Albuebetennelse behandling

Albuebetennelse, ofte omtalt som tennisalbue (lateral epikondylitt) eller golfalbue (medial epikondylitt), er en tilstand preget av smerte og ømhet rundt albueleddet. Disse tilstandene oppstår vanligvis som følge av overbelastning av sener og muskler som fester seg til underarmen ved albuen. Skaden er mikrotraumatisk, noe som betyr at den består av mange små rifter i senefestet, ofte uten en spesifikk akutt hendelse. Til tross for navnet «betennelse», indikerer moderne forskning at det i mange tilfeller snarere dreier seg om en degenerativ prosess i senen (tendinose) enn en klassisk inflammatorisk tilstand.

Denne artikkelen vil gi en oversikt over vanlige behandlingsmetoder og relevante helseprofesjoner som tilbyr behandling for albuebetennelse i Norge. Målet er å presentere objektiv og faktabasert informasjon for å øke forståelsen av tilstanden og de tilgjengelige alternativene.

En korrekt diagnose er grunnlaget for effektiv behandling av albuebetennelse. Diagnosen stilles vanligvis basert på pasientens sykehistorie og en grundig klinisk undersøkelse.

Anamnese og symptomer

Legen vil spørre om symptomdebut, smertekarakteristika (f.eks. om smerten er skarp, verkende eller brennende), utløsende faktorer, og hvordan smerten påvirker dagliglivets aktiviteter og arbeid. Typiske symptomer inkluderer smerte ved grep, løft, vridning av underarmen, og ofte utstråling til underarmen eller hånden.

Klinisk undersøkelse

Under den kliniske undersøkelsen vil legen inspisere albuen, palpere de affiserte områdene (lateral epikondyl for tennisalbue, medial epikondyl for golfalbue) for å identifisere presis smertekilde, og utføre spesifikke tester. Disse testene provoserer frem smerten ved å aktivere de involverte senene og musklene, for eksempel ved å be pasienten strekke ut håndleddet mot motstand (for tennisalbue) eller bøye det mot motstand (for golfalbue).

Bildediagnostikk

I mange tilfeller er bildediagnostikk ikke nødvendig for å stille diagnosen albuebetennelse, da den kliniske undersøkelsen ofte er tilstrekkelig. Imidlertid kan ultralyd eller MR (magnetisk resonans) benyttes for å utelukke andre tilstander eller for å vurdere senestrukturen mer detaljert, spesielt hvis det er mistanke om ruptur eller for å vurdere alvorlighetsgraden av degenerasjonen. Røntgen er sjelden nyttig da det i hovedsak visualiserer bein og ikke bløtvev, men kan brukes for å utelukke brudd eller artrose.

Konservativ Behandling

Konservativ behandling er den vanligste og mest effektive tilnærmingen for albuebetennelse, og de fleste pasienter opplever bedring uten kirurgi.

Hvile og Aktivitetstilpasning

Den første og ofte viktigste delen av behandlingen er relativ hvile og tilpasning av aktiviteter. Dette betyr ikke nødvendigvis fullstendig inaktivitet, men snarere å unngå bevegelser og aktiviteter som provoserer smerten. Tenk på det som å la vannet renne roligere i en foss for å forhindre ytterligere erosjon. Målet er å redusere belastningen på de irriterte senene for å gi dem mulighet til å reparere seg selv. Ergonomiske justeringer på arbeidsplassen eller under fritidsaktiviteter kan være avgjørende for å redusere gjentatt stress på albuen.

Fysioterapi

Fysioterapi er en sentral del av behandlingen for albuebetennelse og utføres av autoriserte fysioterapeuter. Behandlingen fokuserer på:

• Smertelindring: Bruk av is, varme, TENS (transkutan elektrisk nervestimulering) eller dyp massasje kan bidra til å redusere smerte.
• Øvelser for styrke og fleksibilitet: Gradvis progressiv styrketrening av underarmsmuskulaturen, spesielt eksentriske øvelser, har vist seg å være svært effektivt. Eksentriske øvelser innebærer å forlenge muskelen under en kontrollert belastning. Disse øvelsene stimulerer senestrukturen til å reorganisere seg og tåle større belastning. Fysioterapeuten vil veilede pasienten i riktig utførelse og progresjon. Tøyningsøvelser bidrar til å opprettholde eller gjenopprette normal bevegelighet.
• Manuell terapi: Dette kan inkludere mobilisering av albueleddet og omkringliggende strukturer for å forbedre bevegelse og redusere muskelspenninger.
• Rådgivning og veiledning: Fysioterapeuten gir veiledning om aktivitetsmodifikasjon, ergonomi og hjemmeøvelser for å hjelpe pasienten med å håndtere tilstanden i hverdagen.

