Håndbak­skade behandling

Håndbakskader, også kjent som armbryterskader, er et spekter av muskel- og skjelettskader som typisk oppstår under utøvelse av håndbak, en kraftkrevende sport der to deltakere presser hverandres armer ned til bordet. Disse skadene er ofte et resultat av de ekstreme dreiemomentene og de vridende kreftene som virker på beina og leddene under konkurransen. I denne artikkelen skal vi utforske de ulike behandlingsmetodene og de relevante fagpersonene som er involvert i håndtering av håndbakskader i Norge.

Før vi dykker ned i behandlingen, er det viktig å forstå hvilke typer skader som vanligvis oppstår. Håndbakskader kan variere fra milde forstuinger og strekk til alvorlige brudd og leddskader. Mekanismen bak skadene er ofte relatert til torsjonskraften som påføres overarmsbeinet (humerus), samt den store belastningen på skulder-, albue- og håndleddsleddene.

Overarmsbrudd (Humerusfraktur)

En av de mest fryktede skadene innen håndbak er spiralfraktur i overarmsbeinet. Dette oppstår når beinet, som en vridende pinne, utsettes for en vridningskraft som overstiger dens styrke. Dette kan sammenlignes med å vri et håndkle for å klemme ut vann; hvis kraften blir for stor, vil håndkleet revne. Bruddet oppstår ofte i midten av skaftet på humerus og kan kreve betydelig medisinsk intervensjon.

Leddbåndskader

Leddbåndene rundt albueleddet, spesielt det mediale kollateralligamentet (MCL), og skulerleddet, kan være utsatt for forstuinger eller rivninger. Disse leddbåndene fungerer som stabilisatorer, og når de overstrekkes eller ryker, mister leddet sin naturlige stabilitet. Tenk på dem som stramme tau som holder en mast på plass; hvis tauene ryker, vil masten vingle.

Muskelskader

Muskelstrekker og rivninger er også vanlige, spesielt i underarmens bøye- og strekkemuskler, samt musklene rundt skulderen og brystet. Den plutselige og maksimale kontraksjonen under en håndbakskamp kan føre til at muskelfibrene overbelastes og skades.

Akutt Fasen: Førstehjelp og Diagnostikk

Den akutte fasen etter en håndbakskade er kritisk for å minimere skadeomfanget og legge grunnlaget for en vellykket restitusjon. Riktig førstehjelp og en grundig diagnostisk prosess er avgjørende.

Førstehjelp ved Håndbakskader

Umiddelbar førstehjelp følger ofte RICE-prinsippet:

• Rest (hvile): Stans all aktivitet umiddelbart for å unngå ytterligere skade.
• Ice (is): Påfør is på det skadede området for å redusere hevelse og smerte. Isen bør pakkes inn i et klede for å unngå frostskader.
• Compression (kompresjon): Bruk en kompresjonsbandasje for å begrense hevelsen. Denne skal ikke være strammere enn at blodsirkulasjonen opprettholdes.
• Elevation (elevering): Hold den skadede kroppsdelen hevet over hjertehøyde for å hjelpe til med å redusere hevelse.

Ved mistanke om brudd eller alvorlig leddskade, bør immobilisering med en spjelk eller fatle iverksettes før man søker profesjonell hjelp. Dette er som å sette en midlertidig støttebjelke på et skadet hus før en bygningsingeniør kommer.

Diagnostisk Utredning

Etter den innledende førstehjelpen er en grundig diagnostisk utredning nødvendig. Dette innebærer typisk:

• Klinisk undersøkelse: En lege vil vurdere smerte, hevelse, misfarging, bevegelsesutslag og eventuell deformitet. De vil også føle på området og utføre spesifikke tester for å evaluere stabiliteten i leddene.
• Røntgenundersøkelse: Dette er standard for å visualisere eventuelle brudd eller dislokasjoner. For en overarmsfraktur er røntgen essensielt for å bestemme type og utbredelse av bruddet.
• MR (Magnetisk Resonans): Hvis det er mistanke om bløtdelsskade, som leddbånd-, sene- eller muskelskade, kan en MR-undersøkelse gi detaljerte bilder og avdekke skadeomfanget. MR kan sammenlignes med et detaljert kart som viser alle stier og terreng i et område, ikke bare de store veiene.
• CT (Computertomografi): I noen kompliserte brudd, spesielt der ledd er involvert, kan en CT-skanning gi en tredimensjonal fremstilling av beinstrukturene, noe som er nyttig for planlegging av eventuell kirurgi.

De primære fagpersonene involvert i den diagnostiske prosessen er vanligvis fastlegen (for den innledende vurderingen og henvisningen) og spesialister innen ortopedi og radiologi.

Konservativ Behandling

Mange håndbakskader, spesielt de mindre alvorlige, kan behandles konservativt, det vil si uten kirurgi. Målet er å lindre smerte, redusere hevelse og fremme helbredelse på en naturlig måte.

