viktig at treningen er tilpasset individets kapasitet for å unngå overbelastning.

Medikamentell behandling

Medisiner kan være et viktig verktøy for å håndtere smerter og betennelse forbundet med artrose. Valget av medikament avhenger av alvorlighetsgraden av symptomene og den enkeltes medisinske historie.

Smertestillende midler (analgetika)

Over-the-counter (reseptfrie) smertestillende midler som paracetamol er ofte førstevalget for mild til moderat smerte. Disse virker ved å redusere smerteopplevelsen, men har liten eller ingen betennelsesdempende effekt.

Ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs)

NSAIDs, som ibuprofen eller naproksen, kan være effektive for å redusere både smerte og betennelse. Disse er tilgjengelige både reseptfritt og på resept. Langvarig bruk av NSAIDs, spesielt i høye doser, kan medføre risiko for bivirkninger som mageproblemer, nyre- og hjerte-kar-påvirkning, og bør derfor brukes under veiledning av helsepersonell.

Andre smertelindrende medikamenter

I visse tilfeller kan leger vurdere andre typer medikamenter for smertebehandling, avhengig av symptomene og den enkeltes respons på andre behandlinger.

Injeksjonsbehandling

Injeksjoner i leddet kan noen ganger gi midlertidig lindring av smerte og betennelse. Disse behandlingene utføres vanligvis av leger med spesialisering innen muskel- og skjelettplager.

Kortikosteroidinjeksjoner

Kortikosteroider er potente betennelsesdempende medisiner. En injeksjon i et betent artroseledd kan raskt redusere hevelse og smerte. Effekten er imidlertid ofte midlertidig, og hyppige injeksjoner i samme ledd frarådes på grunn av potensiell skade på brusken over tid.

Hyaluronsyreinnsprøytninger (viskosupplementering)

Hyaluronsyre er en komponent som naturlig finnes i leddvæsken og som bidrar til å smøre og dempe leddet. Ved artrose kan nivåene av hyaluronsyre være reduserte. Injeksjoner med hyaluronsyre, ofte kalt «gel-injeksjoner,» kan bidra til å forbedre leddets smøring og redusere smerte hos noen pasienter. Behandlingen er mest vanlig i kneledd.

Fysioterapi og ergoterapi

Disse to fagfeltene spiller en sentral rolle i rehabilitering og håndtering av artrose. De fokuserer på å forbedre funksjon gjennom bevegelse, trening og tilpasning av omgivelser.

Fysioterapi

Fysioterapeuter er eksperter på bevegelse og funksjon, og de jobber tett med personer med artrose for å utvikle individuelle treningsprogrammer og andre behandlinger.

Individuelt tilpasset treningsprogram

Fysioterapeuten vil vurdere leddets funksjon, muskelstyrke og bevegelsesomfang. Basert på denne vurderingen, utarbeides et skreddersydd treningsprogram som typisk inkluderer:

• Øvelser for å styrke muskler: Sterke muskler rundt et artroseledd gir bedre støtte og avlastning for leddet.
• Øvelser for å øke bevegelighet: Regelmessig bevegelse av leddet hjelper til med å opprettholde fleksibilitet og redusere stivhet.
• Balansetrening: Spesielt viktig for ledd i bena, for å forebygge fall.
• Kondisjonstrening: Aktivitet som sykling eller svømming kan forbedre generell kondisjon uten å belaste leddene unødig.

Fysioterapeuten vil også lære pasienten hvordan øvelsene skal utføres korrekt og gi veiledning om progresjon og smertelindring under trening.

Andre fysioterapeutiske tiltak

Avhengig av leddet og symptomene, kan fysioterapeuten også benytte seg av:

• Manuell terapi: Teknikker som mobilisering og massasje for å lindre smerte og stivhet.
• Taping: Bruk av sportstape for å gi støtte og forbedre leddets funksjon.
• Redcord (terapi med slynge): Kan brukes til å aktivere og styrke muskler på en skånsom måte, samt forbedre holdning og balanse.
• Informasjon og rådgivning: Fysioterapeuten gir viktig informasjon om artrose, mestringsstrategier og viktigheten av å fortsette med aktivitet.

