Bekkenbunnsskade behandling

Bekkenbunnsskade kan være en utfordrende tilstand som påvirker mange, og det er viktig å vite at det finnes flere behandlingsmuligheter og faglige ressurser tilgjengelig i Norge. Denne artikkelen gir en oversikt over vanlige behandlings tilnærminger og hvilke fagpersoner som vanligvis tilbyr disse for bekkenbunnsskader. Målet er å gi deg en forståelse av landskapet av behandling, ikke å gi personlige råd eller konklusjoner om hva som er «best» for din situasjon.

Bekkenbunnen er som et nett av muskler og bindevev som sitter nederst i bekkenet. Tenk på det som et støttende gulv inne i bekkenet, som holder organene (blære, tarm, livmor/prostata) på plass og spiller en kritisk rolle i kontroll av urinering og avføring. En skade her kan være som å få en sprekk i dette fundamentale gulvet – det kan påvirke stabilitet, funksjon og gi ubehag. Skadene kan oppstå av ulike årsaker, inkludert fødsel, kirurgi, langvarig press eller traume. Symptomene kan variere fra inkontinens (urin eller avføring) til smerter i bekkenområdet, og påvirke livskvaliteten betydelig.

Vanlige Årsaker til Bekkenbunnsskade

• Fødsel: Vaginal fødsel, spesielt med bruk av tang eller ved store barn, kan strekke og skade bekkenbunnsmuskulaturen og tilhørende nerver. Keisersnitt kan også påvirke bekkenbunnen indirekte.
• Kirurgi: Operasjoner i bekkenområdet, som prostatakirurgi eller gynekologiske inngrep, kan potensielt skade nerve- og muskelstrukturer i bekkenbunnen.
• Kronisk press: Tilstander som fører til langvarig økt trykk i magen, slik som kronisk hoste (ved KOLS) eller tung løfting, kan over tid svekke bekkenbunnen.
• Alder og hormonelle endringer: Aldringsprosessen og overgangsalderen kan føre til en naturlig svekkelse av muskulaturen, inkludert bekkenbunnen, grunnet reduserte østrogennivåer.
• Traume: Direkte skade mot bekkenområdet kan også føre til bekkenbunnsskader.

Symptomer å Være Oppmerksom på

• Urininkontinens: Lekkasje av urin, enten ved anstrengelse (hoste, nysing, løfting), overaktiv blære (plutselig og sterk trang) eller som følge av manglende evne til å tømme blæren fullstendig.
• Avføringsinkontinens: Manglende kontroll over avføring eller luft.
• Bekken- eller underlivssmerter: Smerter som kan være lokaliserte eller mer diffuse i bekkenregionen, inkludert skjede, endetarm, eller mellomlivet.
• Tyngdefølelse eller fremfall: Følelse av at organer faller ned i bekkenet.
• Smerter ved samleie (dyspareuni).

Behandlingsprinsipper: Gjenoppretting og Støtte

Behandlingen for bekkenbunnsskade er ofte individualisert og avhenger av årsaken, alvorlighetsgraden og de spesifikke symptomene. Generelt sett er målet å gjenopprette funksjon, redusere smerte, og forbedre livskvaliteten. Tilnærmingen kan være konservativ, det vil si uten kirurgi, eller i enkelte tilfeller kirurgisk.

Konservative Behandlinger: Byggesteinene for Rehabilitering

Konservativ behandling legger ofte vekt på å gjenoppbygge styrke, forbedre kontroll og redusere symptomer. Dette kan være en langvarig prosess, men ofte svært effektiv.

Bekkenbunnsøvelser (Kegel-øvelser)

Dette er kanskje den mest kjente formen for konservativ behandling. Øvelsene går ut på å bevisst trekke sammen og slappe av i musklene i bekkenbunnen.

• Hvordan det utføres: Øvelsene innebærer identifisering av de riktige musklene – ofte beskrevet som å forsøke å stoppe urinstrømmen eller trekke endetarmen oppover. Når musklene er identifisert, trenes de gjennom gjentatte sammentrekninger og avspenninger, varierende i styrke, varighet og antall repetisjoner. Det er viktig å skille mellom bekkenbunnsmusklene og musklene i magen eller setet, da disse ikke skal aktiveres under øvelsene. Konsistens er nøkkelen til suksess.
• Hvorfor det hjelper: Ved å styrke og forbedre kontrollen over bekkenbunnsmuskulaturen, kan man bedre støtte organene og forbedre lukkemuskelkontrollen, noe som reduserer urin- og avføringslekkasje.

Blæretrening

Blæretrening er en strategi som benyttes for å normalisere vannlatingen, spesielt ved overaktiv blære og urgeinkontinens. Det handler om å gradvis øke tiden mellom toalettbesøk.