Betennelsesdempende medisiner

Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), som ibuprofen eller naproksen, kan brukes i en kort periode for å lindre smerte, spesielt i akutte faser der det er mer utpreget betennelse. Disse medisinene bør brukes med forsiktighet og under veiledning av lege, da langvarig bruk kan ha bivirkninger og forskning indikerer at vedvarende tendinose har begrenset inflammatorisk komponent.

Kortikosteroidinjeksjoner

Injeksjoner med kortikosteroider (kortison) direkte i det smertende området kan gi rask smertelindring, men effekten er ofte kortvarig. Studier viser at selv om kortisoninjeksjoner kan gi rask symptomlindring på kort sikt, kan de faktisk forsinke den langsiktige helbredelsen og føre til dårligere utfall sammenlignet med fysioterapi alene. Tenk på kortison som et kraftig brannslukningsapparat som slukker flammene, men det reparerer ikke strukturskadene i bygningen, og kan til og med svekke den. De bør derfor brukes restriktivt og vurderes nøye av lege.

Trykkbølgebehandling (Extracorporeal Shockwave Therapy – ESWT)

Trykkbølgebehandling er en ikke-invasiv behandlingsmetode der akustiske sjokkbølger sendes inn mot det skadde vevet. Mekanismen antas å stimulere blodsirkulasjonen, fremme cellevekst og reparasjon, og bryte ned arrvev. Behandlingen utføres vanligvis i flere sesjoner, og pasienten kan oppleve smerte under behandlingen. Effekten er variabel, og det er fortsatt en viss debatt i fagmiljøet om optimal protokoll og indikasjon. Behandlingen tilbys ofte av fysioterapeuter, kiropraktorer og enkelte leger.

Plateberiket plasma (PRP)-injeksjoner

PRP-injeksjoner involverer å trekke blod fra pasienten, sentrifugere det for å isolere blodplaterike plasma, og deretter injisere dette konsentratet tilbake i det skadde vevet. Blodplater inneholder vekstfaktorer som antas å stimulere vevsreparasjon. Forskningen på PRP for albuebetennelse er lovende, men fortsatt i utvikling og resultatene er ikke entydige. Behandlingen tilbys av enkelte private klinikker og spesialistleger.

Supplerende Behandlingsmetoder

I tillegg til de ovennevnte, finnes det enkelte supplerende behandlingsmetoder som kan bidra til smertelindring og funksjonsforbedring.

Akupunktur

Akupunktur, en tradisjonell kinesisk medisinsk praksis, innebærer innføring av tynne nåler på spesifikke punkter på kroppen. Mekanismen antas å involvere frigjøring av kroppens egne smertelindrende stoffer (endorfiner) og påvirke nervebaner. Enkelte studier har vist at akupunktur kan gi smertelindring for albuebetennelse, men forskningen er ikke entydig og effekten kan være individuell. Akupunktur kan utføres av autoriserte akupunktører, fysioterapeuter og enkelte leger med tilleggsutdanning.

Kiropraktikk

Kiropraktorer fokuserer på diagnostisering, behandling og forebygging av muskel- og skjelettlidelser, og kan bidra med behandling av albuebetennelse. De bruker en rekke teknikker som inkluderer:

• Manuell justering: Kiropraktoren kan utføre leddjusteringer og mobilisering av albueleddet, håndleddet, skulderen og nakken, da dysfunksjon i disse områdene kan påvirke albueproblematikken indirekte («connecting the dots» i kroppens komplekse system).
• Bløtvevsteknikker: Massasje, tøying og andre teknikker for å redusere muskelspenninger og forbedre blodgjennomstrømningen.
• Øvelsesveiledning og ergonomisk rådgivning: I likhet med fysioterapeuter, vil kiropraktorer veilede pasienten i øvelser og livsstilsendringer.