Ergoterapi

Ergoterapeuter fokuserer på å hjelpe mennesker med å gjennomføre daglige aktiviteter og opprettholde selvstendighet, til tross for utfordringer som artrose kan medføre.

Hjelpemidler og tilpasninger

Ergoterapeuten kan vurdere behovet for ulike hjelpemidler som kan gjøre dagliglivet enklere:

• Håndverktøy med tykt grep: For personer med artrose i hendene kan verktøy med ergonomiske håndtak gjøre det lettere å gripe og bruke redskaper.
• Skohorner og påkledningshjelpemidler: Gjør det enklere å ta på seg sko og klær, spesielt ved ledd i hofte eller kne.
• Spesialbestikk og kjøkkenredskaper: Kan gjøre spising og matlaging mer håndterlig.
• Hjelpemidler for bad og toalett: Som gripebarrer og forhøyede toalettseter bidrar til økt sikkerhet og selvstendighet.

Tilrettelegging av hjem og arbeidsplass

Ergoterapeuten kan gi råd om hvordan hjemmet kan tilrettelegges for å redusere belastning på leddene. Dette kan innebære å organisere møbler annerledes, endre nivåer, eller installere ekstra støtte. Tilsvarende kan arbeidsplassen tilpasses for å minimere risikoen for overbelastning.

Trening for aktivitetsutførelse

Ergoterapeuten kan også veilede i hvordan spesifikke dagligdagse aktiviteter kan utføres på en mer skånsom måte for leddene, for eksempel ved å bruke større og sterkere muskelgrupper for å avlaste de affiserte leddene.

Kirurgiske behandlingsmetoder

Når konservative behandlinger ikke lenger gir tilstrekkelig smertelindring eller når artrosen har ført til betydelig leddskade og funksjonstap, kan kirurgi vurderes. Kirurgi er vanligvis siste utvei og har som mål å gjenopprette funksjon og redusere smerte betydelig.

Artroskopiske prosedyrer

Artroskopi, også kjent som «kikkhullskirurgi,» innebærer bruk av et lite kamera og kirurgiske instrumenter innført gjennom små snitt.

Meniskektomi og bruskdebridement

Ved skade på menisken eller løse bruskbiter i et ledd, kan artroskopisk fjerning (meniskektomi) eller glatting av skadet brusk (debridement) utføres. Disse prosedyrene er mest effektive i tidlige stadier av artrose eller ved akutte skader som bidrar til artrose. Effekten på langvarig progresjon av artrose er omdiskutert.

Osteotomi

Osteotomi er en kirurgisk prosedyre der bein kuttes og omformes. Dette gjøres ofte ved artrose i kneet for å avlaste den skadede delen av leddet ved å flytte vektbelastningen til en sunnere del av leddet. Dette kan forsinke behovet for et leddprotese, men er et mer omfattende inngrep enn artroskopi.

Leddprotesekirurgi (artroplastikk)

Dette er en av de mest effektive behandlingsformene for alvorlig artrose i større ledd, spesielt hofter og knær. Målet er å erstatte det skadede leddet med en kunstig protese.

Hva innebærer det?

Under en leddproteseoperasjon fjernes deler av det skadede leddet, og de erstattes med metall- og plastkomponenter som etterligner leddets naturlige funksjon.

• Totalprotese: Hele leddet erstattes. Dette er vanligst for hofter og knær.
• Delprotese: Kun deler av leddet erstattes. Dette kan være aktuelt i visse tilfeller.

Etterfølgende rehabilitering

Etter en leddproteseoperasjon er rehabilitering avgjørende. Dette innebærer vanligvis et intensivt fysioterapi-program for å gradvis gjenvinne styrke, bevegelighet og funksjon. De fleste vil oppleve betydelig smertelindring og forbedret livskvalitet etter vellykket protesekirurgi.

Fagpersoner og behandlere i Norge

I Norge er det flere ulike profesjoner som er involvert i diagnostisering, behandling og oppfølging av personer med artrose. Valget av behandler vil avhenge av diagnosen, alvorlighetsgraden av artrosen, og hvilken type behandling som er aktuell.

Lege

Legen, ofte fastlegen, er vanligvis den første kontakten for personer som opplever symptomer på artrose.