• Hvordan det utføres: Dette innebærer ofte en planlegging av toalettbesøk med stadig lengre intervaller. Det kan innebære å holde igjen vannlatingen i korte perioder når trangen melder seg, ved hjelp av teknikker som bekkenbunnsøvelser, for deretter å gradvis utvide disse intervallene. Målet er å «omprogrammere» blæren til å holde mer urin og respondere mindre følsomt på signaler om trang. En blæredagbok, hvor man registrerer væskeinntak, toalettbesøk og eventuelle lekkasjer, er et vanlig verktøy for å kartlegge mønstre og følge progresjon.
• Hvorfor det hjelper: Blæretrening kan redusere hyppigheten av plutselige og sterke vannlatingstranger, samt redusere antall ufrivillige lekkasjer, ved å gi blæren mulighet til å strekke seg og ta opp større volum.

Medisinsk Behandling

I noen tilfeller kan medisiner være en del av behandlingsplanen, særlig for å håndtere symptomer relatert til blærefunksjon.

• Hvordan det utføres: Legen kan forskrive medisiner som for eksempel antikolinergika for å dempe overaktiv blære, eller andre legemidler som kan påvirke blæremuskelen eller nerve signalene til blæren. Dosering og valg av medisin tilpasses den enkeltes behov og respons.
• Hvorfor det hjelper: Medisinene kan bidra til å redusere muskelspenninger i blæren, øke blærens kapasitet, eller forbedre lukkefunksjonen, og dermed lindre symptomer som hyppig vannlating og inkontinens.

Rådgivning og Atferdsendring

Livsstilsendringer og atferdsrådgivning spiller en viktig rolle. Dette kan innebære å justere kosthold, væskeinntak, eller rutiner for å bedre håndtere bekkenbunnsplager.

• Hvordan det utføres: Dette kan omfatte veiledning om riktig kosthold for å unngå forstoppelse (som kan legge ytterligere press på bekkenbunnen), råd om væskeinntak (hvor mye, når og hva slags væske), samt tips for å unngå anstrengelse som forverrer tilstanden. Det kan også innebære stressmestringsteknikker hvis stress påvirker symptombildet.
• Hvorfor det hjelper: Ved å gjøre bevisste endringer i dagligdagse vaner, kan man redusere belastningen på bekkenbunnen og forbedre kroppens generelle funksjon, noe som indirekte kan lindre plager.

Fysioterapi for Bekkenbunnsskade: En Nøkkelrolle

Fysioterapeuter, spesielt de med spesialisering innen kvinnehelse eller urologisk/gynokologisk fysioterapi, er sentrale aktører i behandlingen av bekkenbunnsskade. De tilbyr en skreddersydd tilnærming basert på grundig kartlegging.

Spesialisert Fysioterapi – Hvordan Det Utføres

• Grundig kartlegging: Fysioterapeuten vil starte med en detaljert samtale om dine symptomer, din sykehistorie, livsstil og eventuelle behandlinger du har prøvd. Dette kartleggingsarbeidet er som å kartlegge et terreng før man bygger – det gir grunnlaget for videre behandling.
• Undersøkelse: Undersøkelsen kan inkludere vurdering av holdning, rygg- og bekkenbevegelighet, magemuskulatur og funksjon av bekkenbunnsmuskulaturen. En intern undersøkelse av bekkenbunnsmuskulaturen kan utføres for å vurdere muskelstyrke, utholdenhet, koordinasjon og tilstedeværelse av smerte eller spenninger. Denne undersøkelsen gjøres med samtykke, og hensikten er å få et nøyaktig bilde av den aktuelle muskulaturen.
• Individuelt tilpasset treningsprogram: Basert på funnene fra undersøkelsen, vil fysioterapeuten utarbeide et personlig tilpasset treningsprogram. Dette programmet kan omfatte spesifikke bekkenbunnsøvelser, men også øvelser for kjernemuskulatur, rygg og hofter for å forbedre den generelle stabiliteten og funksjonen. Fokus kan ligge på å lære korrekt aktivering, styrke, utholdenhet, eller avslapning av muskulaturen.
• Manuelt arbeid: I noen tilfeller kan fysioterapeuten benytte manuelle teknikker for å adressere muskelspenninger, smerte eller nedsatt bevegelse i bekken, rygg eller hofter. Dette kan inkludere massasje, tøyning eller spesifikke mobiliseringsteknikker.
• Veiledning og rådgivning: Fysioterapeuten vil gi deg grundig veiledning om hvordan du utfører øvelsene korrekt, hvordan du integrerer øvelsene i hverdagen, og råd om atferdsendringer som kan bidra til bedring.

Hvilken Autorisasjon Kreves?

I Norge er tittelen «fysioterapeut» beskyttet og krever autorisasjon fra Helsepersonellregisteret (HPR). For å jobbe med bekkenbunnsplager, har mange fysioterapeuter videreutdannet seg innenfor spesialiseringer som kvinnehelse, urologisk fysioterapi eller bekkenbunnsrehabilitering. Du kan spørre om behandlerens kompetanse og spesialisering.

Kirurgiske Behandlinger: Når Andre Tiltak Ikke Er Tilstrekkelig

Kirurgi vurderes når konservative og medisinske behandlinger ikke har gitt tilfredsstillende resultater, eller i tilfeller der skaden er alvorlig og strukturell.