Medisinsk Behandling

• Smertestillende og antiinflammatoriske legemidler: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) som ibuprofen kan brukes for å redusere smerte og betennelse. Legen kan også forskrive sterkere smertestillende midler ved behov.
• Immobilisering: Avhengig av skadens art og omfang, kan immobilisering med en fatle, gips, ortose eller skinne være nødvendig. Dette gir det skadede området mulighet til å hvile og helbredes uten ytterligere belastning. For et brudd i humerus kan dette innebære en funksjonell bruddortose som tillater noe bevegelse i skulder og albue, samtidig som den stabiliserer bruddstedet. Dette er litt som å sette et skadet tre i en støtte for å la det gro rett.

Profesjonelle grupper involvert i medisinsk behandling inkluderer fastleger, ortopeder (for vurdering og monitorering av brudd og leddbåndskader), og i noen tilfeller spesialsykepleiere.

Fysioterapi og Rehabilitering

Etter den akutte fasen og eventuell immobilisering er fysioterapi en hjørnestein i rehabiliteringen. Målet er å gjenopprette full funksjon, styrke og bevegelighet i den skadede armen.

• Bevegelsestrening: Gradvis start med forsiktige bevegelsesøvelser for å unngå stivhet i leddene. Fysioterapeuten vil veilede deg gjennom øvelser som øker bevegelsesomfanget.
• Styrketrening: Etter hvert som smerten avtar og bevegelsesomfanget bedres, vil styrketrening implementeres. Dette inkluderer spesifikke øvelser for muskler rundt skulder, albue og håndledd. Hensikten er å bygge opp styrken som er tapt under skaden og immobiliseringen, og forhindre fremtidige skader. Tenk på det som å bygge opp igjen et nedbrutt fundament, stein for stein.
• Koordinasjon og balanse: For komplekse bevegelsesmønstre, som de som kreves i håndbak, er koordinasjon og propriosepsjon (kroppens evne til å oppfatte sin egen posisjon og bevegelse) også viktig. Øvelser for å forbedre dette kan inkluderes.
• Tilpassing av aktivitet: Fysioterapeuten vil også gi råd om hvordan du gradvis kan vende tilbake til daglige aktiviteter og sport, med vekt på trygg teknikk og belastningsstyring.

Fysioterapeuten er den primære fagpersonen som leder rehabiliteringen og veiledningen gjennom fysioterapiøvelser. De kan også samarbeide tett med manuellerapisk fysioterapeuter som kan bruke spesifikke teknikker for leddmobilisering og bløtvevsbehandling.

Kirurgisk Behandling

I tilfeller der konservativ behandling ikke er tilstrekkelig, eller ved alvorlige skader som dislokerte brudd eller fullstendige leddbåndrupturer, kan kirurgisk inngrep være nødvendig. Kirurgisk behandling har som mål å gjenopprette anatomi og stabilitet.

Bruddoperasjoner

• Åpen reposisjon og intern fiksasjon (ORIF): Ved dislokerte overarmsbrudd er ORIF ofte den foretrukne metoden. Kirurgen gjør et snitt for å eksponere bruddstedet, reposisjonerer (setter bruddendene riktig på plass) og fikserer beinet med plater, skruer eller en intramedullær nagle. Dette er som å sette sammen et knust porselensfat med sterk lim og klemmer for å holde det stabilt mens limet tørker.
• Ekstern fiksasjon: I sjeldne tilfeller, spesielt ved store bløtdelsskader eller infeksjonsrisiko, kan ekstern fiksasjon brukes. Her festes pinner gjennom huden og inn i beinet, og disse festes til en ramme utenfor kroppen for å stabilisere bruddet.

Leddbåndreparasjon og Rekonstruksjon

• Suturering: Ved ferske leddbåndrupturer kan det noen ganger være tilstrekkelig å sy leddbåndet sammen igjen.
• Rekonstruksjon: Ved eldre, mer komplekse defekter eller når leddbåndet er alvorlig skadet og ikke kan sys direkte, kan en rekonstruksjon være nødvendig. Dette innebærer å bruke en sene fra en annen del av kroppen (autograft) eller fra en donor (allograft) for å erstatte det skadede leddbåndet. Dette er som å erstatte et slitt tau med et nytt og sterkere tau.

Hovedpersonen for kirurgisk behandling er ortopedisk kirurg, som er spesialist på muskel- og skjelettskader. De vil vurdere skaden, diskutere fordeler og ulemper ved kirurgi, og utføre selve operasjonen.

Supplerende og Alternative Behandlinger

I tillegg til de konvensjonelle behandlingsmetodene finnes det en rekke supplerende og komplementære tilnærminger som kan bidra til smertelindring og bedring, selv om vitenskapelig evidens for alle er varierende.