Ergonomisk veiledning og utstyr

En fundamental del av behandlingen er å identifisere og modifisere de bevegelsene eller aktiviteter som har utløst tilstanden. Ergonomer, fysioterapeuter eller ergoterapeuter kan gi grundig veiledning i hvordan man tilpasser arbeidsstasjon, verktøy eller teknikker under fritidsaktiviteter for å redusere belastningen på albuen. Dette kan inkludere bruk av ergonomiske tastaturer, mus, spesielle grep på verktøy eller endring av idrettsteknikk. Bruk av en albuestøtte (epikondylittbind) kan avlaste senefestet under aktivitet, men bør ikke brukes som en permanent løsning uten at de underliggende problemene også adresseres.

Kirurgisk Behandling

Kirurgi er sjelden nødvendig for albuebetennelse og vurderes kun hvis konservativ behandling har vært mislykket over en periode på 6–12 måneder, og pasienten fortsatt opplever betydelig smerte og funksjonstap. Kirurgi er reserveløsningen når andre veier er utforsket og funnet å være en blindvei.

Åpen kirurgi

Ved åpen kirurgi lages et snitt over albuen, og det skadede senevevet fjernes. Deretter kan senen festes på nytt til beinet. Dette er en mer inngripende prosedyre.

Artroskopisk kirurgi (kikkhullskirurgi)

Artroskopisk kirurgi er en minimalt invasiv metode hvor små snitt lages for å føre inn et endoskop (et tynt rør med kamera) og kirurgiske instrumenter. Kirurgen kan visualisere og fjerne det skadede vevet med mindre traume på omkringliggende strukturer.

Etterspill etter kirurgi

Etter kirurgi kreves en rehabiliteringsperiode med fysioterapi for å gjenoppbygge styrke og bevegelighet. Prognosen etter kirurgi er generelt god, men som all kirurgi innebærer den en risiko for komplikasjoner som infeksjon, nerveskade eller arrdannelse.

Behandlere og deres roller i Norge

I Norge er det flere autoriserte helseprofesjoner som behandler albuebetennelse, og valget av behandler kan avhenge av pasientens preferanser, symptomene og tilgang til ulike tjenester.

Fastlege

Fastlegen er ofte den første kontaktpersonen og spiller en sentral rolle i diagnostisering, innledende rådgivning og henvisning til relevant spesialist eller andre behandlere. Fastlegen kan også forskrive smertestillende medisiner eller kortisoninjeksjoner hvis det er indisert.

Fysioterapeut

Autoriserte fysioterapeuter er en av de viktigste bidragsyterne i behandlingen av albuebetennelse. De tilbyr en bred vifte av konservative behandlinger, inkludert veiledede øvelser, manuell terapi, smertelindrende teknikker og ergonomisk rådgivning. Mange fysioterapeuter har også kompetanse innen trykkbølgebehandling. Man kan søke fysioterapeut direkte uten henvisning fra lege.

Kiropraktor

Autoriserte kiropraktorer diagnostiserer og behandler muskel- og skjelettlidelser, inkludert albuebetennelse. De bruker manuelle teknikker og gir råd om øvelser og forebygging. Man kan oppsøke kiropraktor direkte uten henvisning.

Manuellterapeut

Manuellterapeuter er fysioterapeuter med videreutdanning i manuellterapi. De har utvidet kompetanse i diagnostisering av muskel- og skjelettlidelser og kan sykmelde i opptil 12 uker i likhet med leger. Manuellterapeuter er også primærkontakter og kan henvise til bildediagnostikk hvis nødvendig.

Ortoped

Ortopeder er spesialistleger innen muskel- og skjelettsykdommer. En ortoped vil bli konsultert hvis konservativ behandling ikke har ført frem og kirurgi vurderes. De utfører også injeksjoner.

Revmatolog

Dersom det er mistanke om at albuesmerten har en systemisk årsak, som for eksempel en revmatisk sykdom, kan en revmatolog konsulteres for videre utredning og behandling.

Ergoterapeut

Ergoterapeuter fokuserer på hvordan man kan tilrettelegge aktiviteter og omgivelser for å optimalisere funksjon. De kan gi spesifikk veiledning om ergonomiske tilpasninger i hverdagen og på arbeidsplassen, samt anbefale hjelpemidler.

Akupunktør

Personer med utdannelse og autorisasjon innen akupunktur kan tilby akupunktur som et supplement for smertelindring.

Det er viktig å understreke at en tverrfaglig tilnærming ofte er den mest effektive. Samarbeid mellom ulike behandlere kan gi best effekt og en mer helhetlig behandling av albuebetennelse, skreddersydd til den enkeltes behov. Behandlingsforløpet er individuelt og krever tålmodighet, men de fleste oppnår god bedring med konservative tiltak.