Typer Kirurgiske Inngrep

• Slyngeoperasjoner: Disse inngrepene benyttes primært for å behandle stressinkontinens hos kvinner. Ved hjelp av et syntetisk bånd (slynge) støttes urinrøret eller blærehalsen for å hindre lekkasje ved anstrengelse.
• Bændelplastikk: Ligner på slyngemetoden, men kan involvere bruk av eget vev eller andre syntetiske materialer for å støtte urinrøret.
• Fremfallskirurgi: Ved organprolaps (fremfall) kan kirurgi være nødvendig for å gjenopprette organenes normale posisjon. Dette kan innebære å feste organene til bekkenveggen eller bruke syntetiske nett for ekstra støtte.
• Nerverehabilitering ved skade: I sjeldne tilfeller der det foreligger påvist alvorlig nerveskade som påvirker bekkenbunnen, kan kirurgiske inngrep rettes mot å reparere eller avlaste nerver.

Hvor Utføres Kirurgi?

Kirurgiske inngrep for bekkenbunnsskade utføres som regel ved offentlige sykehusavdelinger som er spesialisert innen urologi, gynekologi eller generell kirurgi. Privatklinikker kan også tilby visse typer kirurgi.

Hvilken Autorisasjon Kreves?

Kirurgiske inngrep utføres av leger med spesialisering innen relevante felt som urologi, gynekologi eller kirurgi. Disse legene har gjennomgått lang medisinsk utdanning og spesialisering.

Andre Faglige Aktører og Støttefunksjoner

I tillegg til fysioterapeuter og leger, finnes det andre fagpersoner og tilbud som kan være relevante for personer med bekkenbunnsskade.

Leger Spesialisert innen Relevante Felt

• Urologer: Leger som spesialiserer seg på sykdommer og lidelser i urinveiene hos både menn og kvinner, samt mannlige reproduktive organer. De er sentrale i diagnostisering og behandling av urininkontinens og blærefunksjonsforstyrrelser.
• Gynekologer: Leger som spesialiserer seg på kvinners reproduktive helse. De kan diagnostisere og behandle tilstander som organprolaps i bekkenet, smerter ved samleie og inkontinens knyttet til kvinners anatomi.
• Gastroenterologer: Leger som spesialiserer seg på fordøyelsessystemet. De kan være involvert i utredning og behandling av avføringsinkontinens og andre tarmrelaterte plager som kan påvirke bekkenbunnen.
• Generelle leger (Fastlegen): Din fastlege er ofte det første kontaktpunktet og kan henvise deg videre til spesialister og fysioterapeuter. De kan også gi generell veiledning og enklere behandling for enkelte bekkenbunnsrelaterte symptomer.

Ergoterapeuter

Selv om ikke like direkte involvert som fysioterapeuter i trening av selve bekkenbunnsmuskulaturen, kan ergoterapeuter være nyttige for å hjelpe deg med å tilpasse hverdagen og finne løsninger for å minimere symptomer og forbedre funksjon.

• Hvordan de hjelper: Ergoterapeuter kan gi råd om hjelpemidler (f.eks. spesielle puter, toalettforhøyere), tilpasse hjemmemiljøet for å forenkle daglige gjøremål, og veilede deg i strategier for å håndtere tretthet eller smerte som kan følge med bekkenbunnsskade. De jobber med å optimalisere din evne til å delta i hverdagsaktiviteter.
• Hvilken autorisasjon kreves: Tittelen «ergoterapeut» er beskyttet og krever autorisasjon fra Helsepersonellregisteret (HPR).

Psykologer og Sexologer

Bekkenbunnsskader kan ha en betydelig psykologisk og emosjonell innvirkning, og kan føre til utfordringer i intime relasjoner.

• Hvordan de hjelper: En psykolog kan hjelpe deg med å håndtere følelser som angst, depresjon eller lav selvfølelse som følge av tilstanden. En sexolog kan bistå med å håndtere seksuelle utfordringer, smerter ved samleie, og forbedre intimitet og parforhold.
• Hvilken autorisasjon kreves: Tittelen «psykolog» er beskyttet og krever autorisasjon fra Helsepersonellregisteret (HPR). Sexologer har ikke en beskyttet tittel i Norge, men praksis innen sexologi er ofte basert på videreutdanning og spesialisering.

Veien Videre – Hvor Finner Du Hjelp?

Når du opplever symptomer på bekkenbunnsskade, er det viktig å søke profesjonell hjelp. Veien videre starter ofte hos din fastlege. Fastlegen kan hjelpe deg med å kartlegge symptomene dine, utelukke andre årsaker og henvise deg videre til riktig spesialist eller behandler.

• Helsedirektoratet og Pasienthåndboken: Disse ressursene gir generell helseinformasjon.
• Sykehusenes nettsider: Informasjon om spesialisert behandling og henvisningsprosedyrer finnes ofte på nettsidene til lokale sykehus.
• Fysioterapeutforeningen: Kan gi veiledning om hvordan du finner en fysioterapeut med spesialisering innen bekkenbunn.

Generelt sett er det et godt nettverk av fagpersoner i Norge som kan tilby hjelp for bekkenbunnsskader. Ved å forstå behandlingsalternativene og hvilke fagfolk som er involvert, kan du ta mer informerte skritt mot bedring.