Fastlegen

Fastlegen har en sentral rolle i den innledende utredningen, som kan inkludere en grundig sykehistorie, fysisk undersøkelse og henvisning til videre undersøkelser.

• Diagnostisering: Basert på symptomer, undersøkelse og eventuelle røntgenbilder, kan fastlegen stille en diagnose.
• Oppstart av konservativ behandling: Fastlegen kan forskrive smertestillende medisiner, gi råd om livsstilsendringer og henvise til fysioterapi.
• Henvisning til spesialist: Ved behov for videre utredning, spesialisert behandling, eller kirurgi, vil fastlegen henvise pasienten til en spesialist.

Spesialistleger (Ortoped, Revmatolog)

• Ortoped: En ortoped er en lege som spesialiserer seg på sykdommer og skader i bevegelsesapparatet. De er de sentrale behandlerne for kirurgiske inngrep som leddproteseoperasjoner, osteotomier og artroskopiske inngrep.
• Revmatolog: En revmatolog er en spesialist på betennelsessykdommer i ledd og bindevev. Selv om artrose i seg selv ikke er en betennelsessykdom i likhet med for eksempel revmatoid artritt, kan revmatologer være involvert i diagnostisering og behandling av tilstander som kan forverre eller sameksistere med artrose, eller vurdere og behandle artrose relatert til andre systemiske sykdommer.

Fysioterapeut og Ergoterapeut

Disse helseprofesjonene er sentrale i den konservative og rehabiliterende fasen av artrosebehandling.

Fysioterapeut

Fysioterapeuter er registrert helsepersonell med autorisasjon til å praktisere. De jobber både i offentlige helsetjenester og privat.

• Treningsterapi: Utvikle og veiledning i individuelle treningsprogrammer.
• Manuell behandling: Teknikker for smertelindring og leddmobilisering.
• Forebygging: Råd om hvordan man kan forebygge ytterligere skade og forverring.

Ergoterapeut

Ergoterapeuter er også autorisert helsepersonell som jobber for å forbedre funksjon i dagliglivet.

• Hjelpemiddelveiledning: Vurdering og tilpasning av hjelpemidler.
• Funksjonstrening: Veiledning i hvordan daglige aktiviteter kan utføres på en mer hensiktsmessig måte.
• Bostedstilpasning: Råd om tilrettelegging av hjemmemiljøet.

Andre relevante fagfelt og behandlere

Utenom de primære aktørene, finnes det andre fagfelt som kan bidra til en helhetlig tilnærming til artrosebehandling.

Kiropraktor

Kiropraktorer er autorisert helsepersonell som fokuserer på diagnostisering og behandling av tilstander i ryggsøylen og andre ledd, hovedsakelig gjennom manipulasjonsteknikker. De kan være til hjelp for enkelte med artrose, spesielt i rygg, hofter og bekken, ved å lindre smerte og forbedre funksjon gjennom sine behandlinger.

Naprapat

Naprapater diagnostiserer og behandler smertetilstander som involverer muskel- og skjelettsystemet. De kombinerer typisk manuell behandlingsteknikker med treningsveiledning. Som med kiropraktorer, kan de være en ressurs for personer med artrose som søker lindring av smerte og bedret funksjon.

Akupunktør

Akupunktur er en alternativ behandlingsform som involverer innsetting av tynne nåler på spesifikke punkter på kroppen. Forskning på effekten av akupunktur for artrose har gitt varierende resultater, men noen personer opplever smertelindring. Akupunktører i Norge er ikke nødvendigvis autorisert helsepersonell i samme grad som leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter, og det er viktig å undersøke akupunktørens bakgrunn og eventuelle godkjenninger.

Medisinstudenter og turnusleger

Medisinstudenter og turnusleger under veiledning av erfarne spesialister kan være involvert i visse deler av pasientbehandlingen, for eksempel i diagnostisk utredning eller som assistenter under kirurgiske prosedyrer.

Observansen av disse ulike faggruppene understreker at artrose er en tilstand som ofte krever en bred og tverrfaglig tilnærming. Å navigere i dette landskapet kan virke komplekst, men det sikrer at pasienten kan få hjelp fra den profesjonelle som er best egnet til å møte deres spesifikke behov og utfordringer.