Manuell Terapi og Kiropraktikk

• Manuell Terapi: Utøves av spesialisert fysioterapeuter med mastergrad i manuell terapi og fokuserer på diagnostikk og behandling av muskel- og skjelettlidelser ved hjelp av spesifikke manuelle teknikker. Dette kan inkludere mobilisering og manipulasjon av ledd, samt bløtvevsbehandlinger for å forbedre funksjon og redusere smerte.
• Kiropraktikk: Kiropraktorer fokuserer på diagnosen, behandlingen og forebygging av mekaniske forstyrrelser i muskel- og skjelettsystemet, spesielt ryggraden. Selv om håndbakskader primært er i armen, kan en kiropraktor vurdere hvordan skåringens dynamikk og kompensasjonsmønstre i rygg og nakke kan påvirke rehabiliteringen. De utfører justeringer (manipulasjon) av ledd for å gjenopprette normal funksjon.

Akupunktur

• Akupunktur: En tradisjonell kinesisk behandlingsmetode der tynne nåler settes inn i spesifikke punkter på kroppen. Akupunktur kan brukes for smertelindring og for å redusere betennelse, enten som en frittstående behandling eller som et supplement til andre behandlingsformer. Denne behandlingen kan gis av leger med akupunkturkompetanse, fysioterapeuter med videreutdanning i akupunktur eller av autoriserte akupunktører.

Ergonomi og Forebyggende Tiltak

Etter en skade, spesielt for de som ønsker å vende tilbake til håndbak eller lignende aktiviteter, er det viktig å vurdere ergonomi og forebyggende tiltak for å redusere risikoen for re-skade.

• Teknikkanalyse: En sportsfysioterapeut eller kvalifisert trener kan analysere håndbakteknikken for å identifisere potensielt skadelige bevegelsesmønstre og korrigere disse. Dårlig teknikk er som en usynlig sprekk i grunnmuren som kan føre til kollaps over tid.
• Gradvis progresjon: Tilbakevending til aktivitet bør skje gradvis og under veiledning. Det er viktig å lytte til kroppen og unngå å presse for hardt for tidlig.
• Oppvarming og nedkjøling: Grundig oppvarming før trening og nedkjøling etter trening er essensielt for å forberede musklene og leddene for belastning.
• Ernæring og hvile: Et balansert kosthold og tilstrekkelig hvile bidrar til kroppens evne til å helbrede og reparere vev.

Fagpersoner som er relevante her inkluderer fysioterapeuter, idrettsfysiologer og dyktige trenere med kunnskap om skadeforebygging innen håndbak eller lignende styrkesporter.

Behandlingsforløpets Håndtering og Koordinering

Et vellykket behandlingsforløp for håndbakskader krever ofte en tverrfaglig tilnærming, der ulike fagpersoner samarbeider for å optimalisere pasientens restitusjon.

Tverrfaglig Samarbeid

• Fastlegen er ofte den første kontaktpersonen og har en koordinerende rolle, ved å henvise til spesialister og følge opp pasientens generelle helse.
• Ortopeden er spesialisten som diagnostiserer og behandler brudd og alvorlige leddskader, enten konservativt eller kirurgisk. De har også ansvar for den medisinske oppfølgingen etter kirurgi.
• Fysioterapeuten er sentral i rehabiliteringen og jobber tett med pasienten for å gjenopprette funksjon og styrke. De kommuniserer ofte med ortopeden for å sikre at rehabiliteringen er i tråd med den medisinske behandlingen.
• Andre fagpersoner som ergoterapeuter (ved behov for tilpasning av daglige aktiviteter), radiologer (for billeddiagnostikk), og i noen tilfeller psykologer (for å håndtere stress eller angst knyttet til skaden og rehabiliteringen) kan også være del av teamet.

Tenk på dette som et orkester der hver musiker (behandler) spiller sin del under ledelse av en dirigent (fastlegen eller ortopeden) for å skape en harmonisk restitusjonsreise.

Pasientens Rolle

Pasientens aktive deltakelse er avgjørende for et vellykket utfall. Dette inkluderer å følge behandlingsplanen, utføre anbefalte øvelser, rapportere endringer i symptomer og ha en positiv, men realistisk, innstilling til rehabiliteringsprosessen.

Ved en håndbakskade er det en rekke veier man kan ta, avhengig av skadens art og omfang. Fra akutt smertelindring og immobilisering, via målrettet fysioterapi, til eventuell kirurgisk intervensjon, er målet alltid å gjenopprette funksjon og livskvalitet. Valg av behandling og de involverte behandlerne vil tilpasses den enkeltes behov og skader. Denne artikkelen er ment som en veileder i landskapet av behandlingsmuligheter og fagpersoner, og gir et innblikk i de ulike stegene på veien tilbake fra en håndbakskade.